LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
rettssak
Bioingeniørstudent mistet godkjenning — tapte i retten
Veilederne mente studenten var uskikket til bioingeniøryrket. Nå har en tingrett besluttet at den avgjørelsen var riktig.
Publisert
I starten av juni møtte en bioingeniørstudent opp i en av landets tingretter for å prøve sin sak.
Han hadde nemlig blitt funnet uskikket til yrket som bioingeniør av den lokale klagenemnd og Felles klagenemnd, til tross for at han allerede hadde mottatt vitnemål og fått autorisasjon fra Helsedirektoratet.
Årsaken var at høgskolen mente studenten ikke hadde de personlige forutsetningene som skulle til for å jobbe som bioingeniør.
Khrono har av hensyn til studenten valgt å ikke opplyse hvilken utdanningsinstitusjon vedkommende studerte ved eller hvilken tingrett som behandlet saken.
Studenten gikk til søksmål for å få omgjort vedtaket, men har ikke nådd fram. Det fremgår av en dom som falt i juli.
«Etter en samlet vurdering, finner retten at saksøker ikke er skikket for yrket som bioingeniør», skriver dommeren i sin domsavsigelse.
Khrono har spurt studenten, gjennom hans advokat Per-Erik Gåskjenn, om en kommentar til saken. Studenten ønsker ikke å kommentere dommen.
«Kjent for saksøker»
Saken startet i juni 2021 da studenten fikk utstedt vitnemålet som bevis på fullført bioingeniørutdannelse. Vitnemålet ble senere samme år brukt til å skaffe autorisasjon fra Helsedirektoratet.
Dette har vært et av stridstemaene i retten.
Høgskolen har forklart at utstedelse av vitnemålet skjedde ved en feiltagelse, som en følge av en automatisert prosess som skjer når en student har oppnådd tilstrekkelig antall studiepoeng.
Studenten og hans advokat mener at utstedelsen betyr at klagenemnda ikke kan gjøre et vedtak om skikkethet, fordi han allerede hadde fått vitnemål.
Dommeren i saken mener høgskolen har rett på dette punktet.
Retten viser til at det pågikk en skikkethetsvurdering da vitnemålet ble utstedt i juni 2021, samtidig som en praksisperioden foregikk, der det blant annet skulle bli avklart tvil omkring skikkethet.
«Dette var også kjent for saksøker, og hans familie. Det fremstår klart at vitnemålet ble utstedt prematurt ved en teknisk feil, hvor forutsetningene for utstedelse av vitnemål ikke var på plass», skriver dommeren.
Utfordrende å kommunisere med
Et annet stridstema har vært skikkethetsvurderingen.
Felles klagenemnd la i sin vurdering vekt på at praksisveiledere og faglærere har ment at studenten har vært utfordrende å kommunisere og samarbeide med.
«Det stilles spørsmål ved klagerens evne til å prosessere informasjon og beskjeder og informasjon må gjentas flere ganger. Klageren opplyser heller ikke om feil han gjør, eller informasjon han ikke har forstått», skrev Felles klagenemnd i sitt vedtak.
Studenten og hans advokat har på sin side ment at han har til dels fått gode tilbakemeldinger på sine praksisopphold.
Han viser til at studenten underveis i studiet har fått diagnosen Asperger syndrom, og at han våren og sommeren 2021 var innlagt ved sykehus som følge av alvorlig depresjon.
«Det er åpenbart at han på denne tiden var svært alvorlig syk, og at dette ikke var representativt for hans normaltilstand», skrev Gåskjenn i sitt sluttinnlegget før rettssaken.
Manglende refleksjonsevne
Retten støtter vurderingen som Felles klagenemnd har gjort etter å ha hørt studentens forklaring i retten.
« … hans forklaring og uttalelser understøtter og til dels forsterker etter rettens syn mange av de bekymringer som er trukket fram i skikkethetsvurderingen. Saksøker har gitt et sympatisk inntrykk, og har åpenbart mange gode sider (...) Retten merker seg likevel at saksøker fremstod umoden og tilsynelatende hadde store problemer med å reflektere rundt de spørsmål som ble tatt opp», står det i dommen.
Etter å ha hørt studentens forklaring, mener retten at studenten ikke klarer å se på sin egen rolle når ting går galt, men heller skylder på andre faktorer.
Pasientsikkerhet veier tungt
Selv om dommeren mener det var rett å utestenge studenten i ett år, mener de det ikke er utelukket at studenten kan bli skikket i fremtiden.
Dommeren viser til at studenten har hatt en positiv utvikling etter at diagnosen ble stilt, og at det er mulig at studenten ville bli vurdert skikket dersom diagnosen hadde blitt stilt tidligere i studieløpet.
Retten slår fast at de ikke mener høgskolen kunne gjort mer for å legge til rette for studenten, enn det de gjorde.
Studentens advokat Per-Erik Gåskjenn argumenterte for at det var en rekke jobber innenfor bioingeniøryrket som gir rom for mange ulike personligheter og kvalifikasjoner, og som studenten kunne vært kvalifisert for.
Retten slår fast i dommen at pasientsikkerheten må veies tungt.
Gåskjenn ønsker ikke å kommentere saken før det er bestemt om de ønsker å anke saken. På grunn av fellesferien har ankefristen ennå ikke gått ut, og dommen er derfor ikke rettskraftig ennå.
