universitets- og høgskolerådet

Kartlegger konsekvenser av økt strømregning

Universitets- og høgskolerådet (UHR) kartlegger hvilke økonomiske konsekvenser økte strømpriser får for universitets- og høgskolesektoren.

Universitets- og høgskolerådet, med leder Sunniva Whittaker i spissen, vil finne ut av konsekvenser av økte strømutgiftene for universiteter og høgskoler.
Publisert

På sitt møte fredag 16. september diskuterte Universitets- og høgskolerådet (UHR) strømkrisa som også rammer universiteter og høgskoler. De bestemte seg for at de vil kartlegge konsekvensene for deres medlemmer.

Fakta

Universiteter og høgskoler og strømkrisa

  • NMBU har beregnet at merkostnad i 2023 kan bli 80 millioner kroner. De har senket innetempratur med 2 grader.
  • NTNU har et mindreforbruk på 30 millioner kroner hittil i år, grunnet for lav strømkostnad. Det skyldes beliggenhet og en gunstig fastprisavtale.
  • Universitetet i Agder budsjetterte opprinnelig med 16 millioner kroner i energiutgifter i år, noe som var på samme nivå som i 2021. Nå viser nye tall at utgiftene blir på et sted mellom 36 og 42 millioner kroner, det vil si cirka to og en halv ganger så mye som budsjettert.
  • Universitetet i Oslo (UiO): En fersk prognose viser at UiO vil bruke 84 millioner kroner mer enn budsjettert i energikostnader i år. Summen kan bli høyere. Utgiftene øker selv om UiO siden 2016 har redusert strømforbruket med 25 prosent.
  • Universitetet i Bergen (UiB) har de et overforbruk på flere titalls millioner kroner på grunn av de høye strømprisene. De anslår at det kan være snakk om 60 millioner kroner så langt i år.
  • OsloMets prognoser gir grunnlag for å tro at strømutgiftene kan bli så mye som 20 millioner kroner høyere enn budsjettert.
  • Universitetet i Stavanger (UiS) ser for seg nesten 50 prosent økning i energikostnadene. Per i dag har UiS et merforbruk på nesten 10 millioner kroner.
  • Universitetet i Sørøst-Norge (USN) anslår at de må punge ut med om lag 15 millioner ekstra for strøm i år.

Sunniva Whittaker er leder av UHR og sier til Khrono at det er viktig for dem å finne ut av hvor hardt strømkrisa rammer universiteter og høgskoler.

— Det er viktig å finne ut av hvor hardt dette rammer økonomisk og ha det med i det store bildet nå som framleggingen av statsbudsjettet er rett rundt hjørnet, sier Whittaker.

Hun legger til at man vet jo at strømsituasjonen slår ulikt ut i ulike deler av landet.

— Også derfor er det viktig å få en fullstendig oversikt, mener Whittaker.

Krever dialog

Fredag var også dagen da regjeringen la fram sin krisepakke for små og mellomstore bedrifter. Rektor ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), Curt Rice, etterlyste en pakke også til store statlige institusjoner.

— Store statlige institusjoner forblir Jonas Gahr Støre taus om, og det holder ikke. Vi krever dialog om dette og vi krever en investering fra våre eiere, skriver Rice på sin offisielle facebookprofil.

— Historisk store kutt

— Nivået på strømprisene er en utfordring for hele landet. Dagens prisnivå rammer også universitets og høyskolesektoren, som får økte kostnader som følge av situasjonen. Dette kommer på toppen av et år der sektoren må ta historisk store kutt, skriver UHR på sine hjemmesider.

De legger til at UHR er i gang med å samle inn informasjon fra sine medlemsinstitusjoner.

Over 300 millioner

Khrono har samlet inn informasjon fra sju universiteter i Sør-Norge og finner her at de i 2022 har fått merutgifter på over 300 millioner kroner.

Flere av institusjonene, deriblant NMBU, sier at deres prognoser viser at den økte økonomiske belastningen blir enda verre i 2023.

— Skal vi ta dette over våre egne driftsbudsjetter får vi problemer, sa Rice til styret sitt sist torsdag.

Kjerringa mot strømmen i denne saken er NTNU. De har et mindreforbruk på 30 millioner kroner hittil i år, grunnet for lav strømkostnad. Det skyldes beliggenhet og en gunstig fastprisavtale, het det i styrepapirene til universitetet.

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen (UiB) reagerer på et brev som er sendt til alle statlige institusjoner om at de må begynne å spare strøm. Bare i 2022 har UiB regnet seg fram til at de får merkostnader på 100 millioner kroner grunnet økte strømpriser, og fortsetter prisene å øke som nå, blir merutgiftene enda større i 2023.

— Oppe i dette får vi et brev om at vi skal spare på strømmen. Vi trenger ikke et slikt brev, vi har startet å spare strøm for lenge siden med de prisene som er nå, sa Hagen til Khrono sist fredag.

Powered by Labrador CMS