Kobler studenter i lunsjen for å skape bedre miljø og motvirke ensomhet

Det er travel lunsjtid i en av NTNUs kantiner i Trondheim. Cathrine Libæk og Eivind Midtbø Øyulvstad forsyner seg fra den rikholdige matdisken før de slår seg ned ved et bord.

For første gang skal de spise lunsj sammen.

Begge studerer informatikk på tredje året. De har sett hverandre i gangene og deltatt på noen felles arrangement tidligere, men nå skal de bli bedre kjent.

Samtalen flyter lett med en gang. Den starter med latter før Libæk blir rak i ryggen og begynner å stille Øyulvstad noen spørsmål.

De deltar på Lunsjvenn-prosjektet til Institutt for datateknikk og informatikk.

Ordningen kom i stand ved instituttet i 2019 og slo så godt an at om lag 10 institutter ved NTNU nå kobler studenter sammen og byr på gratis lunsj.

— Jeg liker å bli kjent med nye mennesker. Det er min drivkraft for å delta på dette, sier Øyulvstad.

— Det er ikke feil å få gratis lunsj heller, spøker Libæk, som synes ordningen er spennende og interessant.

studenthelse

SHoT 2022: Flere studenter sliter

Fikk sin beste venn etter lunsjen

— Jeg er imponert over at et slikt lavterskeltilbud er etablert og at det er blitt så populært, sier Kari-Jussie Lønning, leder av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Undersøkelsen for 2022 avdekket at en del studenter har det skikkelig tøft. Studenter rapporterer om økt ensomhet, søvnproblemer og selvmordstanker. Andelen som rapporterer om dårlig og svært dårlig livskvalitet har økt kraftig.

Lunsjvenn er ikke et tiltak Lønning har hørt om før, men når Khrono skildrer opplegget for henne, liker hun det hun hører.

— At man kan sette seg ned og få seg en matbit i en kjent sosial ramme, er veldig klokt. Det er et fint utgangspunkt for en aktivitet som ellers kan være skummel for dem som kjenner på at de er utenfor og ensomme.

Det var seniorrådgiver Kristin Karlsen ved Institutt for datateknologi og informatikk som fikk ideen til å arrangere Lunsjvenn.

— Vi startet med dette fordi vi ville at studenter skulle komme på campus og ha noen å si hei til. De tilbakemeldingene vi fikk, var så positive at vi har valgt å bruke penger og fortsette med ordningen.

Særlig én tilbakemelding fra en student, gjorde inntrykk. Han skrev at han ikke hadde noen å samarbeide med på studiet. Etter å ha deltatt på Lunsjvenn hadde han fått sin beste venn og håpet at alle studenter ved NTNU fikk samme mulighet.

Interessen for Lunsjvenn har økt, og nå er det om lag ti institutter ved universitetet som tilbyr ordningen.

4 av 10 nesten uten venner

41 prosent av landets studenter oppga i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i år at de har få eller ingen venner på studiestedet.

Det er de yngste og eldste studentene som har færrest venner. Av de yngste (18-20 år) var det 44 prosent som oppga at de har lite eller intet nettverk.

Det er mange ulike tiltak ved universiteter og høgskoler for å motvirke student-ensomhet. Det kan være alt fra fadderordninger, mestringskurs, psykisk helse- og rådgivningstjeneste, studentsupporter for studenter som trenger noen å snakke med, turgrupper og felles måltider i studentboliger.

Skravlekopp er en grønn kaffekopp som står sammen med de andre koppene på utvalgte kaféer, kantiner og møteplasser.

Bruker du koppen, viser du andre i lokalet at du gjerne vil snakke med noen.

Kobler studenter med felles interesser

Helena Dypvik Skants er studentkontakt og har arrangert Lunsjvenn de siste tre semestrene. Tanken bak er å lage et lavterskeltilbud for både dem som synes det er vanskelig å komme i kontakt med medstudenter på studieretningen og dem som har et stort nettverk.

Studentene melder seg på og sender inn hvilken studieretning de går på og hvilke interesser de har. Dypvik og andre som er med og arrangerer, kobler to påmeldte studenter sammen, som oftest med studenter fra samme studieretning.

Dette semesteret er det ca. 200 studenter som har meldt seg på ordningen ved dette instituttet.

Det er fullt mulig for deltakerne å melde seg på flere ganger.

— Vi får veldig positive tilbakemeldinger. De som deltar, er både ensomme og sosiale studenter. De fungerer bra. De som er litt introvert, kan koble seg på noen med stor vennekrets, sier Skants.

Blir det pinlige pauser?

Både Eivind Midtbø Øyulvstad og Cathrine Libæk har benyttet seg av ordningene i tidligere semestre.

— Det blir lett at vi er mye sammen med den samme gjengen. Det er kjekt å utvide nettverket litt, sier Øyulvstad.

Libæk er enig. Det er fint å møte noen med felles interesse på samme studium.

Begge virker utadvendte og med et nettverk fra før. De tror tilbudet er så lavterskel at det også blir benyttet av dem som strever med ensomhet og ikke kjenner noen.

Med ordningen følger det med et gavekort som gir dem gratis lunsj. I tillegg har de fått med seg en konvolutt med spørsmål de kan stille lunsjpartneren.

— Det er fint at vi kan bruke slike spørsmål, i hvert fall hvis samtalen stopper helt opp, sier Øyulvstad.

Etter lunsjen oppsummerer begge at praten gikk fint. Det ble ingen lange og pinlige pauser. De snakket om felles faglige interesser og om langrenn og fotball, som begge er opptatt av.

— Etter dagens lunsj vil vi si hei til hverandre når vi møtes, konkluderer Øyulvstad.

— Et slikt tilbud betyr mye for studiemiljøet. Vi kan være sosiale. Særlig under koronaen var det mange som ikke møtte medstudenter. Da var det fint å delta på Lunsjvenn, sier Libæk.

— Kan bidra til en ny vending når det butter

Initiativtaker Kristin Karlsen fryktet i starten at studentene ikke ville melde seg på. I stedet ble det så mange påmeldte at ordningen gikk med underskudd. Et positivt underskudd, kaller instituttet det.

— Erfaringene våre er at ordningen fungerer. Vi ønsker derfor at andre universiteter og høgskoler burde få vite om Lunsjvenn og ha nytte av den, sier Karlsen.

Lederen av SHoT-undersøkelsen Kari-Jussie Lønning ser for seg at Lunsjvenn kan være noe flere universiteter og høgskoler kan benytte seg av. Det trenger ikke å være helt likt, men tilpasset de ulike institusjonene.

— Tiltak som er sydd over samme lest som Lunsjvenn, vil gjøre en stor forskjell i positiv retning for mange studenter. Når 30 prosent oppgir at de føler seg isolert og utenfor, og mangler noen å være sammen med, er det flott at disse tallene tas på alvor ved at det arrangeres slike tiltak.

Lønning liker også at deltakerne får med seg noen spørsmål som kan hjelpe dem hvis de ikke vet hva de skal snakke om. Da kan de le litt over det og de blir hjulpet inn i samtalen.

— For noen blir det kanskje med den ene lunsjen, mens for andre kan det knyttes bånd og de treffes igjen. Man bygger en relasjon og en felles vei videre som medstudenter. Det kan være nok for noen til at det blir en vending i en situasjon hvor de har hatt det krevende.

Liker at alle kan delta

Lønning peker på at mange nye studenter flytter til en nye by hvor de ikke har det trygge nettverket de er vant med. De skal klare seg selv på alle områder og håndtere høye akademiske krav. Da kan det å etablere et nytt nettverk, bli for mye slik at det topper seg.

— Det å gjøre det lettere å treffe nye på denne måten, slik at de slipper å gjøre alt fra bunnen av selv, det øker sannsynligheten for at man kan finne en venn og finne en vei videre hvis det butter.

— Tilbudet er rettet mot alle studenter ved de ulike instituttene som vil delta, og er ikke spesielt rettet mot ensomme studenter. Hva tenker du om det?

— Det kan være en grunn til at det er så vellykket. At dette er for alle, også for deg som har et nettverk, kan gjøre det enda lettere å ta kontakt for dem som ikke har venner, sier SHoT-leder Kari-Jussie Lønning.