statsstøtten ryker
Kan bli kroken på døra for flere private høgskoler
Ny paragraf i universitets- og høyskoleloven stopper støtten fra staten.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
En ny lov trådte i kraft 1. januar 2020. Den innebærer at private høgskoler som ikke har institusjonakkreditering fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ikke kan få statsstøtte. Loven innebar en overgangsordning på fem år, og trer dermed for alvor i kraft 1. januar 2025.
Dette vil ramme 6 av de 15 som i dag får statsstøtte:
- Barratt Due Musikkinstitutt
- Bergen Arkitekthøgskole
- Høyskolen for ledelse og teologi
- Høyskolen for dansekunst
- Høgskulen for grøn utvikling
- Steinerhøyskolen
Vil bli akkreditert
Bergen Arkitekhøgskole (BAS) er blant dem som kan miste statsstøtten fra 1. januar 2025, men de har som målsetting å oppnå institusjonsakkreditering før deadline, og dermed kunne fortsette å motta støtte fra staten.
Emma Nilsson har vært rektor ved BAS siden 1. oktober 2021.
Hun forteller at tidligere rektor Cecilie Andersson holder i prosessen med å bli akkreditert.
— Pandemien har jo gjort at en del av arbeidet er satt på vent, men vi føler oss godt i rute til å oppnå den nødvendige status, for å bli godkjent for statsstøtte sier Nilsson til Khrono.
— Har dere vurdert å slå dere sammen med andre i denne prosessen?
— Nei. Vårt mål er å fortsette som den høgskolen vi er i dag, sier Nilsson, til Khrono.
BAS er blant annet kjent for å ha hardt arbeidende studenter.
Studiebarometeret for 2019, presentert i 2020, viste at studentene ved Bergen Arkitekthøgskole rapporterte at de jobber nesten 60 timer i uka med studier, nærmere bestemt 59,8 timer. Nærmest følger studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo med 48,3 timer og studentene ved Arkitektur og design høgskolen med 46,9 timer.
9 private med godkjente studietilbud, men uten støtte
I tillegg finnes ytterligere ti høgskoler som har studietilbud akkreditert gjennom Nokut, men som ikke er akkreditert som institusjon, og som dermed ikke får støtte.
Dette er:
- Atlantis medisinske høgskole
- Oslo Nye Høyskole
- Lillehammer Institute of Music Production and Industries (LIMPI)
- Nordland kunst- og filmhøyskole
- Noroff
- Norsk barnebokinstitutt
- Norsk Gestaltinstitutt
- NSKI høyskole
- Skrivekunstakademiet
Tre av disse, Limpi, NSKI og Nordland kunst- og filmhøyskole, søkte over statsbudsjettet for 2022 om å få støtte.
Alle tre fikk tommelen ned.
Den nye regjeringen har ikke endret dette i sitt forslag til budsjett.
I forslaget til statsbudsjett for 2022, lagt fram 12. oktober, er det blant annet presisert at unntak fra den nye loven skal praktiseres snevert, og at det særlige samfunnsmessige behovet for utdanningen må være stort.
— Regjeringa har pekt på helse- og sosialfag, realfag og teknologi og lærerutdanning som områdene med størst samfunnsmessige behov for kompetanse framover, heter det i proposisjonen, og regjeringen mener ingen av de tre bidrar her og derfor får de avslag.
To med støtte i dag har også søkt
I tillegg heter det i budsjettproposisjonen at 2 av de 6 som har støtte i dag, men som mister den fra 1. januar 2025, har søkt om unntak fra loven. Det er Barratt Due Musikkinstitutt og Høyskolen for dansekunst.
Regjeringen trekker fram at hensikten med loven er å styrke kvaliteten også ved de private institusjonene, og at regjeringen ønsker en struktur med færre og sterkere enheter også i den private delen av sektoren. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor ikke unntak for Høyskolen for dansekunst.
Når det gjelder Barratt Due Musikkinstitutt skriver departementet at denne institusjonen vurderer mulige endringer i strukturen og utdanningstilbudet gjennom vektlegging av mer forutdanning for ungdom i alderen 16–19 år.
— Departementet vil ikke vurdere unntak fra kravet om institusjonsakkreditering i høyere utdanning før dette er avklart, heter det i proposisjonen.