«Klønete, summarisk, tilfeldig». Frykter ny forskrift vil tynne ut faglige krav

Dersom forslaget til ny forskrift går gjennom, kan det bety slutten på et grunnleggende prinsipp i måten søkere til stillinger universitet og høgskoler blir behandlet på, mener professor Kristin Asdal. 

— Det som står i forslaget til forskrift framstår som dårlig begrunnet, lite gjennomtenkt og rart, sier hun. 

Som ledd i arbeidet med ny universitets- og høyskolelov har Kunnskapsdepartementet satt i gang en gjennomgang av forskriftene til loven. Det er et avsnitt på side 30 i «Forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger» Asdal har festet seg ved. 

Her blir det lagt opp til en endring av det gjeldende kravet om at alle medlemmene i de sakkyndige komiteene skal komme fra samme fagfelt på minst samme nivå som søkerne de skal vurdere. 

Nå skal disse reduseres til to, ifølge forslaget som er ute på høring.

I forslaget legges det opp til at det tredje medlemmet i sakkyndige komiteer kan hentes fra «for eksempel nærings- og samfunnslivet».

Dette mener Asdal innebærer et radikalt brudd med måten tilsettinger i akademia gjøres på. 

«Hva med en rådmann?»

— Den sakkyndige vurderingen er en grunnleggende side ved rekrutteringsprosessen på universitet og høgskoler. I forslaget til forskrift rokker man ved dette prinsippet, samtidig som det ikke går fram hvordan dette skal foregå i praksis, sier hun. 

— Dette handler om autonomien til sektoren og betydningen av at universiteter og høgskoler gjennomfører selvstendige og kompetente rekrutteringsprosesser til egen sektor.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har hatt oppdraget med å utarbeide forslag til ny forskrift. I et debattinnlegg i Khrono kommer Asdal med krasse innvendinger:

«Det er så en ikke tror det en leser», skriver Asdal. 

«Dette skal altså gjøre det lettere å sette sammen komité? Eller, er det fristende å spørre, skal dette også gjøre det enklere å komme fram til et godt resultat, og ett som sikrer likebehandling? Her kan man jo tenke seg at noen ville prioritere å ha med en fra en NHO, en annen en fra Naturvernforbundet, eller hva med en rådmann eller kanskje bare en såkalt tverrfaglig?»

Debatt ● Kristin Asdal

Direktoratifisering av universitetene?

Yngre forskere: — Autonomi avgjørende

Akademiet for yngre forskere er helt på linje med Asdals kritikk.

— For det første er det avgjørende å beskytte sektorens autonomi, og for det andre er det viktig at den sakkyndige komiteen får være nettopp sakkyndig — faglig ekspertise. Begge deler er med på å opprettholde forskningen og forskningsinstitusjonenes legitimitet, sier akademiets leder, Feroz Mehmood Shah. 

Han understreker at god dialog med næringsliv og samfunnsinteresser er viktig, slik begrunnelsen for forskriftsendringen peker på. Men han mener det ikke er noen grunn til at dette skal inn den sakkyndige komiteen.

— Det er mange andre stadier i en ansettelsesprosess hvor disse perspektivene kan komme til uttrykk, sier han. 

HK-dir: — Er gjennomtenkt

I debattinnlegget i Khrono er Asdal også kritisk til direktoratets rolle i arbeidet med ny forskrift, som hun karakteriserer som «klønete», og «summarisk, ikke-prinsipiell og tilfeldig»:

«Nå er det altså et direktorat som nettopp ikke har denne typen autonomi, men som opererer med en vingeklippet sakkyndighet, der sakkyndigheten er sterkt begrenset av politiske hensyn, som her foreslår å vingeklippe andre. Men HK-dir mener kanskje at vår sektor burde ligne litt mer på dem selv?».

Divisjonsdirektør for høyere utdanning og forsking i HK-dir, Ragnhild Tungesvik, sier til Khrono at de har valgt å ikke kommentere enkeltsaker så lenge de er på høring. 

— Men jeg kan forsikre om at alt som står i utkastet er gjennomtenkt og ikke tilfeldig. Vi tar naturligvis imot og vurderer alle høringsinnspill som kommer innen fristen, sier hun. 

Ifølge høringsnotatet har HK-dir høsten 2023 hatt «tett dialog med Kunnskapsdepartementet om høringsutkastet». Målet med arbeidet har vært å «forenkle» og «harmonisere» dagens regelverk.