Debatt ● jon-arild Johannessen
Khrono — En kritisk refleksjon
Muligens kunne Khrono organisere sin formidling annerledes, selv om de er eid av og har nettverkskontakter nettopp med ledelsen på de universiteter som står som eiere.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono er blitt en nettavis som er fremst i å ta for seg høyere utdanning i Norge. Det er bra. Khrono beskriver og analyserer det som skjer i landets høgskole- og universitetssektor. Men det de formidler er i stor grad det som skjer på administrasjons- og ledelsesnivå.
Hvis man kommer fra en annen galakse og skal forstå hva som skjer i høgskole- og universitetssektoren i Norge, og leser Khrono for å få kunnskap, så sitter man igjen med en bestemt oppfatning, nemlig: Det som skjer i høgskole- og universitetssektoren i Norge er administrasjon og ledelse.
I den virkelige verden er imidlertid ikke administrasjon og ledelse det landets høyskoler og universiteter er designet for å gjøre. De er designet for:
1. Undervisning
2. Forskning
3. Formidling
Disse tre kjerneoppgavene er nesten fraværende i Khrono, selv om det finnes hederlige – men for sjeldne – unntak. Muligens kunne Khrono organisere sin formidling annerledes, selv om de er eid av og har nettverkskontakter nettopp med ledelsen på de universiteter som står som eiere. På den måten kunne folk fra fjerne galakser få innblikk i hva som foregår, og ikke minst hva som ikke foregår, på norske høyskoler og universiteter.
Hvis de organiserte formidlingen langs de tre kjerneområdene som høgskolene og universitetene skal ta seg av, så kanskje denne formidlingen også ville være gagnlig for de som er langt borte fra den praktiske kontekst.