200 jenter ville vite mer om elektrofag

Universitet i Agder (UiA) har klart å øke søkertallene til teknologifag fra jenter med over 200 prosent på ni år.

UiA har samarbeidet med NHO, og deres prosjekt «jenter og teknologi» har blitt eksportvare. Både Høgskolen i Sør-Trøndelag, Universitet i Tromsø og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vil både lære av UiA og bruke av deres erfaringer.

Vekst og fall

Sist denne uka da det ble arrangert parallelle seminarer på alle nevnte institusjoner og der det ble sendt videohilsener mellom skoler og universiteter.

Fra starten kan UiA vise til en vekst på 210 prosent i søkertallene for jenter på teknologifag. For ni år siden hadde de 128 søkere i 2014 var tallet 395.

På Høgskolen i Oslo og Akershus opplever de motsatt tendens på en rekke ingeniørfag. Eksempelvis har jenteandelen på Institutt for informasjonsteknologi sunket med over 4 prosentpoeng fra 17,7 til 13,3 fra 2013 til 2014.

Les også: Undrer seg over at de ikke har flere jenter

200 jenter på besøk

Tirsdag 10. februar åpnet HiOA dørene for jenter som er nysgjerrige på teknologi. Med et variert program der mange studenter ble brukt for å gi innsikt i fag og studier.

I gangene treffer vi seks jenter fra Montesorri ungdomsskole i Drøbak (bildet over). De synes både foredrag og stands var spennende, men ingen av dem har likevel tenkt seg ingeniørfag likevel.

— Jeg skal velge realfag, men det er fordi jeg har lyst til å bli lege, forklarer Sofie Bjerke Dalheim (15).

Viktoria Røsjø, Magnus A. Kvist og Kristine Birkeland er tre studenter på andre år elektrofag på HiOA som var blant de som skulle prøve å motivere de besøkende jentene til å vurdere ingeniørfag. De viste fram en en selvkonstruert drone (bildet under) for nysgjerrig besøkende.

Høflige jenter

— De er veldig oppmerksomme og høflige, men ganske stille, bemerker Kvist når vi spør hvordan «speed-datingen» med de besøkende jentene har gått.

— Hvorfor bør jenter velge teknologifag?

— Fordi det er framtidsrettet. Du er sikret gode jobbmuligheter og du kan være med på å forme framtidens samfunn. Fornybar energi og medisinsk teknologi er bare to av mange eksempler på spennende fagområder man kan drive med innen ingeniørfag, forteller Røsjø.

Birkeland forteller at i dag er det ca 10 av 70 studenter på elektrofag som er jenter.

— Dette er jo veldig få, men det jentene skal ha er at de faller ikke fra. Frafallet er større blant gutta, så relativt sett øker jenteandelen utover i studiet, forteller de tre HiOA-studentene.

Fra forskerlinje

Ved en stor oransje robot som er programmert til å lage kaffe av kapsler på en kaffemaskin treffer vi to jenter, Miriam Norborg og Cecilie M. Eide (bildet under) fra Horten videregående skole. De er mer målrettet i sitt besøk.

— Dette har vært veldig spennende. Mange bra foredrag og flotte presentasjoner fra studentene. Det er veldig lærerikt å få møte studenter som går her og både få se og snakke med dem om det de lærer og gjør på studiet, sier Eide.

Som guider til roboten møter de Vegard Line og Gunnar Danielsen. De går tredje år på elektro og automasjon.

Eksporterer likestilling

— Det var egentlig en idé jeg fikk på en kvinnekonferanse i Arendal i 2002, hvor jeg satt og tenkte hva kan NHO gjøre for likestillingen på Agder? Da dukket dette med jenter og teknologi opp, forteller Fred Skagestad ved Universitetet i Agder til Agderposten. 

Prosjektet startet som et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 2003, og har de siste årene utvidet seg fra Sørlandet til resten av landet. 

— Om fem år så håper jeg vi har 15-20 steder i Norge, men også noen utenlandske. Det hadde vært gøy, smiler Skagestad, som kan fortelle at det allerede nå er utenlandske læresteder som er her for å se hvordan dette gjøres. 

Sammen med NHO har han forklart konseptet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, og håper at det blir tatt inn i stortingsmeldingen om likestilling som skal legges fram i år. 

— Vi håper dette blir en nasjonal satsing med regjeringen på laget. Og kanskje inn på statsbudsjettet, selv om pengene ikke er det viktige, men nasjonal spredning, sier han.