Kjenner seg ikke igjen i omdømmeresultat

I Forskerforbundet på høgskolen tar de seniorpolitikk på alvor: Hovedtillitsvalgt Vera Berg (69) går av og Morten Kielland (67) tar over. Berg som har vært hovedtillitsvalg gjennom flere år, og går av 1. august og slutter da helt som tillitsvalgt.

Hun har vært tillitsvalgt i det som nå er HiOAs største fagforening siden midten av 90-tallet, men hovedtillitsvalgt har hun vært i fem år. Hun har ett år igjen før pensjonsalderen innhenter henne, og det året vil hun gjerne bruke til faglige oppdateringer. Ved siden av tillitsvervet har hun også drevet et forskningsprosjekt hun gjerne vil avslutte. 

Kielland tar over

Han som overtar det sentrale vervet er heller ingen ungsau: Morten Kielland (67) har vært medlem i Forskerforbundet siden midten av 80-tallet da han var administrativ leder ved Operahøgskolen, eller FALU, som det het den gangen: Forskningsforening for administrativt personale.

Og Kielland (bildet under) er fortsatt administrativt tilsatt, som institusjonskoordinator for ERASMUS i Internasjonal seksjon i fellesadministrasjonen ved HiOA.  

Både påtroppende og avtroppende er selvfølgelig opptatt av høgskolens omdømme, men er veldig overrasket over resultatene i HiOAs egen omdømmeundersøkelse som ble offentliggjort for få uker siden.

Les også: Studenter og ansatte snur ryggen til HiOA

Nå var de riktignok bortreist begge to da resultatene fra undersøkelsen ble lagt fram for fagforeningene, men de kjenner seg likevel ikke igjen i det de har klart å tolke av powerpoint-presentasjonene som nå sirkulerer. 

Vanskelig tilgjengelig

— I utgangspunktet brukes det et new public management-språk her som er vanskelig tilgjengelig. I ettertankens kranke blekhet er det lett å se at det var uheldig at denne omdømmundersøkelsen ble satt igang nå når det var så mye annet på gang. Jeg kan ikke få resultatene til å stemme med virkeligheten vi opplever, sier Kielland og får følge av Berg:

— Jeg er faktisk overrasket over at høgskolen har så dårlig omdømme blant sine egne. Alle jeg treffer og jobber med trives og er fornøyde, og det er stor søknad på alle stillinger og studieplasser - folk vil jo gjerne begynne her. Men det er klart at misnøye lett kan få utløp i anonyme skriftlige spørreundersøkelser, sier Berg, som heller ikke synes det er lett å forstå eller tolke powerpointpresentasjonen av resultatene fra undersøkelsen.

Ønsker samarbeid

— Jeg synes jo det er dårlig at de ikke klarer å framstille resultatene på en måte vi kan forstå, så jeg har i grunnen ingen kvalifisert mening om dette, sier hun. 

— Nå er tillitsvalgte og fagforeninger ofte de som blir beskyldt for å være mest negative og kritiske til både ledelse og endringer, hva tenker dere om det? 

— Jeg ønsker å samarbeide med ledelsen for å få gode resultater og ønsker ikke konfrontasjon, men samarbeid, sier Kielland.

Vera Berg mener at samarbeidet mellom fagforeninger og ledelse kan bli bedre. 

— Med ny ledelse ved høgskolen la de om informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøtene (IDF) - og vi kommer ikke inn i dialog så tidlig som før, og det er et minus, sier Berg.

Ønsker FoU-tid

— For å få gode tillitsvalgte er det viktig at høgskolen har et system både for avlønning og oppdatering etter endt tillitsvalgtperiode, poengterer Vera Berg.

— De fleste universitet og høgskoler har dette. De tillitsvalgte ved HiOA har fremmet krav om at dette skal tas opp, og vi har fremmet konkrete krav om hva vi ønsker. Ledelsen har nylig kommet med et forslag til diskusjon. Jeg er for tiden i forhandlinger med ledelsen om lengden på min FOU periode, siden avtalen ikke er på plass ennå noe jeg sterkt beklager, sier hun og legger til:

— Ut fra ledelsens forslag til diskusjon kan det se ut til at jeg etter mer enn fem år som hovedtillitsvalgt kan forvente å få 7-8 mnd til FOU. Det gleder jeg meg til, og det blir en fin avslutning på mitt mer enn 40 års virke innen lærerutdanning, sier Berg.

Kielland i konflikt

Kielland har personlig nettopp vært i konflikt med ledelsen ved høgskolen. Da avdelingen han jobber i skulle gå over fra egne cellekontorer til kontorlandskap, var han en av de som protesterte og mente han ikke kunne jobbe i landskap. Etter mye fram og tilbake og forhandlinger og møter endte det hele med at han fikk omdisponert et stillerom i de moderne lokalene i 2.etasje i Pilestredet 46 som kontor.

— Men det tilfredsstiller jo ikke kravene til et ordentlig kontor. Det var et stort press på alle oss som måtte flytte ut av kontorene. Vi som ikke synes det er produktivt å sitte i landskap, burde få andre tilbud, sier Kielland, som også mener at samarbeidet i avdelingen slett ikke har blitt noe bedre av åpent landskap. 

— Det fører til mange forstyrrelser hvis man skal snakke sammen og det blir mer omstendelig å samarbeide, faktisk, mener han, og legger til at det ikke akkurat er karrierefremmende å protestere som han, og to andre kolleger, gjorde. 

Viktige saker i pipeline

Det ligger mange store og strategisk viktige saker i «pipeline» ved høgskolen. Saker som Kielland må overta, og som Berg forlater.

Vi kan nevne: evaluering av organisasjonsmodellen, valgt eller ansatt rektor, enhetlig eller todelt ledelse, fusjonsplaner og ny struktur i universitets- og høgskolesektoren, høgskolens stryk på kvalitetsarbeidet sitt og underkjennelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), manglende måloppnåelse for å oppfylle kravene til å bli universitet. lav  gjennomføring av strategiske tiltak, campusutvikling og omlegging av studieporteføljen, blant annet.  

Les også: Debatten om ansatt rektor i gang

Både avtroppende og påtroppende er for valgt rektor. 

— Først og fremst fordi de vil ha størst legitimitet, men jeg tror jo spesielt de faglige ansatte er mest for dette, sier Berg, som viser til universitets- og høgskoleloven der valgt rektor er beskrevet som normalordningen i UH-sektoren. 

— Jeg vil ikke anbefale ansatt rektor noen steder, sier hun. 

Vil ha valgt dekan også

— En valgkamp hvert fjerde år er viktig, og det vitaliserer miljøet. Flere enn vanlig deltar i debatter og tar stilling, sier Berg, som selv stilte opp som prorektor i teamet til rektorkandidat Frank Meyer i 2011, uten å bli valgt, men ser tilbake på valgkampen med stor glede.

Når det gjelder enhetlig eller todelt ledelse mener de begge at det har mer å gjøre med personer enn system. 

— Dagens rektorat er for lite synlige, sier Berg, men mener at det ikke er grunn nok til å endre organisasjonsmodellen. 

— Jeg mener at man faktisk bør gå tilbake til valgt ledelse ved fakultetene også, sier hun.

Enige med NOKUT

Når det gjelder NOKUTs kritiske merknader til kvalitetssikringsarbeidet ved høgskolen stiller de seg helt bak konklusjonene. 

Les også: HiOA strøk i arbeid med kvalitet

— Hvorfor har ikke kvalitetssikring vært høyere oppe på agendaen, spør Berg, som i likhet med studentenes tidligere parlamentsleder spør om ikke ambisjonene til høgskolen er for høye. 

— I høgskolens strategi legger man opp til at man skal bli internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger. Hva om vi begynte med en målsetning om å være best i Norge og ikke hele verden, spør Berg.

— Jeg støttet hundre prosent opp om rektoratet som sa at vi holder fast ved universitetssatsingen selv om vi fikk en ny regjering som ville sette opprettelsen av nye universiteter på vent. Men NOKUT-komiteens rapport er et skudd for baugen for hele universitetssatsingen. Vi får heller skyve på tidspunktet og senke ambisjonene på de sakene som ikke har med universitetssatsingen å gjøre for å få det til, mener hun.  

— Jeg synes ikke arbeidet har vært målrettet nok, her kan vi bare vise til NOKUT-rapporten, sa Berg. 

Vera Berg (bildet over) oppsummerer gjerne sine seire på en dag som denne, kun noen små uker før hun trer tilbake, og det er veldig mye ved HiOA hun er fornøyd med også.

God omstilling 2011

— Etter at fusjonsvedtaket var et faktum i 2011 har vi alle lagt bredsiden til for at prosessen skulle bli så god som mulig. Samarbeid med HR om omstillingsavtale var en god prosess. Det var oppriktig vilje i ledelsen, ved daværende kontorsjef Live Pedersen, til å ta vare på de ansatte i omstillingsprosessen. Bare tre personer ønsket sluttpakke da den nye organisasjonen var på plass, sier Berg.

Hun trekker også fram virksomhetsoverdragelsen av AFI og NOVA fra nyttår i år, som en positiv sak, der de fikk gjennomslag for måten å organisere det nye senteret, SVA (Senter for velferd og arbeidsliv) på.

Les også: Klart for nytt senter

— Ledelsen ville først at det nye senteret skulle organiseres på samme måte som Senter for profesjonsutdanning (SPS) - rett under styret. Organisasjonene ved HiOA og organisasjonene ved AFI og NOVA ønsket at senteret skulle ha et eget styre på linje med fakultetene. Dette fikk vi gjennomslag for, sier hun.

Vente med studieadministrasjonen

Fornyelse av studieadministrasjonen er en annen sak.

— Organisasjonene mente det var viktig å vente på konklusjonene fra NIFU som kommer i deres rapport som skal leveres i august, før man fatter beslutning om omorganisering av studieadministrativt arbeid på HiOA. Dette synet sluttet styret seg til, forteller hun.

LES OGSÅ: Rapport om studieporteføljen

Ja til åpne styreseminarer

Det samme gjelder åpne styreseminarer. Det var på Bergs initiativ at spørsmålet kom opp på det siste styreseminaret der nettopp NIFUs rapport skulle diskuteres. 

— Jeg er veldig glad for at styret gikk imot høgskoledirektøren og rektors innstilling på siste styremøte før sommeren, om at styreseminarene skulle holdes lukket for offentligheten. Åpenhet er et viktig prinsipp, mener Berg.  

Les også: Styreseminarene blir åpne

Vil bruke penger på bok

Hun mener også at det er veldig positivt at HiO, og nå HiOA, har tradisjon for å bevilge penger til den såkalte 2.3.3. potten ved de lokale lønnsforhandlingene.

— Og siden vi har så mange penger på bok ser vi fram til en klekkelig sum i år, smiler hun.

Les også: Ubrukte midler fortsetter å øke i 2014

— Men hva med alle de strategiske målene som ikke nås? 

— Det handler om å gå fra visjon til virkelighet.  Jeg er redd organisasjonen har spredd seg for mye. Vi har mange kreative medarbeidere med et vell av gode ideer. Alle gode ideer kan og bør ikke følges opp hele tiden. Ett eksempel på feilslått prioritering er at NOKUT ikke kunne godkjenne vårt kvalitetssystem. Det hjelper ikke å si at NOKUT kom for tidlig når ledelsen har visst at de skulle komme. Da skulle dette arbeidet vært intensivert og prioritert, mener hun.