Laurence Habib, leder ved Institutt for informasjonsteknologi, vil ha flere jenter til teknologifagene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Laurence Habib, leder ved Institutt for informasjonsteknologi, vil ha flere jenter til teknologifagene. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Undrer seg over at få jenter søker seg til teknologi

Hun leder et institutt der bare en av åtte studenter er kvinner og der kvinneandelen er synkende.

Publisert   Sist oppdatert

Institutt for informasjonsteknologi har den skjeveste kjønnsfordelinga på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Bare hver åttende student på instituttet er kvinner, og andelen er synkende, viser tall fra database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

— Jeg synes det er merkelig at vi har så liten andel kvinnelige studenter som hos oss. Behovet for rekruttering i arbeidslivet står like høyt hos begge kjønn, sier Laurence Habib. Hun er instituttleder ved Institutt for informasjonsteknologi ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD).

Totalt er sju av ti studenter kvinner ved HiOA.

Les også: 50/50 jenter og gutar 

Negativt nerdestempel

Hun peker på slitte bilder fra filmverdenen hvor de som studerer eller jobber innen tekniske fag fremstår som nerdete, med mangelfullt sosialt liv.

— Vi ser dette fra Hollywood-industrien, som nerdene i Big Bang Theory. Virkeligheten trenger ikke være som stereotypene på TV, sier Habib.

Videre mener Habib at  jenter trolig er bekymret for å måtte jobbe 24/7, uten noe sosialt liv ved siden av jobben.

— Det er en myte at data både må være jobb og hobby. Det har vi kanskje ikke klart å informere om. En ulempe her er uansett at man må være interessert i informasjonsteknologi før man leser det som står på HiOA sine nettsider, sier Habib, og legger til:

— Jenter søker seg på studier hvor det finnes flere kvinnelige studenter. For det andre har profesjonen utviklet seg fra å bare omhandle teknologi til å bli mer brukerrelatert. Det handler blant annet om forståelse om hvordan systemer kan ligge til rette for at organisasjoner skal nå sine mål.

Denne uken arrangerte Høgskolen i Oslo og Akershus et «jenter og teknologi»-seminar rettet mot potensielle nye studenter etter en modell prøvd ut med suksess ved Universitetet i Agder (UiA).

Les også:

Utfordrende promotering

Hun legger til at en god del av arbeidet med å informere om informasjonsteknologi er å gå ut til ungdommen og fortelle.

— Vi er opptatt av å formidle at data handler om mer enn bare programmering. Vi informerer potensielle søkere om at det også handler om design av systemer, det å finne gode løsninger, og interaksjon mellom brukere og systemer, sier Habib.

Habib peker på at reklamen for informasjonsteknologiske utdanninger gjøres mest mulig «jentevennlige». Her er det blant annet vanlig å vise bilder av studenter som jobber på lab, der også jenter deltar.

Hun sier at dette er en policy ikke bare ved HiOA, men også ved andre universiteter og høgskoler. Likevel retter ikke reklamen og promoteringen seg primært mot å rekruttere jenter til ingeniørfag.

Forholdsvis lite sosialt miljø

Habib mener læringsmiljøet er godt, men at det ikke nødvendigvis blir bedre av å bestå av flere jenter. Det er et vidt aldersspenn blant studentene innad i miljøene på Institutt for informasjonsteknologi. Noen er rundt 20 år, andre mellom 30 og 40. Habib sier at det kan gjøre det vanskelig for studentene med tanke på det sosiale.

For det andre mener Habib at det sosiale miljøet i klassene preges av at mange studenter velger å la være å møte opp til forelesninger.

— For det tredje er mange studenter i arbeid, sier Habib.

Hun understreker at arbeid innenfor informasjonsteknologi handler om teamarbeid, og at myten om nerden som bare sitter for seg selv og programmerer er utdatert.