Studieavgift

Kan koste opp mot ein million å ta utdanning i Noreg: — Ein hån, seier instituttleiar

Prisen kan krype opp mot ein million for utanlandske studentar som tar heile utdanninga i Noreg. Institutteleiar fryktar kroken på døra for klimamaster.

— Det er nettopp no viktigare enn noko gong at studentar frå ulike verdsdelar kan møtast og bygge relasjonar seg i mellom, seier Tarald Seldal ved Høgskulen på Vestlandet.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Vi håvar inn på høge energiprisar. At vi samstundes ikkje tar oss råd til å invitere ungdom frå andre verdsdelar til å ta utdanning er ein hån og strid mot det eg trudde var grunnleggande verdiar, i alle fall i Arbeidarpartiet.

Det seier leiar for Institutt for miljø- og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Tarald Seldal.

Han reagerer sterkt på det mykje omtalte forslaget i statsbudsjettet om å innføre studieavgift for utanlandske studentar som ikkje har pass frå Europa, nærare bestemt land innanfor for EØS-avtalen eller Sveits.

Kunnskapsdepartementet har rekna ut at dette vil gi inntekter på 1,2 milliardar kroner. Til grunn for reknestykket ligg ei årleg studieavgift på om lag 135 000 kroner. Studentar som kjem til Noreg for å ta femårig mastergrad må dermed ut med 675 000 kroner i reine studieavgifter. For å i det heile få visum, må utanlandske studentar dokumentere at dei har minst 120 000 kroner på bok.

For dei som tar ei heil utdanning fram til og med mastergrad i Noreg, kan kostnaden dermed krype opp mot millionen.

— Spenner bein på festtalar

Innføringa av studieavgift kan få alvorlege konsekvensar, meiner instituttleiar Tarald Seldal. Instituttet hentar årleg inn cirka 100 utanlandske studentar, om lag ein tredel er frå land utanfor EU/EØS.

Seldal peikar særskilt på masterprogrammet Climate Change Management i Sogndal, det einaste i sitt slag i Norden. Ifølgje Seldal har programmet årleg hatt 600-700 søkarar får heile verda. I dag er halvparten av dei totalt 50 masterstudentane i kategorien som vil måtte betale studieavgift i framtida.

Det vil i praksis bety at mange ikkje vil ha råd til den attraktive klimamasteren, meiner Seldal.

— Eg er redd at heile grunnlaget for programmet kan forsvinne om studieavgifta blir innført. Dette har vore eit velfungerande program i fleire år, seier han.

— Det er nettopp no viktigare enn noko gong at studentar frå ulike verdsdelar kan møtast og bygge relasjonar seg i mellom på vegen vidare for å kunne løyse dei globale utfordringane vi har. Regjeringa spenner med dette bein på det dei hyller i festtalane, legg han til.

Statsråd Ola Borten Moe meiner innføringa av studieavgift for utanlandske studentar er nødvendig for å frigjere pengar til studentar frå Noreg og EU/EØS.

Fram til no har offentlege universitet og høgskular i Noreg ikkje tatt betalt frå nokon studentar, uansett kva verdsdel dei kjem ifrå, i tråd med det såkalla gratisprinsippet. Dette ønskjer regjeringa å endre på, og foreslår å setje prislapp på utdanninga for studentar som kjem frå Asia, Australia, Afrika, Latin-Amerika og Nord-Amerika.

I 2022 var det om lag 10 000 studentar frå andre verdsdelar enn Europa i Noreg, dei fleste ved offentlege institusjonar.

Seldal meiner Noreg i tillegg til å svikte moralsk, også gjer vår eiga økonomiske framtid og innovasjon ei bjørneteneste med tiltaket.

— Øydelegg for Noreg

— Noreg lever av eksport. Og som eit lite land er vi heilt avhengig av hjernekrafta desse studentane representerer, for å kunne få til nødvendig omstilling og nyskaping. Ved å stenge desse ungdommane ute, øydelegg vi også for Noreg på lengre sikt. Du kan berre ta ein kikk på kven som står på laboratoria kringom i Europa og utviklar vaksiner og andre ting. Det er nettopp i stor grad unge menneske frå utviklingsland som har fått ein sjanse, og som stiller med ekstraordinær motivasjon og innsats, seier Seldal.

På klimastudiet i Sogndal er i dag 15 nasjonalitetar frå fleire kontinent representert.

— Vi har satsa målretta på å bygge relasjonar med forskingsmiljø over heile verda. Det er viktig for forskinga, men også for å kunne konkurrere internasjonalt om forskingsmidlar, seier Seldal.

Seldal er ikkje åleine om kritikken mot forslaget til regjeringa.

Norsk studentorganisasjon (NSO) har kalla det «løftebrot», og peikt på at forslaget er i strid med regjeringa si eiga plattform, Hurdalserklæringa. I eit lesarinnlegg i Khrono omtalte helseforskarar forslaget som «utrolig pinlig».

Forskings- og høgare utdanningsminister, Ola Borten Moe, har forsvart innføring av studieavgifta med at opp mot 70 prosent færre utanlandske studentar vil komme til Noreg, og at desse studieplassane dermed kan stillast til disposisjon for studentar frå Noreg og andre EØS-land.

Regjeringa har ifølgje Aftenposten vurdert at det kan dreie seg om 2600 studieplassar med ein samla verdi på 900 millionar kroner når studieavgifta er planlagt fullt innført frå 2025.

Regjeringa argumenterer også med at både Danmark og Sverige alt har innført studieavgift for studentar utanfrå EU og EØS.

Då Sverige innførte skulepengar får utanlandske studentar, forsvann fire av fem studentar frå land utanfor EU og EØS.

Stortinget: Uvisst utfall

På Stortinget har både SV og Venstre flagga at dei er negative til innføringa av studieavgift. Det er derimot ikkje klart om SV vil stemme imot forslaget.

— Det er 100 prosent deira (regjeringas, red.merkn.) ansvar å ikkje bryte eigne løfter, så dette er dei nøydde til å rydde opp i sjølv, sa SVs utdanningspolitiske talsmann, Freddy André Øvstegård til Khrono etter at meldinga om studieavgifta kom.

I Sogndal ristar Tarald Seldal på hovudet.

— Dette er ei form for isolasjonisme som vil skade eit lite land som Noreg. Eg skjønar ikkje logikken til regjeringa. Å stenge ute dei som har dei dårlegaste økonomiske føresetnadene er feil. Det er dessutan ei dårleg investering i både Noregs og den globale framtida.

skolepenger nyheter klima høgskulen på vestlandet utenlandske studenter studieavgift gratisprinsippet eu tarald seldal ola borten moe
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS