Statsråd Iselin Nybø møtte potensielle lærerstudenter ved OsloMet forsommeren 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Statsråd Iselin Nybø møtte potensielle lærerstudenter ved OsloMet forsommeren 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Lærermangelen er mest alvorlig for småskolen

Lærermangel. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen, skriver professor Karl Øyvind Jordell.

Publisert

Fire kommentarer til søkertallene til lærerutdanningene:

1. Departementet fremhever en økning i antall søkere til lærerutdanning på 1 prosent, men det skyldes først og fremst en økning i søkningen til barnehagelærerutdanning, på sju prosent. Det er ikke så mye å glede seg over. Tilgangen på slike lærere har vært god en stund – i Stortinget for noen måneder siden forslo KrFs Grøvan å bruke noen av disse i småskolen, hvor det forventes stor mangel. Statsråden uttrykte interesse for forslaget, som etter kort tid ble lagt død av hennes med-statsråd. Barnehagelærere har ikke 4 i matematikk, må vite.

Hvis man kuttet 4-kravet i matte, og justerte kravet om 3,5 i snitt til for eksempel 3,3 ville flere komme inn på lærerutdanningene.
Karl Øyvind Jordell
Professor, UiO

2. Økningen i søkningen til barnehagelærerutdanning bør sees i sammenheng med det nye matte-kravet for sykepleierutdanning; her er kravet 3. Dette ble ifølge daværende fungerende statsråd Asheim innført med blant annet den samme begrunnelsen som 4-kravet for lærere – status for yrkesgruppen. Jenter som ikke regner med å få 3 eller 4 i matte, og dermed har lav status, søker rimeligvis et studium som samsvarer med deres egen lave status.

3. For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene, på henholdsvis 1, 6 og 5 prosent. Dette kan være en første indikasjon på at søkere føler seg mer trygge på arbeidsmarkedet generelt, slik at færre sikter mot trauste og sikre stillinger i det offentlige. De tre siste årene har det vært en økning i antall lærere på snaue 1000 i året. I år skyldes økningen lærernormen, men de to tidligere årene er det vanskelig å se noen annen årsak enn at de snaue tusen søkte trygghet i skolen, fremfor et arbeidsmarked som da var mer usikkert. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen.

4. Lærermangelen er mest alvorlig for småskolen – høyere klassetrinn dekkes av lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, i tillegg til av lærere som tar utdanning for trinn 5-10 og den såkalte lektorutdanningen. I så måte er det gledelig at antall førstevalgsøkere bare gikk ned med en prosent på utdanningene for trinn 1-7. Men ved de fire nord-norske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for denne utdanningstypen. Nedgangen er marginal i Bodø. Nesna, som er foreslått nedlagt, har en økning på 24 prosent. Alta, hvor det sist høst bare møtte åtte studenter, har nå en nedgang på 12 prosent. I Tromsø er nedgangen 13 prosent, på tross av at antallet studieplasser er økt med 33 prosent. For Nord-Norge innebærer dette at regjeringens rasjonering av småskolelærere fortsetter. Sist skoleår ble antallet ufaglærte lærere på trinn 1-4 i Finnmark doblet, på tross av at man fikk ca 1000 flere lærere på landsbasis, som følge av lærernormen. Man spør seg hvor lenge Finnmark og Nord-Norge vil finne seg i dette. Hvis man kuttet 4-kravet i matte, og justerte kravet om 3,5 i snitt til for eksempel 3,3 ville flere komme inn på lærerutdanningene.