Bekymret for økt lærermangel

Årets hovedopptak til høgskoler og universiteter er offentlig. Tallene viser at nedgangen i tilbud innenfor alle lærerutdanninger i gjennomsnitt er 3,9 prosent. Dette er lavere enn det kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde ventet seg.

Les også: Flere enn noen gang har fått et studietilbud

Men ser man på antall tilbud sendt ut til grunnskolelærerutdanning 1.-7 er nedgangen på 13,47 prosent og Pedagogstudentene sier de er svært bekymret.

Bekymra studenter

— Vi har lenge vært urolige for rekrutteringen til grunnskolelærerutdanning 1.-7 og årets nedgang styrker vår bekymring, sier leder Silje Marie Bentzen, og legger til:

— Med tanke på den framtidige lærermangelen, er det svært viktig at det settes i gang tiltak for rekruttering til denne utdanningen spesielt. Det er viktig at institusjonene arbeider for å følge opp og beholde lærerstudentene. Det ligger også et stort ansvar hos skoleeier, som må følge opp de nyutdannede lærerne slik at de fortsette i yrket.

Har mange skoleledere med seg

Bentzen understreker også at hun ser at skoleledere både i Midt-Norge, på Vestlandet og i nord uttrykker samme bekymring som henne selv.

— Jeg ser noen kritiserer oss for å krisemaksimere, men også kunnskapsministeren har sagt at han er bekymra for 1-7-utdanningen da det viste seg at bare halvparten av de som hadde meldt seg opp til matteforkurset dukket opp, sier Bentzen til Khrono og legger til:

— Det er ikke sikkert at det at utdanninga fra neste år blir masterbasert vil gi økte søkertall umiddelbart. Det er viktig å gripe fatt i situasjonen før dette utvikler seg til en trend.

Bekymret rektor i nord

Også ved UiT, Norges arktiske universitet i Alta er det en nedgang i antall søkere til lærerutdanninga, selv om hovedtallene viser at rekordmange har fått studietilbud ved universitetet.

Til NRK Finnmark sier rektor Anne Husebekk at hun er veldig bekymra for nedgangen med tanke på framtidig lærermangel.

— Jeg tror dette med gode lærere er en forutsetning for å lykkes for alle de unge mennesker som begynner på skolen. Vi har et stort frafall i Nord-Norge, og å være godt forberedt på videre studier krever gode lærere i barneskolen, ungdomsskolen og videregående, sier rektor Anne Husebekk til NRK.

Husebekk trekker fram at statusen for læreryrket er for lav, men at hun håper at når den blir masterbasert og femårig at det vil gir høyere status og flere søkere.

— Men det tar tid å få ut disse studentene. De som begynner i høst er ferdige om 5 år, og vi vet at det er stor lærermangel i Nord-Norge om fem år. Vi klarer ikke med de søketallet vi har i år å utdanne nok lærere, sier hun.

Har vært mot karakteropptak

Pedagogstudentene har hele tiden vært negative til innføringen av karakterkrav i matematikk, og er bekymret for at kravet skader søkertallene.

— Det er lærerutdanningen som skal utdanne framtidens lærere, og det er utdanningen som skal avgjøre om du er egnet som lærer. Det å vektlegge ett fag på måten regjeringen gjør med karakterkravet i matematikk, vil ikke vise hvem som er egnet til å bli lærer, uttaler Bentzen (bildet over).

Ser også positive tall

På den positive siden trekker Benzen fram til som viser økning både til femårig integrert masterbasert lærerutdanning på 5,59 prosent og en økning til barnehagelærerutdanningen.

— Ut fra økningen de siste årene, ser man tydelig at flere lærerstudenter ønsker å ta master. Dette lover godt for master i grunnskolelærerutdanningene. Det er likevel viktig at regjeringen følger opp nedgangen i grunnskolelærerutdanningene fram mot 2017, sier Bentzen.

Om opptaket til barnehagelærer er studentlederen glad for høyere søkning, men trekker fram at det er viktig at regjeringens er på finansieringen av denne utdanningen.

— Barnehagelærerutdanningen ligger en finansieringskategori under de andre lærerutdanningene, og det er dermed nødvendig med økte midler for å sikre gode utdanninger, sier Bentzen.