Nybø vil ikke mene noe om UD-rapporten om Kina-sentrene

Publisert
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil ikke sette seg til doms over beskrivelsen av Konfucius-instituttene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) vil ikke sette seg til doms over beskrivelsen av Konfucius-instituttene. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Kina-samarbeid. Ministeren for forskning og høyere utdanning ber norske institusjoner selv vurdere hva som er riktig når Kina foreslår flere omstridte Konfucius-institutter på norske campuser.

Statsråd Iselin Nybø ønsker ikke å kommentere det norske Utenriksdepartementets rapport om det omstridte kinesiske samarbeid om de såkalte Konfucius-sentrene som finnes på flere hundre universiteter og høgskoler verden over - også ett i Norge.

— Jeg kjenner til rapporten. Min vurdering av dette er at her må den enkelte institusjon vurdere i sitt enkelttilfelle, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til Khrono.

Rapporten er et fem sider langt dokument som gikk ut fra norsk Utenriksdepartementet i desember 2017. Den ble sendt til alle landets universiteter og høgskoler midt under Kunnskapsdepartementets forberedelse til den store delegasjonsreisen hvor Nybø var reiseleder for en offisiell delegasjon med blant annet de fleste rektorene på landets høyere utdanningsinstitusjoner. Nærmere 250 deltakere fra kunnskapsnorge deltok. Konfuscius-institutter var ikke tema på Nybøs samtaler med kinsesiske utdanningsmyndigheter.

Beskrevet som propagandaverktøy

Holdningen min er at dette er opp til institusjonene selv å vurdere.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdannings-minister (V)

Med tittelen «Konfucius-institutter – et redskap i Kinas myke maktutøvelse» beskriver rapporten instituttene som utposter for kinesiske myndigheter ved internasjonale universiteter. Blant annet står det å lese at vertskapsinstitusjoner ikke har noen innflytelse over pensum, undervisningsmateriell eller ansettelser av kinesisk personale.

Flere norske institusjoner har nylig mottatt konkrete forespørsler fra kinesiske partnere om muligheten for opprettelsen av slike sentre, men har takket nei.

Khrono har tidligere omtalt at rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen, som, sammen med Høgskulen på Vestlandet (HVL), samarbeider om det eneste eksisterende Konfucius-senteret i Norge, reagerer på tonen og konklusjonene i rapporten, og mener den bygger på faktafeil.

Han forteller selv om et uproblematisk Kina-samarbeid via senteret i Bergen, som driver med språkopplæring sammen med Beijing Sport University.

På hjemmesiden til Konfutse-instituttet i Bergen heter det blant annet at «Instituttet har som formål å øke kompetansenivået om Kina og dets språk og kultur her i Norge.»

Nybø ber institusjoner vurdere selv

Overfor Khrono ber Iselin Nybø altså institusjoner som får forespørsel om opprettelse av slike samarbeidsinstitutter med kinesiske universiteter, om selv å vurdere hva som blir riktig å gjøre.

— Jeg har stor tiltro til at våre universiteter og høgskoler legger våre akademiske verdier til grunn i alle avtaler de inngår, utdyper Nybø.

— Så du har ikke en definert holdning til UDs beskrivelse av instituttene?

— Holdningen min er at dette er opp til institusjonene selv å vurdere, og jeg legger til grunn at de tar alt med i betraktning, også rapporten fra UD.

Når Aasen og USN sender åtte deltakere selv, har de jo valgt å bli med oss selv om de kunne reist både før og etter i stedet.

Ble Konfucius-instituttene et tema for deg på turen i Kina?

— Nei, for meg handlet det mest om samarbeid på mer overordnet nivå.

Les også: Journalist fikk ikke delta på Nybøs Kina-reise

Opplevde åpenhet i Kina

Nybø forteller derimot at akademisk frihet flere ganger ble tema i møte med kinesiske politikere da hun ledet kunnskapssektorens store delegasjonsbesøk som gikk til Kina i april.

— Absolutt. Akademisk frihet, menneskerettigheter og likestilling var temaer jeg tok opp, og jeg opplever kineserne som åpne for dialog. Når vi tok det opp, kunne vi snakke åpent om ting som var viktige for oss, og vi følte oss hørt.

Til Aftenposten, før avreise, sa Nybø at formålet med turen ikke primært var å ta opp akademisk frihet, men styrke samarbeidet mellom Kina og Norge på utdannings- og forskningsfronten.

Studentene tatt av programmet

Studentene som deltok på turen, leder Mats Beldo i Norsk studentorganisasjon, hadde på forhånd varslet at de ville ta opp spørsmålet om akademisk frihet, og ønsket kinesiske studenter med i «den globale studentstemmen». Men studentstemmene ble tatt av programmet på kort varsel, etter sigende fordi man ikke fant noen kinesiske studenter som kunne representere Kina i programmet.

Les også: UiO-forsker nektet visum til Kina

Om kritikken mot offisielle delegasjonsbesøk til land som Kina fra Petter Aasen, rektor for Universitetet i Sørøst-Norge, sier Nybø:

— Aasen var jo ikke med på den turen, men institusjonen var representert med åtte stykker, så institusjonen ser jo verdien av samarbeid med Kina selv om kanskje ikke rektor gjør det. Men hver enkelt må jo vurdere sitt utbytte, og jeg har stor respekt for at en rektor sier at han ikke finner en verdi i reisen som forsvarer at han deltar.

Planlegger ny delegasjon

Delegasjonsbesøket ble for øvrig et av de største norske noensinne, med rundt 220 deltakere.

— Det at så mange ønsket å bli med, tar jeg som et tegn på at de fant det nyttig med en politisk døråpner. Når Aasen og USN sender åtte deltakere selv, har de jo valgt å bli med oss selv om de kunne reist både før og etter i stedet, sier statsråden.

Det planlegges for tiden en ny delegasjonsreise fra kunnskapssektoren i slutten av oktober, denne gangen til Sør-Afrika. Nybø setter reisen i sammenheng med en kommende ny stortingsmelding om mobilitet for studenter.

— Utdanningssamarbeid er viktig, uavhengig av regimer. For regjeringen er det viktig og et poeng i seg selv at vi har studenter som reiser til utlandet for å studere, det gir en annen kompetanse og opplevelse enn å ha hele løpet sitt i Norge.

Fakta

Konfucius-instituttene

  • Kinesiske kultursentre som opprettes som samarbeid mellom Hanban (utdanningsdepartementet), en kinesisk institusjon og en vertskapsinstitusjon.
  • Opprettet ved flere hundre universiteter verden rundt siden 2004.
  • Norge har ett senter, i Bergen, som samarbeid mellom UiB, HVL og Beijing Sport University.
  • Det norske senteret har ifølge egne nettsider som mål å «øke kompetansenivået om Kina og dets språk og kultur her i Norge.»
  • Har vært gjenstand for kontroverser siden opprettelsene startet, blant annet med bekymring for påvirkningen på vertskapsinstitusjonenes akademiske frihet.