Jussprofessor mener klage­nemnd-saken kan straffe­forfølges

Terje Einarsen er jussprofessor ved Universitetet i Bergen, og har i saken om Felles klagenemnd og oppnevnelsen av Marianne Klausen for en tredje periode vært tydelig i sine synspunkter på at Klausen var oppnevnt ulovlig og at hun måtte gå av.

Einarsen har også sagt at han mener hele nemnda må trekke seg som en konklusjon, og at alle saker må behandles på nytt.

— Etter min mening har jo en del av denne saken vært opplagt. Oppnevningen av Klausen var åpenbart i strid med loven, sånn sett er ikke departementets avgjørelse i dag overraskende, sier Einarsen.

klagenemnda

314 vedtak kan måtte bli vurdert på nytt. I 286 saker ble resultatet utestenging

Om sakene poengterer han at det ikke er Kunnskapsdepartementet, men klagenemnda selv som må avgjøre om alle eller de enkelte sakene skal behandles på nytt. Men departementet kan si at alle eller mange av vedtakene her kan være ugyldige og vurdere konsekvenser av det. 

— Problemet er at de resterende medlemmene vanskelig kan anse seg selv som upartiske eller habile i slike vurderinger, og derfor må de nå også trekke seg, mener Einarsen. Han legger til at de har visst eller burde ha visst at Klausen var ulovlig oppnevnt og har med på å treffe vedtak som høyst sannsynlig er ugyldige.

Einarsen sier han ser at Klausen nå legger hele ansvaret over på departementet, men han poengterer at siden saken faktisk ble diskutert, så må Klausen også selv ha visst skjønt at utnevnelsen var i strid med loven. 

— Hun kjente forskriften og den er jo helt klar, sier han.

— Saken er langt verre

— Spørsmålet er om ikke saken er jo egentlig langt verre enn dette, sier Einarsen.

 Han trekker fram at han allerede tidlig forrige uke, før han hadde all informasjon som nå er kjent, overfor VG, sa at utnevnelsen trolig var straffbar som tjenestefeil etter straffeloven § 171 for noen i departementet. 

— Men ut fra det som senere er kommet frem om diskusjon mellom Klausen og departementet om oppnevnelsen var lovlig før utnevnelsen, at departementet manipulerte oppnevningsbrevet ved å ta ut setningen om maks to perioder, og departementets sprikende forklaringer på spørsmål fra VG, spørs det om ikke den strengere bestemmelsen om misbruk av offentlig myndighet må vurderes av påtalemyndigheten, sier han.

Han viser til straffelovens paragraf 173. Han la tidligere til overfor VG at dette også kan være en politisk skandale hvis den tidligere utdanningsministeren Ola Borten Moe eller hans statssekretær var klar over at utnevnelsen av Klausen var i strid med forskriften.

I paragraf 173 heter det blant annet: «Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet … mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt» eller «bryter sin tjenesteplikt med forsett om å oppnå vinning for seg eller andre».

— De involverte i Kunnskapsdepartementet og Marianne Klausen har vært klar over at utnevnelsen var problematisk. Man kan spørre seg hvorfor man likevel valgte å gå videre med den, og hvorfor man prøvde å skjule utfordringene med utnevnelsen gjennom det omformulerte utnevnelsesbrevet slik VG har dokumentert. Vinning i lovens forstand behøver ikke være rent økonomisk, men kan handle om forbedring av en cv eller andre goder i den retning, sier Einarsen. 

— Uansett vil et verv mot betaling være vinning i lovens forstand, legger han til.

Einarsen er tydelig på at man enda ikke vet hvem som faktisk har visst hva i Kunnskapsdepartementet, men at det er viktig at dette nå bringes på det rene og han trekker fram betydningen av at det nå sikres bevis i saken.

Felles klagenemnd

Mener hele Felles klage­nemnd må gå og alle saker behandles på nytt

— At Ola Borten Moe har signert brevet behøver ikke å bety at han vært kjent med problemstillingen, selv om jeg syns det er rart om verken han eller statssekretæren har vært orientert om Klausens spørsmål til departementet om lovligheten av oppnevningen før hun ble oppnevnt for en tredje periode. VG og kanskje flere har jo bedt om innsyn i all korrespondanse i saken, den har de enda ikke fått, men forhåpentligvis blir det offentlig og vi får vite hvem som visste hva, sier Einarsen. 

— Men dette bør det nå være en sak for politiet å finne ut av, da det klart synes å foreligge grunnlag for etterforskning, sier Einarsen.

— Kan være korrupsjon

— Her er det jo en rekke personer som både kan og kanskje bør etterforskes, fordi det er skjellig grunn til mistanke om at det er utøvet myndighetsmisbruk. Men saken stopper heller ikke her, sier Einarsen.

— Etter mitt syn kan vilkårene for korrupsjon, og endog grov korrupsjon være til stede. Strafferammen for tjenestefeil er 6 år, grov korrupsjon er 10 år, sier Einarsen.

I straffelovens paragraf 387 heter det: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som a) for seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag, eller b) gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i anledning av utøvelsen av stilling, verv eller utføringen av oppdrag.»

— Korrupsjonsbegrepet er ganske vidt. Det handler også om den som gir en utilbørlig fordel, ikke bare den som får en slik utilbørlig fordel. Klausen har jo helt klart mottatt en slik fordel ulovlig, så her foreligger det etter min mening skjellig grunn til mistanke om korrupsjon ut fra de opplysningene som er offentlig kjent, som bør etterforskes. Terskelen for å innlede etterforskning er lavere enn det. Men det handler også om dem som gir en slik utilbørlig fordel, og søkelys om mulig korrupsjon må også rettes mot Kunnskapsdepartementet, sier Einarsen.

— Det kan kanskje synes som om en viktig årsak til at man trosset forskriften og reoppnevnte Klausen var at man så henne som en garantist for den strenge praksis klagenemnda har lagt seg på i en del saker. Vil det kunne påvirke vurdering av sakene?

— Det kan være skjerpende, helt klart, sier Einarsen.

I paragraf 388 om grov korrupsjon heter det blant annet:

«Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det særlig legges vekt på om handlingen

a) er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, b) om den har eller kunne ha hatt til følge betydelig økonomisk fordel».

— Hvem skal etterforske?

Så kommer han til neste utfordring og det er hvem som skal etterforske denne saken. 

— Normalt ville det være Oslo politidistrikt, men gitt at Ola Borten Moe allerede er under etterforskning for innsidehandel hos Økokrim, kunne det jo tenkes Økokrim ville se nærmere på disse spørsmålene også, sier Einarsen.

Han understreker igjen at et eventuelt straffansvar for Borten Moe forutsetter at statsråden selv var orientert om de relevante forholdene. 

— Poenget er at det kan man ikke få klarhet uten etterforskning. Det er mye som burde etterforskes her, sier han.

Avslutningsvis trekker Einarsen fram at noe av bakgrunnen for problemene knyttet til oppnevningen i felles klagenemnd er jo at disse vervene ikke lyses ut, og at det ikke er en offentlig prosess rundt oppnevning, medlemmene blir tilsynelatende bare håndplukket.

— Dette er jo forhold som legger til rette for at det kan oppstå korrupsjonslignende forhold. Jeg er ikke kjent med andre offentlig nemnder der oppnevnelsen er så lukket, men det kan jo være feil, sier Einarsen.

Gjenoppnevnt for å sikre kontinuitet

Kunnskapsdepartementet skriver til Khrono at departementets tolkning av denne forskriften har vært at begrensningen på to perioder gjelder oppnevning i samme funksjon. 

Departementet har lagt til grunn at studentrepresentanter, medlemmer fra universitets- og høyskolesektoren, nestleder og leder er ulike funksjoner. Derfor var vurderingen i april 2022 at Klausen kunne gjenoppnevnes som leder, selv om hun hadde en periode som leder og en kortere periode som nestleder bak seg. Klausen ble gjenoppnevnt på bakgrunn av sin kompetanse og for å sikre kontinuitet i klagenemnda, i en periode med stor saksmengde og flere utskiftninger, skriver Kunnskapsdepartementet i en e-post til Khrono. 

Videre heter det i e-post fra departementet at statsråd Sandra Borch har nå, på bakgrunn av en ny vurdering av saken, konkludert med at oppnevningen av leder for Felles klagenemnd i april 2022 er ugyldig. Hun har i dag understreket at Klausen ikke har noe ansvar for de vurderingene som departementet har gjort. Da hun ble gjenoppnevnt som leder av Felles klagenemnd i april 2022, spurte Klausen KD om det var i tråd med reglene for oppnevning til nemnden. Det bekreftet KD at det var. Vi la da til grunn vår tolkning av forskriften. Denne vurderingen er KDs ansvar.

Kunnskapsdepartementet er forelagt påstandene fra Einarsen, men skriver at de ikke har ytterligere kommentarer til de påstandene han fremmer.

Marianne Klausen er også forelagt påstandene fra Einarsen, og hun har ingen kommentar til disse.

— Vedtakene må oppheves

Advokat Magnus Stray Vyrje har dette året fått god kjennskap til Felles klagenemnd, som advokat for en student ved Høgskolen i Innlandet som ble tatt for selvplagiat. Saken fikk nasjonal oppmerksomhet og flere hundre akademikere skrev under på et opprop mot vedtaket. Studentens ankesak kommer opp for lagmannsretten i høst. 

Vyrje mener at det fremstår som at departementet med viten og vilje oppnevnte Klausen for en tredje periode, stikk i strid med forskriften som regulerer dette. Der står det at «ingen medlemmer kan oppnevnes i mer enn to perioder».

— Etter som departementet også fjernet oppnevningsbrevets faste setning, fremstår det som nærliggende at lovbruddet skjedde forsettlig. Når VG spør statsråd Sandra Borch om hvordan feilen kunne skje, gir hun ingen forklaring.

Vyrje mener svarene departementet har kommet med så langt, er en avsporing.

— I en situasjon hvor det både fremgikk av departementets egen forskrift og av departementets faste oppnevningsbrev at «ingen medlemmer kan oppnevnes for mer enn to perioder», er det en avsporing å skylde på behovet for tydeliggjøring. Årsaken må ha vært en annen, for eksempel at departementet ønsket å medvirke til at klagenemnda kunne videreføre sin rigide praksis i fuskesaker, med de besparelser som dette igjen ville medføre for det offentlige, i alle ledd.

Han mener alle vedtak som ble gjort etter at Klausen ble ulovlig oppnevnt for en tredje periode, må oppheves.