Foreslår at mange private høgskoler mister statsstøtte

(Korrigert med ny liste der det skilles på de akkrediterte studietilbud som får statsstøtte i 2019 og de som ikke får. Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Kunnskapsdepartementet har sendt et lovforslag på høring om endringer i tilskuddsordningen for private høgskoler.

Forslagene innebærer at 8 av 18 ulike akkrediterte studietilbud kan miste den statsstøtten de får i 2019. Forslaget rammer bare de som ikke er såkalt akkreditert som institusjon. De studietilbudene som har en særlig samfunnsmessig betydning vil kunne beholde støtte.

Arne Krumsvik er rektor ved Høyskolen Kristiania. Han trekker fram at forventninger som krav til institusjonsakkreditering er utgangspunktet for den strukturendringa som nå pågår i den private delen av sektoren.

— Dette vil skape mer robuste institusjoner og bedre kvalitet for studentene, mener Krumsvik.

Institusjonen må være akkreditert

Departementet foreslår at det i universitets- og høyskoleloven § 8-3 første ledd lovfestes et krav om at private høgskoler må ha institusjonsakkreditering for å kunne få statstilskudd, heter det i en melding fra departementet.

Departementet foreslår videre at det i universitets- og høyskoleloven nye § 8-3 andre ledd lovfestes at det unntaksvis kan gis statstilskudd til private virksomheter som har akkreditert studietilbud, men ikke institusjonsakkreditering. Det settes som vilkår at det må foreligge et særskilt samfunnsmessig behov for virksomheten, skriver departementet.

Ni som er akkreditert

I 2017 kom en ekspertgruppe nedsatt av departementet med forslag om nettopp denne lovendringen.

Les også: Private høgskoler kan miste statsstøtte

Det er ni private høgskoler i Norge som er såkalt akkreditert som høgskole og som ikke blir rammet av dette forslaget fra ekspertgruppen.

Det er stor variasjon på hvor avhengig de ulike institusjonene er av statsstøtten. Ekspertgruppen som var ledet av Liv Reidun Grimstvedt, tidligere rektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, nå prorektor på Høgskulen på Vestlandet, presenterte tall som viste forskjellene.

Utgjør en stor andel av inntektene

I ekspertgruppens rapport så de på hvor stor del av inntektene statsstøtten innebærer på de private høgskolene.

Det ble bevilget totalt om lag 1,27 milliarder kroner i statstilskudd til private institusjoner i 2016. Statstilskuddet utgjorde 42 prosent av de totale driftsinntektene for de private institusjonene, sammenlignet med 79 prosent for de statlige institusjonene, heter det i rapporten.

Handelshøyskolen BI mottok det største tilskuddet på om lag 277 millioner kroner i 2016, men dette utgjør den minste andelen av driftsinntekter, bare 18 prosent.

For de som ikke lenger skal motta statsstøtte er det stor variasjon på hvor avhengige de er av denne støtten.

Tallene ekspertgruppen presenterte som baserer seg på 2016-tall viser at Barrat Due musikkinstitutt hadde 89 prosent av inntektene sine fra staten, mens i den andre enden av skalaen er Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, der statsstøtten utgjør 33 prosent.

Overgangsordning i fem år

Departementet legger opp til at lovforslaget kan tre i kraft i 1. januar 2020. For de private høgskolene som får statstilskudd i dag, men ikke oppfyller de nye vilkårene, foreslår departementet en overgangsperiode på fem år som begynner å løpe fra loven trer i kraft, slik at høgskolene får tid til å omstille seg til nytt regelverk.