Bedre utdanning krever bedre lærerutdanning

Publisert - Sist oppdatert

For lærerutdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk, skriver leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen.

Et godt nok utdanningssystem vil bli avgjørende for om Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i. Kvalitetsmeldingen for høyere utdanning vil heve statusen for å undervise. Skal vi sikre at de som vokser opp får den kompetansen de trenger, må statushevingen komme i grunnopplæringen også.

Bare seks av ti norske studenter fullfører studiet de har begynt på, mot åtte av ti i Danmark, Storbritannia og Frankrike.  For lærerutdanningene fullfører bare 36 prosent på normert tid, mens fire av ti studenter faller fra. Frafall og lav gjennomføring har sammensatte årsaker.

Studenten kan ha valgt feil studium, blitt syk, fått seg en jobb eller rett og slett mangle motivasjon. For å få flere til å gjennomføre må vi gjøre noe med hele skolesystemet – ikke bare høyere utdanning. Vi må faktisk begynne i grunnopplæringen, og bruke politikernes favorittoppskrift: «Tidlig innsats».

Suksesskriterium nummer én er godt studieforberedte elever. Både i grunnskolen og i videregående skole må fremtidens studenter fra første skoledag møte godt kvalifiserte lærere i alle fag. Vi har ikke råd til å tillate at elevene ikke mestrer de grunnleggende ferdighetene for hvert trinn, og støttetiltakene må iverksettes fortløpende. Som Jøsendalutvalget har påpekt, må vi bli bedre til å gi elever med høyt læringspotensial utfordringer på sitt nivå allerede i grunnskolen.

Universitetsansatte melder om nye studenter som har dårlige språkferdigheter, mangler struktur og bruker «klipp og lim» i arbeidet. Elever i videregående som vil studere trenger derfor mer systematisk opplæring i faglig og akademisk skriving. De må opparbeide kapasiteten til å lese og forstå lengre tekster, og evnen til å vurdere dem kritisk.

For lærer-utdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk.

Rita Helgesen
Leder, Norsk Lektorlag

På studiespesialiserende programområde bør alle lærere ha utdannelse på hovedfags- eller masternivå, og adjunkter og lektorer må få bedre tilgang til etter- og videreutdanning. I dag prioriteres i all hovedsak videreutdanning for dem som ikke oppfyller minimumskravene til kompetanse.

Karakterene fra videregående skole påvirker sjansen for å fullføre studiene, og igjen gjelder det særlig for grunnskolelærerutdanningen. Er karaktersnittet under 3,5 har du dårligere studieprogresjon, og slutter oftere i første studieår. I den nye stortingsmeldingen vil regjeringen åpne for at det enkelte lærested skal kunne kan sette strengere opptakskrav til for eksempel faglig fordypning eller karakterer enn de som gjelder nasjonalt. 

For lærerutdanningene trenger vi i tillegg til karakterkravet i matematikk tilsvarende krav i norsk og engelsk. Studentene bør ha høye ambisjoner og vise akademisk adferd gjennom godt fremmøte, utholdenhet og oppgavedeltakelse.

Dessverre tyder studiebarometeret på det motsatte. Pedagogikk- og grunnskolelærerstudentene bruker til sammen 28 timer i uken på studiene, snaue tolv av dem er egenstudier. Pedagogikkstudenter har så lite som to timer organiserte læringsaktiviteter per dag. (9,8 timer per uke).

NOKUTs kommentar til dette er at det er store «forskjeller på hvor mye tid de forskjellige utdanningstypene bruker på organiserte læringsaktiviteter. Utdanningstyper som pedagogikk (–) ligger lavest både i tidsbruk og organiserte læringsaktiviteter, noe som kan indikere at det er rom for mer læring samt at man kan lure på om det settes høye nok forventninger til studentene i disse utdanningstypene».

Kvalitet i høyere utdanning handler mye om samspillet mellom lærere og studenter. Studiebarometeret viser at grunnskole- og lektorstudentene savner oppfølging og veiledning, og de er blant de minst fornøyde. De ønsker seg bedre samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisskolene, mer varierte og aktiviserende læringsformer, og at fag, pedagogikk, didaktikk og praksis henger bedre sammen. Lektorstudentene får ikke koordinert praksis og undervisning, og kritikken av PPU-pedagogikken står dessverre fortsatt ved lag.

De som ønsker å utvikle bedre undervisning har i dag ingen insentiver i lærerutdanningenes karrieresystem. Regjeringens krav om at alle universiteter og høyskoler skal etablere meritteringssystemer som verdsetter god undervisning, er derfor et godt tiltak.

Bedre karrieremuligheter for gode undervisere bør også innføres for videregående skole. Så må lærerutdannerne få krav om oppdatert praksis fra skolen, for eksempel med obligatorisk praksis hvert femte år. Lønnsnivået må økes. Nå er det slik at man kan risikere å gå ned 50.000 i årslønn dersom man går fra en stilling i grunnutdanningen til en høyskolestilling. Det rekrutterer neppe de beste.

Vi har til nå hatt ganske store forskjeller mellom lærerutdanningsinstitusjonene når det gjelder ledelse, utdanningskvalitet og karaktersetting. Nå har flere av institusjonene slått seg sammen, og det store spørsmålet er hva de vil gjøre for å øke gjennomføringsgraden og kvaliteten.

Hvordan forklarer utdanningsinstitusjonene selv lærerutdanningenes dårlige kvalitet og gjennomføringsgrad?  Jeg oppfordrer rektorene ved de fremtidige grunnskolelærer- og lektorutdanningene til å gjøre greie for sine ambisjoner og konkrete planer.

(Portrettbilde: Wenche Bakkebråten Rasen)

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

Studiestart. Vi er kanskje kommet til et punkt der gamle universiteter bør være villige til å se om det kan komme noe godt fra høyskolene, skriver rektor Arne Krumsvik og utfordrer U5-fraksjonen i akademia.

Ikt. Forskningsrådet presiserer at de mener både grunnforskning og anvendt forskning innenfor ikt er viktig. Nå vil de invitere til møte for å diskutere satsingen på ikt.

Kina. Utviklingen i Kina de siste årene viser at omverden har lite å hente på å gi etter for egne prinsipper på kort sikt for å påvirke Kina på lang sikt. Tre innspill til videre samarbeid med Kina.