LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Kommentar: Tove Lie
Nå må alle kortene på bordet
Universitetet i Bergen må finne tilbake til åpenheten sin.
Publisert
Sist oppdatert
Det har vært en selsom affære å følge utviklingen av saken ved Universitetet i Bergen (UiB) og UiBs håndtering og betaling av rektor og styreleder Margareth Hagens «private» advokatregninger.
Etter at Kunnskapsdepartementet nå har slått fast at det ikke fantes noen grunn til at UiB skulle betale Margareth Hagens advokatutgifter for å få råd om hvordan hun skulle forholde seg som oppnevnt privatperson og styremedlem i Trond Mohns Stiftelse, kan det fra utsiden se ut som om UiB-ledelsen har malt seg inn i et hjørne.
«Med de premissene UiB har lagt til grunn, kan departementet vanskelig se grunnlaget for at universitetet har dekket de aktuelle kostnadene. Departementet mener på denne bakgrunn at dekningen av kostnadene ikke har vært i tråd med reglement for økonomistyring i staten, Stortingets vedtak og forutsetninger. Vi ber universitetet om å følge opp dette», skriver departementet.
Det var Bergens Tidende (BT) som tidligere denne måneden avslørte at UiB har betalt flere advokatregninger til en samlet sum på over 350.000 kroner for at Hagen skulle få juridiske råd og veiledning i forbindelse med et styreverv hun hadde i Trond Mohns Stiftelse. Stiftelsen har gjennom flere år betalt ut over 1,7 milliarder kroner til ulike forskningsprosjekter i Bergen, og UiB har vært mottaker av betydelig støtte.
Margareth Hagen har siden 2021 vært valgt rektor og styreleder ved Universitetet i Bergen. Hun ble valgt inn i stiftelsens styre allerede samme år som hun ble professor og prorektor for forskning, da Dag Rune Olsen var rektor, i 2017.
Vedtektsendringen i stiftelsen, som var kjernen i striden i Trond Mohns stiftelsesstyre, ble vedtatt i 2022. Den gikk ut på at stiftelsen ikke lenger bare skulle betale ut støtte til forskningsprosjekter med tilhold i Bergen, men også til resten av landet, spesielt nevnt var UiT Norges arktiske universitet, der tidligere rektor ved UiB, Dag Rune Olsen, nå er rektor. En slik vedtektsendring vil selvfølgelig kunne få store økonomiske konsekvenser for forskningen ved UiB.
Men advokathjelpen til Margareth Hagen sluttet ikke med vedtektsendringen i 2022. I april og juni 2023 kom de to største advokatregninger på totalt 238.000 kroner. Hva slags rådgivning dette var betaling for, finnes det ifølge UiB ingen dokumentasjon på i deres arkiver. Det kommer heller ikke fram i fakturaene som Khrono har fått innsyn i.
«Det var også behov for juridisk bistand første halvdel av 2023 i sakens anledning», skriver universitetsdirektør Tore Tungodden i en e-post. Han ble fast ansatt direktør i juni 2023, men var konstituert universitetsdirektør første halvår 2o23. Rastad sa opp sin stilling som direktør i april 2023 og ble fritatt for arbeidsplikt i oppsigelsesperioden.
Universitetets egen nestor i åpenhet og offentlig forvaltning, professor emeritus Jan Fridthjof Bernt mener UiBs administrasjon har havnet i en «meget spesiell situasjon».
– Det er slik i offentlig forvaltning at det skal foreligge dokumentasjon i arkivene som viser hvorfor penger er brukt og til hva. Det er nødvendig for at man i ettertid kan kontrollere at det har vært forsvarlig saksbehandling, sier han.
I de over ti årene Khrono som avis har fulgt Universitetet i Bergen tett, har det statlige universitetet vært blant de beste i klassen når det gjelder åpenhet, innsyn og transparens i saksbehandlingen sin.
Under den store konflikten rundt daværende rektor Dag Rune Olsen og NHOs Tom Knudsen ble det gitt fullt innsyn i e-poster, sms-er og kontakten som hadde vært mellom de to, og offentliggjort avtaler og dokumenter. Det ble også klargjort at saken den gang, formelt handlet om brudd med gjeldende regler for økonomiforvaltning, og det var administrasjonen som ryddet opp.
I den aktuelle saken rundt rektor Margareth Hagens advokatutgifter har UiB oppført seg stikk motsatt. Det finnes ikke et eneste spor verken etter vedtak om å leie inn eksterne advokater til privatpersonen Margareth Hagen, eller referater eller protokoller fra orientering om saken, og det som eventuelt finnes er ikke arkivert ved UiB fordi rektor har handlet som privatperson og ikke som rektor. Orienteringer har skjedd bak lukkede dører, og nesten alle munner er lukket.
I Knutsen/Olsen-saken var det er meget kritisk styre som håndterte saken, dagens sittende styre forholder seg enten tause, mens enkelte langt på vei bagatelliserer saken som Kunnskapsdepartementet nå har gitt UiB refs for.
Rektor og styreleder Margareth Hagen sier hun har orientert styret underveis, og at det har skjedd uformelt under det som kalles «styrets halvtime» der det verken er satt opp offentlig dagsorden eller referat/protokoll fra møtet.
Det er åpenbart at en vedtektsendring i stiftelsen ville kunne bety kutt i store forskningsmidler til universitetet, og at det derfor var i universitetets interesse å betale for råd for å hindre vedtektsendringene som betydde at de måtte dele pengene i forskningsstiftelsen på flere. Medlemmer i alle styrer har en lojalitetsplikt overfor styret de sitter i, og det hadde også Margareth Hagen i forhold til stiftelsesstyret, så en grunn til hemmeligholdet kan være at det ikke skulle bli kjent at hun jobbet mot en vedtekstendring som den mektige Trond Mohn og stiftelsens «far» ønsket.
I sin redegjørelse til Kunnskapsdepartementet understreker UiB at «som styremedlem i en stiftelse skal hun ivareta stiftelsens formål - og ikke UiB sine interesser som rektor». Videre skriver de at Hagen «opplevde saken som kompleks og var usikker på de relevante juridiske rammene for forslaget til vedtektsendringene». Så etter å ha rådført seg med daværende universitetsdirektør Rastad konkluderte han med at hun som privatperson ikke kunne benytte seg av UiBs juridiske rammeavtaler eller egne jurister ved universitetet, men at Hagen som UiB-oppnevnt styremedlem i TMS kunne få dekket kostnader fra et uavhengig advokatfirma i forbindelse med den aktuelle saken.
Og det er her at departementet og statsråd Sandra Borch mener at universitetet ikke kan betale regningene for råd som beløp seg til over 350.000 kroner.
Men hvordan skal så UiB-ledelsen komme seg ut av denne floken? Kunnskapsdepartementet sier at det er brudd på økonomiregelverket i staten å betale advokatregningene, det er en alvorlig refs å få. Men hvem skal så betale?
BT publiserte torsdag kveld en artikkel om fem veier ut av rektors advokatknipe, og listet opp mulige løsninger på hvem som skulle betale regningen på 378.000 kroner. Jussprofessor Eivind Smith sa til Khrono torsdag at UiB har gått i en «logisk felle» i saken. UiO-professoren mener at gitt UiBs argumentasjon er det mest logisk at rektor Hagen selv betaler regningen for rådene hun har mottatt.
En måte å komme seg unna på er at UiB endrer forklaringen sin overfor departementet og godtgjør at det var i universitetets interesse å hindre en vedtektsendring, og derfor naturlig å betale Hagens regninger.
UiBs egen Hans Fredrik Marthinussen mener at UiB må holde det de har lovet og betale Hagens regninger.
— Universitetet kan forplikte seg selv om det gjør at det bryter regler, så saken vil ikke få noen praktiske konsekvenser, mener han.
Men her er Eivind Smith uenig. Han mener at alternativet med å se bort ifra Kunnskapsdepartementets brev og holde fast ved at UiB skal betale, ikke er holdbart for da vil Riksrevisjonen komme på banen, og statsråd Sandra Borch måtte stå skolerett for Stortinget og forklare hvorfor det er brukt offentlige midler på et advokatråd som ikke har noe med universitetet å gjøre.
Eksternt styremedlem Herlof Nilssen er tilhenger av Marthinussens tilnærming. Nilsen har bakgrunn fra Helse Vest og er oppnevnt styremedlem av Kunnskapsdepartementet.
— Jeg ser hva departementet skriver, men jeg har ikke store merknader til at dette er regninger UiB skal betale, sier Nilssen til BT.
Også ansattrepresentant, fungerende hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad er tilbøyelig til å mene det samme. Han har tidligere uttalt at hele saken rundt Hagens advokatregninger er «en ikke-sak», og holder fast ved det standpunktet, selv etter at Kunnskapsdepartementet har slått fast at betalingene er regelbrudd det må ordnes opp i.
Ingen styremedlemmer har krevd dette, men UiB-styret er lovet en grundig redegjørelse på sitt neste møte 1.februar. Vi tar da for gitt at de lukkede rom åpnes opp og at redegjørelsen og styrets drøftinger rundt saken vil skje i full offentlighet. Alle kort legges på bordet, slik Universitetet i Bergen har hatt tradisjon for.
(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at universitetsdirektør Tore Tungodden ved UiB var styreleder i Khrono fram til årsskiftet 2023/2024).
ENDRINGSLOGG KHRONO: BT RETTER: I en tidligere versjon av denne saken sto det at professor emeritus Jan Fridthjof Bernt mente at UiBs direktør kunne gjøres økonomisk ansvarlig for de fire advokatregninger på 373.000 kroner som Margareth Hagen påførte UiB som styremedlem i Trond Mohn forskningsstiftelse. Bernt er feilsitert på dette. Han mener en slik løsning neppe er aktuell. Denne rettelsen ble gjort hos BT lørdag 20.1. klokken 1108.
Khrono hadde sitert BT i denne saken og har rettet vår kommentar så snart vi ble gjort oppmerksom på dette: lørdag 20.1. klokken 12.42.
