Debatt dag rune olsen og oddrun samdal

Koronaåret 2020: - Nye studenter vil bli prioritert

Studentene vil ved studiestart bli møtt med sperrebånd og antibac. De vil også bli møtt med dedikerte ansatte som gjør sitt beste for at studentene skal finne seg til rette faglig og sosialt. Undervisningen vil, så langt det er mulig, foregå på campus.

Oddrun Samdal og Dag Rune Olsen skriver at de nye studentene vil bli prioritert når universiteter og høgskoler gjennomfører studiestart.
Oddrun Samdal og Dag Rune Olsen skriver at de nye studentene vil bli prioritert når universiteter og høgskoler gjennomfører studiestart.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da Covid-19 kom til Norge i mars, sto 58.479 studieplasser klare i søknadsportalen til Samordna opptak. Studentene kunne velge mellom hele 1303 studier ved landets 27 høgskoler og universiteter. I tillegg kom private tilbud. Innen søknadsfristen til Samordna opptak gikk ut 15. april, hadde mange menneskers fremtidsplaner blitt kastet om på. Koronakrisen ledet mange av søkerne mot utdanninger som tradisjonelt har ført til trygge jobber. Det var også en tydelig økning i søknad til utdanning som kan bidra til å løse samfunnsutfordringer.

I en leder i DN 26.07.20 uttrykkes bekymring for at det store kullet nye studenter, som om noen knappe uker starter en utdanning på landets læresteder, skal få en røff studiestart i møtet med det DN omtaler som «digitale nødløsninger». Institusjonene i universitets- og høgskolesektoren deler DNs omsorg for de nye studentene. Hvordan de opplever sitt første semester – faglig og sosialt – er for mange avgjørende for om de fortsetter på utdanningen sin eller ikke. Nøkkelen til fullføring ligger i studiestarten. Dette er kjent kunnskap. Hvert år settes et stort apparat i gang for å hjelpe de nye studentene med å mestre overgangen til studenttilværelsen. Dette året blir intet unntak.

12. mars ble vi slynget ut i en disruptiv fase – en fase som i likhet med koronaepidemien ikke kan sies å være avsluttet. I løpet av noen hektiske dager i mars ble heldigitale undervisningstilbud og eksamensløsninger etablert for nær 300.000 studenter. Slik kunne flertallet av studentene følge den planlagte studieprogresjonen på tross av inngripende tiltak. Kunne noen være fullt forberedt på dette? Neppe. Var det en situasjon som krevde nødløsninger? Utvilsomt.

For mange har læringskurven vært bratt. Som universitetsledere har vi vært vitne til en enorm dedikasjon blant de ansatte i sektoren til å gi studentene den beste mulige undervisningen under de rådende omstendighetene. Ved en rekke læresteder var infrastrukturen for digital undervisning og eksamen alt på plass. Koronakrisen ble dermed en forsering av en digitaliseringsprosess institusjonen alt var i gang med. Andre har hatt en lengre vei å gå.

Sektorens hamskifte kan ikke sies å være fullført - til det er det for omfattende. Som store kunnskapsinstitusjoner vil vi trenge den kommende tiden på å evaluere og lære av erfaringene fra våren med korona. Eller som rektor ved Høgskolen i Østfold uttaler til Khrono: «Jeg tror vi må finne en balanse mellom evangelisme og luddisme, mellom overdrevet iver for og skepsis mot digitalisering».

Det vi alt vet, er at digital undervisning har potensial i seg til å være noe annet enn en direkteoverført forelesing i Zoom. Hensynet til studentenes læring bør legges til grunn når digital undervisning planlegges. Vi har en fungerende infrastruktur, vi har stor omstillingsvilje og læringskvalitet vektlegges. Dermed er vi rimelig trygge på at de viktigste kriteriene for endring med kvalitet er på plass.

Andreas Trohjell, leder av NSO, har tatt til orde for at økt bruk av digital undervisning kan forsterke utenforskap, ensomhet og psykiske vansker hos studentene. Dette er en bekymring vi som universitetsledere ofte har kjent på under nedstengningen, særlig knyttet til at mange studenter velger å delta i undervisning bak svarte skjermer. Vi er lettet over at smittesituasjonen nå er på et slikt nivå at de strengeste tiltakene er opphevet og studentene i større grad kan møtes fysisk og få en naturlig samhandling i læringsarbeidet. Lærestedene har kunnet ta noen store steg i retning normalhverdagen.

Høsten 2020 vil på mange måter bli et hybridsemester, og et semester som vil kreve mye av både studenter og tilsatte. I sektoren er det enighet om at nye studenter skal bli prioritert. Undervisningen vil, så langt det er mulig, foregå på campus. Smittevernregimet må vi forholde oss til, når det rigges for en studiestart hvor studentene i størst mulig grad skal kunne møte hverandre fysisk. Det er fortsatt begrensninger på antall personer som kan være til stede i en forsamling, og krav til avstand mellom studentene. Derfor vil mange måtte forholde seg til ulike former for rulleringsordninger, der en gruppe får undervisning på campus, mens en annen gruppe følger den samme undervisningen hjemmefra. Ved flere av landets læresteder har undervisningsrom fått utstyr som gjør at studenter som er i karantene eller i risikosonen skal kunne følge undervisning hjemmefra.

Om noen uker kommer de nye studentene til studiestedene sine. De skal bli kjent med campus, med studieprogrammet og med hverandre. Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet uttrykker overfor NRK bekymring for at fadderuken kan føre til lokale korona-utbrudd. Vi arbeider for å forebygge at dette skjer. Fadderuken vil nødvendigvis bli begrenset av kohort-regler og sperrebånd. De nye studentene vil bli tatt imot av smittevernvakter med antibac. Men de vil også møte faddere, undervisere og administrativt ansatte som setter alle kluter til for at de nye studentene skal få en god og trygg start på studietiden og med høy faglig kvalitet i undervisningen.