Rettssak
Fikk utstedt vitnemål. Et halvt år senere ble han funnet uskikket
Bioingeniørstudenten mottok både vitnemål og autorisasjon fra Helsedirektoratet før en nemnd fant han uskikket. Denne uka møtes partene i retten.
I juni 2021 mottok studenten vitnemålet sitt som ferdig utdannet bioingeniør. Et halvt år senere fikk han autorisasjon fra Helsedirektoratet.
Alt var på stell, men to måneder senere, i februar 2022, får studenten kontrabeskjeden: Vedkommende er funnet uskikket til yrket av høgskolens skikkethetsnemnd og utestengt i ett år.
Årsaken er at høgskolen mener studenten ikke har de personlige forutsetningene som skal til for å jobbe som bioingeniør.
Nå har han saksøkt Kunnskapsdepartementet for å få omgjort vedtaket, og møter staten i tingretten neste uke. Det fremgår av sluttinnleggene i rettssaken, som Khrono har fått innsyn i.
Khrono har av hensyn til studenten valgt ikke å opplyse hvilken utdanningsinstitusjon vedkommende studerte ved eller hvilken tingrett som skal behandle saken.
En feiltagelse
Et stridstema i rettssaken er utstedelsen av et vitnemål for fullført utdanning.
Høgskolen mener utstedelsen i juni 2021 skjedde ved en feiltagelse, og viser til at studenten skulle gjennomføre en tilleggspraksis sommeren 2021.
«Han kan altså ikke ha vært i god tro da han på samme tidspunktet fikk skrevet ut sitt vitnemål. Det var ikke rettslig grunnlag for å få utskrevet vitnemålet, utskrivelsen skjedde ved en feil, og vitnemålet ble senere tilbakekalt», skriver regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.
Studenten og hans advokat, Per-Erik Gåskjenn, mener vedtaket som skikkethetsnemnda og senere Felles klagenemnd, gjorde var ugyldig.
Gåskjenn sier til Khrono at han ikke ønsker å kommentere saken før den han vært i retten.
Ble innlagt
I sluttinnlegget påpeker advokaten at studenten har fått bestått vitnemål og har til dels fått gode tilbakemeldinger på sine praksisopphold.
Han viser også til at studenten underveis i studiet har fått diagnosen Asperger syndrom, og at han våren og sommeren 2021 var innlagt ved sykehus som følge av alvorlig depresjon.
«Det anføres fra denne side at det er en grunnleggende saksbehandlingsfeil at skikkethetsvurderingen avgjørende vektlegger praksisperioden som ble avbrutt ved at saksøker ble innlagt på psykiatrisk klinikk. Det er åpenbart at han på denne tiden var svært alvorlig syk, og at dette ikke var representativt for hans normaltilstand», skriver Gåskjenn i sluttinnlegget.
Han mener også at høgskolen ikke tilrettela for studenten og de utfordringene han hadde som en følge av sykdommen.
Gåskjenn trekker også fram at bioingeniøryrket består av en rekke jobber med rom for mange ulike personligheter og kvalifikasjoner. Det mener han heller ikke er tilstrekkelig vektlagt i vurderingen av studenten.
— Flere tvilsmeldinger
Regjeringsadvokaten argumenterer på sin side for at studenten ikke har de personlige forutsetningene som er nødvendige for å arbeide som bioingeniør.
Regjeringsadvokat Anders Narvestad viser til at studenten har mottatt flere tvilsmeldinger og tilbakemeldinger underveis i studieforløpet som bekrefter at studenten mangler de nødvendige evnene til å kommunisere på riktig måte.
Ifølge Narvestad har de fagansvarlig for studentens arbeid i laboratoriet ikke vært overbevist om at studenten «forstår oppgavene han skal utføre, og det er ikke demonstrert at han klarer å gjøre oppgavene på en måte som utelukker fare for pasientene».
Narvestad påpeker også at studenten har fått betydelig tilrettelegging underveis i studiet.
Narvestad skriver videre at staten ser at «saksøker har vært preget av en svært dårlig psykisk helse under de to praksisukene han gjennomførte sommeren 2021 og at dette kan har virket inn på hvordan han mestret oppholdet. Det er imidlertid kontinuiteten i de grunnleggende utfordringene han har hatt under studiet, som har vært avgjørende».
Det er satt av to dager til rettssaken i tingretten denne uka.