bærekraftig lederkurs
Klimaprofessor: — «Harry» med langreiste kurs
Av 100 plasser har Høgskulen på Vestlandet fått 25 påmeldte til sitt kurs i bærekraftig ledelse på andre siden av jordkloden. Klimaprofessor Håvard Haarstad kaller slike kurs for «harry».
Høgskulen på Vestlandet slår på stortrommen og arrangerer kurs i bærekraftig ledelse på en seilskute i Japan i september. Nå har skolen fått 25 påmeldinger til de 100 plassene på kurset.
Seilasen er en del av FNs havtiår for en bærekraftig utvikling og foregår som en del av den prestisjefylte jordomseilingen «One Ocean Expedition».
Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Høgskulen på Vestlandet er noen av en rekke forskningsinstitusjoner og organisasjoner som er deltakere på toktet. Dette fungerer slik at hver institusjon kjøper en etappe og har sine aktiviteter om bord i en gitt periode.
I september kommer Høgskulen på Vestlandet om bord, der de arrangerer et lederkurs over tolv dager fra 14.–26. september. Temaet er bærekraftig ledelse, og deltakerne skal være om bord i ni døgn fra Yokohama til Okinawa i Japan, en strekning på om lag 1500 kilometer.
En fjerdedel fylt
Prosjektansvarlig hos Høgskulen på Vestlandet er instituttleder Johanne Marie Trovåg ved Institutt for maritime studier.
– Etter det Khrono får opplyst har HVL 25 påmeldte deltakere til kurset i bærekraftig ledelse. Hva tenker dere om antallet i forhold til totalen på 100?
– Vi har nok påmeldte til at de som deltar på kurset får et godt faglig utbytte, og det er det som er viktigst for oss når vi skal gjennomføre et kurs, skriver Trovåg i en e-post.
Instituttlederen opplyser at deltakerne på deres kurs i bærekraftig ledelse kommer fra privat sektor i tillegg til Bergen Næringsråd og Høgskulen på Vestlandet.
Bærekraftig ledelse handler om faget ledelse, ikke om CO₂-regnskap eller hvorvidt mennesker flyr.
Instituttleder Johanne Marie Trovåg, Høgskulen på Vestlandet
Handler ikke om CO₂
– Noen vil tenke at det ligger et paradoks i å fly deltakere til et kurs i bærekraftig ledelse så langt av gårde. I hvilken grad har dere fått slike reaksjoner?
– Vi har ikke fått noen spesielle reaksjoner som jeg vet om, ut over saken Khrono skrev etter vår forrige samtale før sommeren. Bærekraftig ledelse handler om faget ledelse, ikke om CO₂-regnskap eller hvorvidt mennesker flyr, skriver Trovåg.
Hun opplyser at det faglige opplegget består av et kurs hvor målsettingen er at deltakerne lærer om ledelse og utvikler seg personlig i lederrollen.
— Men et kurs i bærekraftig ledelse må vel handle om bærekraft med tanke også på klimatrusselen?
— Klimatrusselen og de utfordringene samfunnet vårt står overfor inngår også som en del av rammen for kurset. Kurset baseres på teori innen bærekraftig ledelse, som blant annet tar utgangspunkt i hvordan organisasjoner påvirker sine omgivelser lokalt og globalt. Denne påvirkningen vil være av klima- og miljømessig art, men også av sosial karakter. Målet for en organisasjon som driver med bærekraftig ledelse vil være å ha tre tanker i hodet samtidig: «People, planet og profit.» Slik kan organisasjonen jobbe for varige og positive endringer i sine omgivelser, lokalt og globalt, uttaler Trovåg.
I en epost skriver hun også:
«Det fremstår åpenbart som et paradoks at kursdeltakerne flyr «jorden rundt» for å delta på et slikt kurs. Dette er også et av diskusjonspunktene som også tas opp på kurset».
Bort fra reiser
Professor Håvard Haarstad leder Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen. De har for noen år siden etablert en reisepolicy nettopp for å understreke sammenhengen mellom liv og lære når det gjelder klimaarbeidet og ikke minst forskernes praksis på dette feltet.
— Jeg har bare lest om dette kurset i bærekraftig ledelse og må snakke generelt. Men jeg tror vi må komme oss vekk fra forestillingen om at man er nødt å reise for å ha denne typen kurs. Vi tar kollektivtransport til Solstrand Fjordhotell som ligger nært Bergen. Der får vi gjort det vi skal, og ingen har tenkt at det er en mindreverdig løsning, sier Haarstad.
Langreist er «harry»
Han mener det er enkelt å endre praksis.
— Egentlig vil jeg si det er litt «harry» å dra til Gran Canaria eller Roma i 2022 for å arrangere kurs eller konferanser, som like godt kunne vært holdt lokalt. Det er fullt mulig å bruke andre løsninger. Det betyr samtidig ikke at man da bare blir opptatt av eller forsker på det som foregår eksempelvis på Vestlandet. Her er det et stort innovasjonspotensial, sier Håvard Haarstad.
— Mener du alle burde ta denne konsekvensen?
— Nei, det er klart at både forskning og annen virksomhet er avhengig av i noen tilfeller å reise langt fordi kjernekompetansen eller andre forhold gjør slike reiser nødvendig. For eksempel er yngre forskere på spesielle fagfelt helt avhengige av å reise ut i verden der kunnskapen og de sentrale folkene finnes, sier Haarstad.
Pandemi og usikkerhet
Johanne Marie Trovåg ved HVL skriver at de med kurset ønsker «å bidra til å nå de overordnete målene for ekspedisjonen. Det har også vært vanskelig å forutse den situasjonen vi nå står oppe i med en vedvarende pandemi, sikkerhetspolitisk usikkerhet med krig i Ukraina og senere tids øvelser utenfor Taiwan, samt stor prisstigning som påvirker folks økonomi. Dette er faktorer som i stor grad påvirker påmelding».
De overordnede målene er ifølge ekspedisjonens nettsider «spesielt bidra til bærekraftsmålene livet under vann, klimaendringene, god utdanning og samarbeid for å nå målene».
– Når er siste frist for påmelding til dette kurset?
– Fristen gikk ut 8. august, ettersom visumprosessen er krevende og tar tid, opplyser Trovåg.
– Rammene om bord i Statsraaden gir i så måte en stor merverdi siden man både blir kjent på en annen måte og samhandler på en annen måte når man lever så tett på hverandre og i fellesskap drifter et skip parallelt med at vi knytter det deltakerne gjør på vaktene sine om bord til teori om ledelse og praktiske øvelser og refleksjoner rundt relaterte temaer. 24-timerssamfunnet gir en annen form for læring enn hva man får i et klasserom innenfor arbeidstiden, opplyser Trovåg videre.
Koster å drive kurs
– Kurset koster 39.000 kroner per plass. I hvilken grad har dere vært avhengig av et visst deltakerantall for å kunne forsvare dette økonomisk?
– Dette har vi hatt ulike diskusjoner på internt, og alle avgjørelser er forankret i institusjonen. Det koster å drive kursutvikling, uavhengig av hvor vi kjører kurset og hvilket kurs det er snakk om. Vi jobber som jeg nevnte sist med å utvikle et kurs vi kan ha flere ganger fremover, også når Statsraaden opererer ut fra Bergen, skriver Trovåg.
Ikke forsvare pengebruk
Da Khrono skrev om kurset i bærekraftig ledelse i juni, uttalte direktør Kikki Kleiven ved Bjerknessenteret for klimaforskning at hun ikke ville delta på kurset.
– Jeg har ikke meldt meg på senior lederkurset til One Ocean Expedition fordi jeg ikke kan forsvare pengebruken og tidsbruken på en liten ukes lederkurs på andre siden av jordkloden og at jeg som klimadirektør har et karbonfotavtrykk 0g omdømme å ivareta, sa Kleiven til Khrono.
Rektor Gunnar Yttri ved Høgskulen på Vestlandet henviste til de kursansvarlige da Khrono ba om en kommentar til kurset i bærekraftig ledelse i juni.
– HVL er stolt og nøgd deltakar i det samarbeidet som gjer One Ocean mogleg. For at det skal vera mogleg å gjennomføre må faktisk mannskap og ulike deltakarar ta seg fram til hamner der ein kan mønstra på, sa Yttri til Khrono den gangen.