Førsteårsstudentene ved grunnskolelærerutdanninga 1-7 tror økt lønn kan bidra til at flere vil bli lærere. Fra venstre: Oda Åkvik (21), Marita Enger (24) og Shokan Ahmed (20).
Førsteårsstudentene ved grunnskolelærerutdanninga 1-7 tror økt lønn kan bidra til at flere vil bli lærere. Fra venstre: Oda Åkvik (21), Marita Enger (24) og Shokan Ahmed (20).

Bare 1 av 4 hadde kommet inn med 4-krav i norsk og engelsk

Hadde regjeringen innført krav om karakteren 4 også i engelsk og norsk, hadde bare 1 av 4 studenter kommet inn på grunnskolelærer trinn 1-7. Pedagogstudentene: — Det er krise.

Publisert   Sist oppdatert

Samordna opptak har på oppdrag for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og Stortingets utredningskomite utredet konsekvensene av å heve karakterkravet i norsk for lærerstudenter, samt innføre karakterkrav i engelsk.

Utredningen viser at hadde man krevd 4 i norsk og engelsk i tillegg til matematikk ved høstens opptak hadde bare 1 av 4 studenter, 26 prosent eller 483 av de 1824 førstevalgssøkerne, kommet inn på lærerutdanningen, trinn 1-7. Konsekvensene for de som søkte seg til 5-10, samt lektorutdanningen er nesten like store.

Torbjørn Røe Isaksen ønsker å innføre flere karakterkrav for lærerstudentene, selv om han i dag sier at tiden enda ikke er moden.

Lektorlaget skrev nylig i et innlegg hos Khrono: «For lærerutdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk. Studentene bør ha høye ambisjoner og vise akademisk adferd gjennom godt fremmøte, utholdenhet og oppgavedeltakelse.»

Les også: Bedre utdanning krever bedre lærerutdanning

Hadde ikke kommet inn

Studentene Halvard Brenna (26), Shokan Ahmed (20), Marita Enger (24) og Oda Åkvik (21) går alle førsteåret av grunnskolelærerutdanninga 1.-7.

Kun en av dem hadde ikke kommet inn på studiet dersom det både var karakterkrav i norsk og engelsk.

Jeg fikk treer i engelsk men jeg vil ikke påstå at jeg blir noe dårligere lærer av den grunn.

Shokan Ahmed
Lærerstudent, HiOA

Vi ønsker at kravet til karakter i matematikk, norsk og engelsk skal være fire, men at vi innfører kravene gradvis.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister

Innfører man firerkrav i norsk, matematikk og engelsk står man ikke bare overfor utfordringer, men en
rekrutterings-krise.

Silje Marie Bentzen
Leder, Pedagogstudentene

Det er ikke aktuelt å skjerpe karakter-kravene til lærer-utdanningen i verken norsk eller engelsk nå.

Torbjørn Røe Isaksen
Kunnskapsminister

— Jeg fikk beskjed om at nesten fikk fire i engelsk, men bare nesten. Jeg fikk treer, men jeg vil ikke påstå at jeg blir noe dårligere lærer av den grunn, sier Shokan Ahmed, og får støtte fra medstudentene.

— Viktig med krav

Om det er riktig å innføre karakterkrav er lærerstudentene uenig om. Oda Åkvik tror karakterkrav kan være med på øke statusen til yrket, men foreslår at det burde vært karakterkrav i fagene man skal ta på studiet.

— Som for eksempel jeg, eller vi, skal bli mattelærere. Da mener jeg det er riktig å ha karakterkrav i matte fordi vi nettopp skal bli mattelærere. Vi skal ikke ha engelsk, og da mener jeg ikke det er riktig at vi må ha fire i engelsk rett og slett fordi det ikke er relevant, sier Åkvik.

Studentene forteller de har fått tilbakemelding fra faglærerne ved lærerutdanninga at diskusjonene i mattefaget er blitt mer faglig hevet etter at regjeringen innførte firekrav i faget.

— Starter i feil ende

— Jeg mener derimot man starter i feil ende når de skal heve statuen til yrket. Det må finnes andre måter enn karakterkrav å heve statusen. Man burde heller for eksempel øke lønna, for det er en faktor som spiller inn når man skal velge yrke, sier Halvard Brenna (bildet under).

Brenna har fra før en bachelorgrad i administrasjon og ledelse, og valgte å starte på lærerutdanninga fordi han tror vil trives bedre i det yrket - og det er lettere å få jobb.

Å innføre femårig masterutdanning for lærere tror studentene kan være med på å heve statusen til yrket, men om det faktisk hever statusen er for tidlig å si.

— Opptaksprøver, for eksempel motivasjonsbrev, kan være et alternativ til for å få de riktige lærerne. I Storbritannia er det utbredt, og da kan skolen få et innblikk i hvem personen er, uten at karakteren spiller en avgjørende rolle, sier Oda Åkvik.

— Vil få krise på rekruttering

Silje Marie Bentzen, leder av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet sier Samordna opptaks beregninger gjør henne bekymret.

— Innfører man firerkrav i norsk, matematikk og engelsk står man ikke bare overfor utfordringer, men en rekrutteringskrise. Det er svært bekymringsfullt å høre disse tallene, sier Bentzen.

Lederen av Pedagogstudentene forteller at de i utgangspunktet er svært negative til karakterkrav i matematikk, som ble innført i fjor høst.

— Karakterkrav i et enkeltfag kan ikke definere deg som lærer. Jeg håper regjeringen tar tallene på alvor. De ønsker seg flere lærere i skolen, men det blir ikke det med disse karakterkravene, sier lederen av Pedagogstudentene, og tror en gjennomsnittskarakter hadde vært mer hensiktsmessig.

Silje Marie Bentzen mener det finnes andre måter å gjøre læreryrket attraktivt på enn å innføre karakterkrav.

— Vi må vise de positive sidene ved læreryrket, og gjøre det mer attraktivt å bli lærer, blant annet med gode lønns- og arbeidsvilkår. Det er viktig å skape en god overgang fra utdanning til yrkeslivet, slik at de ferdigutdannede blir i yrket. Det er også en forutsetningen at utdanningene har gode nok rammer og tilstrekkelig finansiering for å skape utdanninger av høy kvalitet, sier Silje Marie Berntzen, leder av Pedagogstudentene.

74 prosent ville ikke kommet inn

Tallene fra Samordna opptak viser at hvis man hadde krevd 4 i matematikk, engelsk og norsk ville bare 483, eller 26 prosent, av de 1824 førstevalgssøkerne til utdanning for grunnskolelærere trinn 1-7.

Antall førstevalgssøkere til trinn 5-10 var 1811 og til lektorutdanningen 2222.

For utdanningen trinn 5-10 ville 34 prosent (748) søkere oppfylt kravene og på lektorutdanningen var det 53 prosent (968) som hadde klart kravene.

Bare et krav på 4 i norsk i tillegg til mattekravet vil gi 524 eller 29 prosent kvalifisert søkere på trinn 1-7, 811 eller 36 prosent på 5-10 og 1000 eller 55 prosent på lektorutdanningen.

En innføring av krav om 3 i engelsk i tillegg til 4 i matte og 3 i norsk ville bety at 988 eller 54 prosent av førstevalgssøkerne trinn 1-7 hadde vært kvalifisert høsten 2016. 1514 eller 68 prosent hadde vært kvalifisert på trinn 5-10-utdanningen, mens 1419 og 78 prosent hadde vært kvalifisert på lektorutdanningen.

Se også: Her er beregningene fra Samordna opptak

Isaksen: Studenter tilpasser seg krav

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forteller at deres erfaring er at søkerne klarer å tilpasse seg nye krav dersom de blir varslet i god tid.

— Da regjeringen innførte krav om minimum fire i snitt i den enkleste matematikken på videregående skole, forventet vi en markant nedgang i antall søkere i en overgangsfase, sier Torbjørn Røe Isaksen til Khrono, og han fortsetter:

— Men ved opptaket høsten 2016, var antall søkere som oppfylte karakterkravet høyere enn forventet. Og da det ble innført karakter- og poengkrav for opptak til lærerutdanningen i 2005, så vi at søkertallene tok seg opp i løpet av relativt kort tid. I dag tas det opp flere studenter til lærerutdanning enn før innføring av karakter- og poengkravet i 2005.

Isaksen understreker at det viktigste handler om hvor mange som søker seg til lærerutdanningen, men hvor mange som som søker seg til- og fullfører lærerutdanningen.

Han sier at de derfor tar grep om å gjøre utdanningen bedre ved å sørge for at studentene som begynner på lærerutdanningen er best mulig forberedt.

— Noe av dette arbeidet er å stille høyere krav til fagkunnskapene til studentene som tas inn på utdanningen. I utdanningen vil det også bli mer praksis, i tillegg til at den blir femårig, sier Isaksen.

Innføres ikke nå

— Vil denne utredningen føre til at dere ikke innfører karakterkravene?

— Vi ønsker å legge stein for stein når vi nå forbedrer lærerutdanningen. I regjeringserklæringen sa vi at vi ønsker at kravet til karakter i matematikk, norsk og engelsk skal være fire, men at vi innfører kravene gradvis, etter hvert som vi gjør oss erfaringer med nye krav. For at det ikke skal bli for mye å tilpasse seg om gangen, ønsker vi å ta for oss et og et fag. Derfor er det ikke aktuelt å skjerpe karakterkravene til lærerutdanningen i verken norsk eller engelsk nå, sier Isaksen.

Bekymring i nord

Lærermangelen i Nord-Norge har vært diskutert, og rektor ved Universitetet i Tromsø, Anne Husebekk, har tidligere uttalt at hun er bekymret for lærermangelen i nord. Ifølge 2015-tall fra Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle 3834 lærere i 2040.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen forteller at det ikke aktuelt å senke kravene for å komme inn på lærerstudier i hverken Nord-Norge eller andre steder i landet.

— Selv om tiltak som for eksempel mer videreutdanning og en overgang til en femårig lærerutdannelse på kort sikt kan øke behovet for vikarer, er det helt nødvendige reformer for å få en skole der eleven lærer mer, sier Isaksen.

Nei til karakterkrav, ja til bedre lønn

Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet, forteller at de, i likhet med Pedagogstudentene, ikke støtter kravet om 4 i matematikk som denne regjeringen innførte.

— Og vi ønsker ikke en ytterligere skjerping av opptakskravene til lærerutdanningen. Jeg er ganske sikker på at mange av dem som ble avvist i fjor, som hadde et høyt snitt og som ikke hadde plan om å bli mattelærer, kunne blitt gode lærere i andre fag, sier Handal.

Steffen Handal mener at bedre rekruttering til læreryrket henger tett sammen med lønns- og arbeidsvilkår.

— For å gjøre læreryrket mer attraktivt må det bli en bedring i  lønns- og arbeidsvilkårene slik at folk søker seg til lærerutdanningene, fullfører utdanningene og blir i læreryrket etterpå. Gode muligheter for faglig utvikling og opplevelse av å kunne gjøre en god jobb er viktig for at lærere velger å stå i jobben, sier Steffen Handal, leder av Utdanningsforbundet.

— Undergraver utdanningen

Karl Øyvind Jordell, professor ved Institutt i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, har engasjert seg i debatten om lærermangel og lærerutdanningen. Han har skrevet flere kronikker og innlegg både i Klassekampen, Aftenposten og Nordlys om lærermangel. Særlig i om lærermangelen i Nord-Norge.

I et innlegg i Nordlys 12. januar skrev Jordell blant annet dette: «At elever i videregående skole i Nord-Norge i fremtiden i økende grad vil måtte gjennomføre grunnskolen med «lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting» lover ikke godt».

— Konsekvensen av å innføre karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen fører til at det blir færre utdannende lærere, og det fører til at flere skoler må benytte ufaglærte. At skoler må benytte ufaglærte undergraver lærerutdanningens betydning, sier Jordell.

20 prosent flere ufaglærte i nord

Ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) har andelen ufaglærte i Finnmark økt med 20 prosent fra skoleåret 2015/2015 til 2016/2017. I Nordland var økningen på 39 prosent i samme periode, mens i Troms var økningen aller størst på 43 prosent.

Jordell mener at dersom regjeringen ønsker å heve statuen på læreryrket må andre faktorer spille inn - ikke bare karakterkrav for utdanningen.

— Jo høyere krav man stiller, jo høyere konkurranse blir det mellom de ulike former for høyere utdanning. Status avhenger av lønn - ikke bare høye karakterkrav. Man velger heller juss dersom man har gode karakterer, for den yrkesgruppen får bedre betalt. Skal flere bli lærere og statusen skal økes, er økt lønn et viktig virkemiddel, sier pedagogikk-professor Karl Øyvind Jordell.

Ikke alle har nok søkere

Hilde Harnæs er leder på Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Harnæs trekker fram i en kommentar til khrono og de nye tallene om konsekvenser av karakterkrav at det såkalte 4-kravet i matematikk har hatt stor innvirkning på inntaket nasjonalt.

— På HiOA er vi heldige og har fylt opp alle studieplassene våre, men det gjelder ikke alle andre steder. Med den store lærermangelen framover og med ny femårig utdanning fra 2017, er ikke tiden er inne for å eksperimentere ytterligere, understreker Harnæs og legger til:

— Studentene bygger kompetanse og utvikler seg gjennom studieløpet. Institusjonene sikrer gjennom praksisopplæring og eksamener at de ferdige kandidatene har god kompetanse.