Landsmøte
Kan bli flertall på Stortinget for studentenes viktigste kampsak
Studentbevegelsen har lenge kjempet for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden. Denne helgen kan Arbeiderpartiet sikre studentene et flertall på Stortinget.

Jonas Gahr Støre, Jens Stoltenberg og Sigrun Aasland samles alle på Oslo Kongressenter denne helgen i anledning Arbeiderpartiet (Ap) sitt landsmøte.
På agendaen står blant annet å vedta et nytt partiprogram for den neste stortingsperioden fra 2025—29.
I det endelige utkastet som programkomitéen legger fram for resten av representantene på landsmøtet, ligger det inne en setning om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet (G) i folketrygden.
Går partiet inn for det, vil det være første gang at partiet har hatt det i sitt partiprogram, og vil gi et hypotetisk flertall på Stortinget for det som har vært studentenes viktigste kampsak i en årrekke.
— Dette er NSOs fremste krav. Jeg håper, og tror, at Arbeiderpartiet lytter til studentbevegelsen og vedtar å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak.
Fra Frp til SV
Arbeiderpartiet skriver i sitt utkast at partiet skal «fortsette å øke studiestøtten, og knytte studiestøtten til G-systemet». I motsetning til Senterpartiet, som på sitt landsmøtet forrige helg vedtok å knytte studiestøtten til G og øke den til 1,5 G, tallfester ikke Arbeiderpartiet hvor stor støtten skal være.
NSO har i en årrekke kjempet for at studiestøtten skal være på 1,5 G, tilsvarende 186.042 kroner. I dag er studiestøtten 166.859 kroner.
De to tidligere regjeringspartiene er ikke de eneste som nå kan sørge for at studentbevegelsen får politisk gjennomslag. Sosialistisk Venstreparti vedtok på sitt landsmøte i mars å knytte studiestøtten til 2 G.
Også Venstre vedtok å knytte studiestøtten til 1,5 G på sitt landsmøte, mens MDG, som har sitt landsmøte i starten av mai, skriver i sitt utkast til partiprogram at studiestøtten må justeres årlig i tråd med lønns- og prisutviklingen i samfunnet. Også Frp, som heller ikke har hatt sitt landsmøte ennå, har i sitt utkast at studiestøtten skal knyttes til G.
Rødt spesifiserer ikke i sitt nye partiprogram at studiestøtten skal knyttes til G, mens Høyre gikk inn før å åpne for ekstra studielån opp til 1,5 G.

Flertall
Legger man til grunn resultatet fra forrige stortingsvalg i 2021, vil Arbeiderpartiet med sine 48 mandater gi et flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.
Også hvis man ser på meningsmålinger i dag, fem måneder før valget, vil de partiene som ønsker å knytte studiestøtten til G, ha et flertall på Stortinget.
— Jeg er veldig glad for at flere og flere partier ønsker å knytte studiestøtten til G. Dette viser at partiene lytter til studentbevegelsen, og at det lønner seg å stå på kravene over tid. Jeg tenker også at det må være slitsomt for politikerne å måtte justere studiestøtten hvert år, når man i stedet kunne brukt tiden på å diskutere andre ting, sier Hovdenak.
Håper på positivt svar
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) gjestet NSOs landsmøte forrige helg, men ville da ikke foregripe hva landsmøtet skulle bestemme.
— Vi har gjort mye for å løfte studentøkonomien uavhengig av om vi knytter studiestøtten til grunnbeløpet. Det er et historisk løft på 40.000 kroner som begynner nå i august. Men det er noen fordeler med å knytte studiestøtten til grunnbeløpet, fordi det gir større forutsigbarhet og man slipper å ta diskusjonen om igjen i hvert budsjett. Jeg synes det er et spennende forslag, sa Aasland.
Utdanningspolitisk talsperson i Ap, Lise Selnes, håper landsmøtet går inn for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet.
— For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre lik rett til utdanning, og bidra til at flere får den muligheten. Da er en god studiestøtte helt essensielt. I programmet har vi foreslått å knytte studiestøtten til G, det vil gi mer forutsigbarhet for studentene. Jeg håper landsmøtet går inn for det, og vil jobbe for det.
Vente og se
Så gjenstår det å se om studentene får sitt politiske gjennomslag.
Hva som står i et partiprogram, og hva som faktisk blir politikk når pengene må på bordet, har vist seg å være to forskjellige ting flere ganger.
Senest for fire år siden skrev Ap og Senterpartiet i sine partiprogrammer at gratisprinsippet skulle bestå, og skrev til og med i regjeringsplattformen at høyere utdanning skulle være gratis for internasjonale studenter. Ett år senere innførte partiene en studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS.
Nettopp dette kan også bli et tema på Aps landsmøte. I utkastet fra programkomiteen er ikke studieavgiften nevnt, men Akershus Arbeiderparti og Arbeiderpartiet i Bergen foreslår å få inn et punkt om å fjerne skolepenger for internasjonale studenter i partiprogrammet.
Landsmøte i Ap skal også ta stilling til om de ønsker å jobbe for å opprette et forskningsfond. I programkomiteens utkast ligger det inne et punkt om å «dreie virkemiddelapparatet» for å gjøre det mer attraktivt for næringslivet å investere i forskning.
Nyeste artikler
Lise Iversen Kulbrandstad (1958—2025)
Trump truer med å frata Harvard retten til å ta imot utenlandske studenter
Ser vi egentlig på de riktige problemene i lærerutdanningen?
Slet med å lese og skrive til hun gikk i 8. klasse. Så oppdaget hun westernromaner
Mener hun fikk sparken fra Columbia fordi hun hjalp demonstrerende studenter
Mest lest
Ble avkrevd 190.000 kroner midt i semesteret. Måtte avbryte studiet
Trumps økonomirådgiver fikk toll-argumenter av sin «fantasiprofessor» Vara
Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om
Her fullfører flest studenter på normert tid
Avbryter søknad i mangfoldsprotest. — Skuffende at de gir etter for press