Slik skal vi bare ikke ha det
— Det er et lederansvar å fortelle våre folk hvordan de skal oppføre seg i en arbeidssetting, sier prorektor ved Universitetet i Bergen, Anne Lise Fimreite.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstanden til prorektor ved Universitet i Bergen, Anne Lise Fimreite (bildet under) om manglende folkeskikk i akademia vakte debatt i sosiale medier.
Fimreite kjenner igjen rapportene fra kvinnelige professorer og førsteamanuenser når de forteller forskere om sosial isolering og faglig marginalisering.
— Min kommentar om manglende folkeskikk i akademia handlet om sitatene som forskerne la fram om hva kvinnelige professorer og førsteamanuenser fortalte at de ble utsatt for, utdyper Fimreite overfor Khrono.
Les også: Kvinnelege professorar fagleg marginaliserte og isolerte
Og la det være helt klart: Vi må sette igang nærmere undersøkelser og finne ut av dette, for slik skal vi ikke ha det.
Anne Lise Fimreite
Kjenner igjen
— Ekskludering, at man fryser ut folk og at kvinner som tar ordet blir møtt av en massiv taushet, mens menn bygger opp under og støtter hverandre, er ting jeg kjenner igjen, sier Fimreite, som har jobbet hele sitt yrkesaktive liv i akademia. Og holder fast ved at hun etterlyser bedre folkeskikk.
Kommentarene hennes om manglende folkeskikk kom da Sevil Sümer og Gry Brandser fra Uni Research Rokkansenteret la fram resultater fra undersøkelsen «Farefull ferd mot toppen – muligheter og begrensninger for kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger» under likestillingskonferansen ved UiB sist uke.
Twitter-debatt
De to forskerne har gjennomført intervju med representanter fra ledelsen ved Høgskolen i Bergen, Havforskningsinstituttet og UiB, gjort dokumentanalyse og hatt fokusgruppeintervju og intervju med enkeltforskere fra de tre institusjonene. Saken var først gjengitt i På Høyden før også Khrono publiserte den.
Saken skapte tilløp til debatt i sosiale medier om folkeskikk vs likestilling i akademia.
— Til studenter som skal ut og være faddervakter under studiestart pleier jeg å si at man kommer langt med en god porsjon sunn fornuft og normalt god folkeskikk. Det samme gjelder for voksne tilsatte, sier Fimreite.
Kjenner igjen snakket
— Du sier at du kjenner deg igjen i dette i akademia, men er det typisk for akademia, tror du?
— Det er akademia jeg kjenner, og jeg kjenner igjen hvordan det snakkes om og til kvinner slik det kommer fram i eksemplene her. Om det er samme tilstander i andre sektorer, bedrifter, departementer el.l vet jeg ikke, sier hun og legger til:
— Og la det være helt klart: Vi må sette igang nærmere undersøkelser og finne ut av dette, for slik skal vi ikke ha det, sier hun.
— I debatten på twitter ble det stilt spørsmål ved om krav om folkeskikk er kjønnet. Hva mener du om det?
— Kan hende er folkeskikk kjønnet, og at det er slik som Curt Rice sier at det stilles større krav til folkeskikk hos kvinner enn hos menn. Men det er et lederansvar å fortelle våre folk hvordan de skal oppføre seg i en arbeidssetting og det har jeg tenkt å gjøre, sier hun.
Rektor Olsen etterlyser mer raushet
Øverste sjef på Universitetet i Bergen, rektor Dag Rune Olsen, meldte seg også på twitterdebatten og støttet prorektoren sin i påstanden om manglende folkeskikk i akademia.
— En av tingene det handler om her er folkeskikk. Vi skal opptre i god takt og tone med hverandre og her må vi arbeide mer med kulturen vår, sier rektor Olsen til Khrono.
— Man må kunne skille mellom fagkritikk og person. Men vel så viktig er at vi må tillate oss å heie på hverandre, framsnakke hverandre og glede oss over andres fremgang i forskning og utdanning. Arbeidsmiljø er kjempeviktig, sier Olsen.
— Jeg etterlyse mer raushet, og tror ikke det er kjønnsspesifikt, sier rektor Olsen som legger til at han har en lei følelse av at det er slik at menn i alle aldre kanskje er friskere i fagdebatten og ikke så nøye på å skille mellom sak og person, og kan hende menn i mindre grad legger vekt på å framsnakke andre.
— Det handler om kjønn også
Forskerne som har gjennomført undersøkelsen, Gry Brandser og Sevil Sümer er enige i at noe her kan skyldes manglende folkeskikk og dårlig arbeidsmiljø.
—Men man må lære seg at dette handler også om kjønn, sier Gry Brandser.
— Det handler rett og slett om at kvinner befinner seg i en minoritetsposisjon også, sier Sümer.
— For er ikke det dere peker på nettopp de tradisjonelle mannlige herketeknikkene?
— I oppsummeringen vår kommer vi mer inn på dette, sier Brandser.
De to skal ferdigstille rapporten sin om den farefulle ferden til toppen i akademia og presentere den på Litteraturhuset i Oslo 1.februar.
Se også: Forskernes foreløpige presentasjon av rapporten.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!