Jussprofessor: Rektor bør skatte av advokat­betalingen

Universitetet i Bergen (UiB) burde ikke betalt utgiftene rektor Margareth Hagen hadde til advokat i forbindelse med hennes styreverv i Trond Mohn Stiftelse (TMS). Det slo Kunnskapsdepartementet fast i et brev 18. januar.

Summen UiB har betalt er totalt 373.000 kroner. Dette bør sees på som lønnsøkning, mener jussprofessor Arvid Aage Skaar.

— Jeg legger til grunn at rektor har hatt et styreverv som ikke utgjør en del av hennes arbeid for UiB, selv om hun så vidt jeg forstår er oppnevnt av UiB. I og med at advokatkostnadene ikke har noe med UiBs virksomhet å gjøre, er det etter min mening ganske klart at advokatkostnadene må betraktes som en «lønnsøkning» for henne, skriver Skaar i en e-post til Khrono.

Han sier at han mener dette må gjelde selv om Hagen ikke har arbeidet for UiB for å tjene dette beløpet.

— Hun har fått dekket kostnadene på grunn av sitt arbeidsforhold i UiB. Denne lønnsøkningen må da være skattepliktig som arbeidsinntekt for henne.

les også, kommentar:

Nå må alle kortene på bordet

Professor: Ikke privat

Khrono har også vært i kontakt med Skatteetaten. I en e-post skriver seksjonssjef Ole Vincent Jebsen at på generelt grunnlag er utgangspunktet at alle fordeler som ansatte mottar i egenskap av å være ansatt en skattepliktig fordel. 

— Dette gjelder både rene pengeoverføringer og tilfeller hvor den ansatte mottar tjenester, varer eller andre naturalytelser helt eller delvis uten å betale vederlag, skriver han.

Til Bergens Tidende sier seksjonssjef Lene Ringså, også hun i Skatteetaten at dersom arbeidsgiver dekker utgifter for en arbeidstaker som ikke er direkte knyttet til jobben, skal dette som hovedregel rapporteres inn som lønn.

– Hvis man får noe fra arbeidsgiver som arbeidstaker ikke selv kan kreve fradrag for, skal dette som et utgangspunkt anses som skattepliktig lønn, sier Ringså.

Men om det er rett eller ikke at Hagen har fått dekket utgiftene, er noe jussprofessorer ikke er helt enig om.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved UiB har sagt til Khrono at UiB har fortalt feil historie, og derfor fått feil svar.

— Selvsagt burde man i utgangspunktet sagt at Hagen fikk råd for å ivareta UiB sine interesser i denne saken, har han understreket.

Eivind Smith, som er professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har også vært kritisk til historien.

Beskjeden fra departementet er at «med de premissene UiB har lagt til grunn, kan departementet vanskelig se grunnlaget for at universitetet har dekket de aktuelle kostnadene».

— Dersom departementet skal ta departementet på alvor, blir vel konsekvensen at Hagen selv må betale, sier Smith.

Jussprofessor Geir Woxholth, også han emeritus ved Universitetet i Oslo, er ikke enig. Han mener at når en institusjon har oppnevnt en representant i en stiftelses styre, er det helt legitimt om disse arbeider for også å fremme interessene til den som har oppnevnt dem.

— Dette samsvarer med stiftelsesformålet. Det er derfor åpenbart feil å hevde at representanten for UiB (eller Helse Bergen HF) er «private» når de er oppnevnt av stiftelsens målgruppe og samtidig arbeider for å fremme stiftelsens formål, som altså samsvarer med målgruppens interesser. De skal ivareta stiftelsens formål, men det gjør de ved samtidig å ivareta interessene til den institusjon som i samsvar med stiftelsens vedtekter og formål har oppnevnt dem, skriver Woxholth i en e-post til Khrono.

les også:

Rektor trekkjer seg frå styret i Trond Mohn Stiftelse

Kunne gjort det for 15.000

Woxholth mener altså at det var legitimt at Hagen, som UiBs representant, ønsket å undersøke om en formålsendring, som den Trond Mohn ønsket å få vedtatt i Trond Mohn Stiftelse, var lovlig. Dette kunne hun foreslått for UiB, sier professoren.

— Det hadde altså ikke vært noe i veien for at UiB selv hadde kontaktet en advokat og gitt denne i oppdrag å redegjøre for om stiftelsens vedtekter tillater en slik formålsendring og hvordan man i så fall skulle gå frem.

Woxholth mener det er åpenbart at Hagen ikke satt i stiftelsen som privatperson, og at UiB derfor plikter å betale advokatregningen. Men han sier det kan stilles spørsmål ved om avtalen med advokatfirmaet er gjort på rett måte.

Professor Hans Fredrik Marthinussen har tidligere sagt, både til Advokatbladet og til Khrono, at han mener at UiB i både denne og andre saker burde benyttet intern kompetanse. Han sa at å få noen råd fra en advokat, for eksempel knyttet til hvordan det er klokt å opptre i styremøtet, kan være bra. Men å få avklart jussen kunne man fått gjort «borti gaten».

— Å få avklart jussen er temmelig elementært, jeg kunne svart på dette og sendt en regning på 15 000. Ellers er professor Johan Giertsen (ved UiB, jorun.anm) bedre på dette feltet enn noen advokat jeg kjenner, sier Woxholth.

Han sier at dersom rektor har tatt beslutningen om å gi advokatoppdraget til et firma uten å informere styret eller annet ledende organ ved UiB, vil det muligens kunne være irregulært.

— Men dersom rektor har gjort en saksbehandlingsfeil her, er dette et internt forhold ved UiB som ikke har noe med betalingen av advokatoppdraget å gjøre eller for den saks skyld med stiftelsen og dennes formål å gjøre.

Administrasjonen kan bli inhabil

Khrono har flere ganger spurt styremedlemmene i UiBs universitetsstyre om de synes de har vært godt nok orientert om saken. Flere av dem ønsker ikke å kommentere saken i det hele tatt.

Steinar Vagstad, som både er styrerepresentant og fagforeningsleder, har karakterisert saken som en ikke-sak, både før og etter brevet fra departementet.

Saken skal etter planen opp i styremøte på UiB 1. februar. Da er rektor Margareth Hagen, som også er styreleder, inhabil, mener jussprofessor Jan Frithjof Bernt.

— Rektor må selvsagt fratre som inhabil når denne saken behandles i styret. Hun kan bli bedt om å gi en forklaring og gjøre rede for sitt syn overfor styret, men skal ikke delta i debatten om saken, og må forlate rommet hvis møtet blir lukket, sier han til Bergens Tidende.

Bernt mener at også universitetsdirektør Tore Tungodden kan være inhabil. Som Khrono har skrevet, kom to av advokatregningene etter at han ble konstituert universitetsdirektør i april 2023.

Dersom Tungodden blir funnet inhabil, vil ikke ansatte i universitetsadministrasjonen kunne treffe vedtak eller lage innstilling i saken. Bernt mener den praktiske løsningen da kan være at ansvaret for å avgi innstilling til styret legges til en vitenskapelig tilsatt ved UiB med solid faglig og administrativ bakgrunn, skriver BT.

Tungodden sier til samme avis at det vil bli lagt fram en åpen sak til styret.

les også:

Betalte 373.000 kroner for advokathjelp til rektor

Vil ikke svare

Khrono har spurt både Tungodden og Hagen om Hagen har betalt skatt av summen som ble betalt i advokatutgifter. Ingen av dem har svart på dette.

— UiB vil nå gå grundig gjennom tilbakemeldingen fra KD og det vil bli redegjort for saken på førstkommende styremøte. Jeg har derfor ingen flere kommentarer før universitetsstyret har fått sin redegjørelse, skriver Tungodden i en e-post.

Til Bergens Tidende sier Tungodden at det er UiBs forståelse at kostnadene til ekstern advokathjelp ikke er skattepliktige for rektor Margareth Hagen.

Årsaken er ifølge Tungodden at det er UiB som har oppnevnt henne til styret for stiftelsen, og at det også var UiB som skaffet henne advokathjelpen.

Endringslogg: Lagt inn sitat fra Skatteetaten og Tore Tungodden. Endringen er gjort 24. januar kl 08.46