Curt Rice ønsker velkommen til 31 sykepleiere fra land utenfor EU/EØS til kompletterende utdanning for sykepleiere, Foto: Runhild Heggem
Curt Rice ønsker velkommen til 31 sykepleiere fra land utenfor EU/EØS til kompletterende utdanning for sykepleiere, Foto: Runhild Heggem

Still rimelige krav til sykepleiere med utdanning fra utlandet!

Sykepleie. Norge trenger flere sykepleiere, men Helsedirektoratet har blitt et hinder.

Publisert   Sist oppdatert

Marco er utdannet sykepleier fra Filippinene. I syv år har han bodd i Norge og jobbet som helsefagarbeider i primærhelsetjenesten. Han vil praktisere sykepleieryrket sitt i Norge, og må da oppfylle en rekke krav for å få autorisasjon fra Helsedirektoratet. I tillegg til å få utdanningen vurdert som jevngod med norsk sykepleierutdanning, må han ha kurs i nasjonale fag og legemiddelhåndtering, og bestå språkprøve og fagprøve. De som er utdannet utenfor EU/EØS, får vanligvis ikke utdanningen sin vurdert som jevngod.

Vi må ikke slå beina under en god ordning med unødvendig og urettferdig byråkrati.
Curt Rice, Marthe Kristin Nereng og Monica Voldsund

Etter flere år med kurs, ekstra praksis, søknader, avslag og stadig nye krav, anbefalte Helsedirektoratet i 2017 Marco å søke opptak til kompletterende utdanning for sykepleiere (SKOMP). Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og er utformet spesielt for å gi sykepleiere utdannet utenfor EU og EØS tilleggsutdanningen de trenger for å oppfylle kravene til autorisasjon slik at helsevesenet får den kompetansen som trengs.

Marco gjennomførte det ettårige kompletterende fulltidsstudiet, og var ferdig våren 2018. Han hadde da vært halve tiden i praksis, fått undervisning i blant annet nasjonale fag, legemiddelhåndtering og norsk fagspråk, og skrevet en avsluttende bacheloroppgave på samme måte som de norske sykepleiestudentene. Alt dette på toppen av bachelorgraden han allerede har fra hjemlandet. Alt skulle ligge til rette for å bli autorisert.

I stedet får han og medstudentene beskjed om at de i tillegg må bestå en nasjonal fagprøve i medisinske og naturvitenskapelige emner. Fagprøven er både teoretisk og praktisk, har begrenset antall plasser og koster 9000 kroner.

Vi er svært fornøyde med det kompletterende utdanningstilbudet – helt frem til kravet om den nasjonale prøven. Det finnes ingen faglig grunn til at Marco og medstudentene må ta denne testen. Kravet er urimelig og urettferdig, og hindrer dem i å komme seg ut i arbeidslivet.

Det er flere grunner til dette: Først og fremst fordi kandidatene allerede er grundig testet i medisinske og naturvitenskapelige emner gjennom året med kompletterende utdanning og utdanningen i hjemlandet. Utdanningen vi tilbyr er utviklet i tett samarbeid med departementet og Helsedirektoratet. Studentene får den samme kompetansen som de med norsk bachelor i sykepleie. Det er ikke grunnlag for forskjellsbehandling. En ekstra eksamen er unødvendig.

For det andre gis denne fagprøven kun to ganger i året, og har færre plasser enn det er studenter som ønsker å ta den. Det kan forsinke autorisasjonsprosessen med ytterligere 4-6 måneder for personer som allerede har vært gjennom mange runder i byråkratiet.

For det tredje er det dyrt å ta prøven, noe vi mener utfordrer det viktige gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.

Vi mener derfor at Helsedirektoratet må fjerne kravet om denne eksamenen. Kandidater med kompletterende sykepleieutdanning har den samme kompetansen som bachelorkandidatene, og må få samme behandling.

I høst startet et nytt kull på kompletterende sykepleieutdanning, med 31 studenter fra Filippinene, Etiopia, Eritrea, Serbia og Nepal. De er, som Marco, dyktige og sterkt motiverte studenter. Mange har allerede lang erfaring som sykepleiere, og flere har spesialisering i tillegg til bachelorgraden fra hjemlandet. De kan norsk.

Det er bred politisk enighet om at kompletterende utdanning er et riktig og viktig tiltak. Det gir innvandrere mulighet til å bruke utdanningen sin og komme raskere ut i relevant arbeid. Norge har et stort og økende behov for sykepleiere i årene som kommer. Vi må ikke slå beina under en god ordning med unødvendig og urettferdig byråkrati.

Les også: Rice hardt ut mot Helsedirektoratet