NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, mener at norske universiteter og høgskoler må kunne bruke tittelen praksisprofessor, når verdens beste universiteter gjør det. Foto: Moment/NHO
NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, mener at norske universiteter og høgskoler må kunne bruke tittelen praksisprofessor, når verdens beste universiteter gjør det. Foto: Moment/NHO

Bare NHO vil ha praksisprofessorer

Professortittel. NHO og LO får liten støtte for sitt forslag om å ta praksisprofessorer uten professorkompetanse inn i akademia. NHO holder fast ved forslaget, mens LO nå dropper det.

Publisert
Fakta

Underdalsutvalget

Kunnskapsdepartementet satte høsten 2017 ned et utvalg som skulle komme med råd om utvikling av stillings- og karrierestrukturen ved høgskoler og universiteter i Norge.

Utvalget har sammenlignet situasjonen i Norge med stillingsstrukturen i Danmark, Finland, Nederland, Sverige, Østerrike og Storbritannia.

Ekspertutvalget har bestått av:

  • Arild Underdal, Universitetet i Oslo (leder)
  • Herdis Hølleland, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
  • Tine Arntzen Hestbek, NTNU
  • Morten Dæhlen, UiO.

Rapporten har vært på høring med frist 1. oktober 2018.

Det har kommet inn litt over 40 høringsuttalelser.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

NHO og LO har sammen foreslått at det innføres en ordning med praksisprofessorer. Dette skal, ifølge forslaget, være personer med lang og solid erfaring fra arbeidslivet. De skal være høyt kvalifiserte og fungere som brobyggere mellom akademia og arbeids- og næringslivet, men skal ikke nødvendigvis ha professorkompetanse.

Forslaget ble fremmet av NHO og LO i møte med Underdalsutvalget, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har utredet og kommet med forslag til ny stillingsstruktur ved universiteter og høgskoler.

Underdal skeptisk til tittelbruk

Underdalsutvalget skriver i sin rapport at det er grunn til å vurdere videre forslaget fra LO og NHO om praksisprofessorer, men utvalget sier at andre stillingsbetegnelser enn professor bør tas i bruk når det er snakk om medarbeidere som ikke har professorkompetanse. I stedet foreslår utvalget titlene praksisveileder eller praksisinstruktør.

Utvalgets rapport har vært på høring og de drøyt 40 høringsuttalelsene foreligger nå. De viser betydelig motstand mot å la personer uten professorkompetanse få tittelen praksisprofessor, selv om ikke alle tar opp spørsmålet i sine uttalelser. For eksempel nevner ikke universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø praksisprofessor i det hele tatt.

NHO holder fast ved professortittel

NHO er eneste av høringsinstansene som holder fast på tittelen praksisprofessor for denne typen stilling.

Når verdens beste universiteter bruker tittelen på denne typen stillinger, bør vi kunne gjøre det i Norge også.
Are Turmo
Kompetansedirektør NHO

Kompetansedirektør Are Turmo i NHO opplyser at de har hentet tittelen praksisprofessor fra USA, der flere prestisjeuniversiteter bruker tittelen professor of practice, blant dem Stanford og MIT.

— Hvor viktig er det for dere at denne typen stillinger har professortittel?

— Det er dette som er vårt forslag og vi mener det er viktig at det er en tittel som indikerer høy status. Når verdens beste universiteter bruker tittelen på denne typen stillinger, bør vi kunne gjøre det i Norge også, sier han.

LO har ombestemt seg om tittel

LO har på sin side bestemt seg for å gå bort fra tittelen praksisprofessor.

I høringsuttalelsen til LO, som ble sendt inn en uke etter fristen 1. oktober, viser LO til at forslaget om praksisprofessor har liten støtte i universitets- og høgskolesektoren.

LO foreslår nå i stedet at gjesteforeleser, praksisekspert eller arbeidslivsmentor kan være betegnelser på denne typen stilling, der personer med bred yrkeserfaring men ingen doktorgrad kan søke seg til undervisning og veiledning, spesielt i praksisnær utdanning.

Hvis det er så mye motstand mot denne tittelen ved universiteter og høgskoler, til tross for at praksisprofessor er en tittel som brukes ved de beste universitetene i verden, så er det greit for oss å inngå et kompromiss.
Arvid Ellingsen
Spesialrådgiver LO

«Poenget med en slik ny karrierevei og stilling er å hente den beste kompetansen fra arbeidslivet inn som forelesere. Det vil også bidra til å gjøre utdanningen mer relevant for arbeidslivet, gi mer motiverte studenter, og gi dem bedre innsikt i arbeidslivet og den norske modellen», heter det i uttalelsen.

Spesialrådgiver Arvid Ellingsen i LO sier at det viktigste ikke er tittelen, men intensjonen bak forslaget som LO og NHO sammen sto bak.

— Hvis det er så mye motstand mot denne tittelen ved universiteter og høgskoler, til tross for at praksisprofessor er en tittel som brukes ved de beste universitetene i verden, så er det greit for oss å inngå et kompromiss. Vi har den samme intensjonen med forslaget fortsatt, sier han.

NHO viser til verdens beste universiteter

NHO viser i sin høringsuttalelse til at tittelen praksisprofessor er hyppig brukt i USA og Singapore. «10 prosent av professorene er praksisprofessorer i USA, spredt over alle fagområder, flest i medisin og juss. Det er verdt å merke seg at flere av Ivy League-universitetene har praksisprofessor», skriver NHO.

NHO påpeker at praksisprofessor vil være noe annet enn professor II, der det kreves forskningskompetanse, og viser også til at det allerede er etablert en vei til professor i kunstfagene som ikke baserer seg på vitenskapelig arbeid, men på praktisk-kunstnerisk kompetanse på høyt nivå.

«Selv etter innføring av stilling som praksisprofessor, vil det fortsatt være mer enn nok professorer som kan sikre at undervisningen er forskningsbasert. Praksisprofessorer vil derfor kun være et supplement til dagens professorer», heter det i uttalelsen.

Negative til tittelbruken

NMBU tar opp spørsmålet om praksisprofessorer i sin uttalelse, og sier at professortittelen bør være en beskyttet tittel, men at at tanken om å styrke samarbeidet på tvers av sektorer og få tilført universiteter og høgskoler verdifull kompetanse er god.

Norges handelshøyskole er også mot praksisprofessorater, men er åpen for at man ved vurdering av professorkompetanse i toer-stillinger kan legge mer vekt på praksis enn dagens regelverk tillater.

En stilling som praksisprofessor er uheldig fordi det vil bidra til en nedvurdering og endring av forståelsen av hva professorkompetanse er.
Forskerfobundet

«Det vil gjøre det mer attraktivt for personer med relevant kompetanse fra andre sektorer å bidra inn mot akademia gjennom bistillinger. Dette er en tilknytningsform NHH har god erfaring med», skriver NHH i uttalelsen.

BI påpeker at det er viktig å få inn profesjonskompetanse også i handelshøyskolefagene, men at alle deres faglig ansatte skal ha slik kompetanse. BI sier videre at profesjonskravet ivaretas gjennom midlertidige bistillinger, men at disse stillingene burde kunne fylles av folk fra praksisfeltet, ikke bare folk fra andre universiteter og høgskoler.

Høgskolen i Østfold anbefaler at professortittelen forbeholdes ansatte som har en vitenskapelig kompetanse etter gjeldende regelverk, mens Høyskolen Kristiania mener at tittelen skaper mer forvirring enn nødvendig, hvis det er slik at en praksisprofessor ikke er det samme som en vanlig professor.

«Utvanning av professorstilling»

Forskerforbundet sier at en stilling som praksisprofessor er «uheldig fordi det vil bidra til en nedvurdering og endring av forståelsen av hva professorkompetanse er».

LO-forbundet Norsk tjenestemannslag (NTL) er mot å bruke tittelen praksisprofessor og mener at det vanner ut forståelsen av hva en professor er. «Professorstillingene er og bør fortsatt være landets fremste akademiske stilling. Tilsettinger bør fortsatt være begrunnet i fremragende forskningskompetanse», skriver NTL i sin uttalelse.

Også Norsk sykepleierforbund mener at en praksisprofessor-tittel er uheldig fordi det vil bidra til en nedvurdering og endring av forståelsen av hva professorkompetanse er. I stedet anbefaler forbundet økt bruk av delte stillinger mellom akademia og arbeidslivet i form av kombinerte stillinger eller toer-stillinger.