Kjerkol: — Det gjør vondt å lese. Det krever at regjeringen stiller opp. Og det gjør vi

— To år med tiltak og redusert sosial kontakt har påvirket livene våre.

Det fastslår helseminister Ingvild Kjerkol i en e-post til Khrono.

Forrige helg skrev Khrono om lege Elin Andersen, som mistet sønnen sin i fjor. Håkon, som skulle studere i København fra og med høsten 2021, fikk et tilbakefall av russykdom, og overlevde ikke en overdose med piller.

«Det var ikke meningen. Telefonen var lagt til lading. Alarmen satt.», skrev Elin Andersen i en kronikk på nrk.no, som igjen ledet til Khronos artikkel.

Andersen var tydelig på at politikerne må ta ansvar for at mange unge har slitt psykisk som følge av sosiale restriksjoner under pandemien.

Flere har tatt kontakt

Artikkelen om Elin Andersen skapte enormt engasjement blant annet på Facebook. Khrono har også fått e-poster fra foreldre som er i samme situasjon som Andersen, og som i stor grad støtter utspillene hennes.

Gjennom de snart to årene pandemien har preget livet til de aller fleste av oss, har det vært flere nedstenginger av samfunnet. De sosiale restriksjonene har preget noen og enhver.

— Ungdommer og unge voksne blir ikke syke av dette viruset, så hvorfor skal man da stenge ned universiteter og høgskoler, puber og barer og andre sosiale samlingsplasser for denne aldersgruppen? spurte Elin Andersen i Khrono-artikkelen forrige helg.

— Helsevesenet har sviktet de unge totalt under pandemien. Man er blitt så opptatt av smittetall og død at det ikke lenger snakkes om hva som er livet, og hva det vil si å være ung, fortsatte hun.

Psykisk helse

Elin Andersen mistet sønnen: — Politikerne må stilles til ansvar

Kjerkol: — Gjør det vi kan

— Det gjør vondt å lese innlegget til Elin Andersen, skriver helseminister Ingvild Kjerkol i en e-post til Khrono.

Hun fortsetter:

— Spesielt blant barn og unge ser vi en økt pågang til psykisk helsehjelp, og flere har mer alvorlige lidelser enn tidligere. Det krever at regjeringa stiller opp. Og det gjør vi.

Kjerkol skriver videre at det at ensomhet og psykiske plager har økt i periodene det har vært mange og strenge smitteverntiltak.

— Derfor gjør vi det vi kan for at tiltakene skal gå minst mulig ut over barn og unge, og vi har som mål at så mange tjenester og tilbud som mulig skal være åpne i denne tiden. Dette gjør vi nettopp for at de som har utfordringer fortsatt tør å si fra, blir sett og får hjelp. For mange vil heldigvis hverdagen normalisere seg når tiltakene kan fjernes, men ikke for alle, skriver helseministeren.

— Ikke nøl med å be om hjelp

I budsjettet for 2022 er det bevilget økte midler til både spesialhelsetjenesten og til kommunene, blant annet til etablering av flere oppsøkende og tverrfaglige team for personer med psykiske lidelser.

Det er også bevilget midler til kommunene for å styrke lavterskel psykisk helsehjelp.

— På litt lengre sikt jobber vi med en opptrappingsplan for psykisk helse, med øremerkede midler. Planen skal både bygge opp lett tilgjengelige lavterskeltilbud i kommunene og styrke behandlingen for dem som trenger langvarig hjelp i spesialisthelsetjenesten, formidler Kjerkol.

— Opptrappingsplanen skal ha en særskilt satsing på psykisk helsehjelp for barn og unge, presiserer ministeren videre.

Hun er ellers opptatt av å få frem at det finnes hjelp å få for de som trenger det.

— Ikke nøl med å be om hjelp hvis du eller noen du kjenner har det vanskelig. Hvis du ikke vil snakke med familie eller kjente, kan du kontakte fastlegen eller psykisk helsetjeneste i kommunen. I tillegg finnes det et bredt tilbud av hjelp og støtte via telefon eller chat, kommer det fra Ingvild Kjerkol.

Debatt ● camilla holm

Å ta doktorgrad i en pandemi gjorde at jeg møtte veggen