Bra start om psykisk helse, Nybø
Psykisk helse. Målet i arbeidet for en bedre psykisk helse kan ikke kun være så mange psykologer som mulig, men også at behovet er så lavt som mulig, skriver Truls-Einar Johnsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er godt å lese at vår høyere utdanningsminister tar studentenes psykiske helse på alvor. Dessverre viser SHoT-tallene at vi har en vei å gå. Da er det viktig med en regjering som er på ballen. Kombinert med et sterkt lokalt engasjement.
Vi vet ikke hvor skoen trykker mest eller hvilke tiltak som treffer best.
Truls-Einar Johnsen
Jeg er enig i at det må satses på kommunenes psykiske helsetilbud og syns det er flott at regjeringen har dette på høyt dagsorden. Det er ikke bare blant studenter at man ser en urovekkende utvikling.
Samtidig er det viktig å se den særstillingen studenter står i. Omtrent dobbelt så mange studenter sliter psykisk som jevnaldrende ikke-studenter. Som student er man i en sårbar situasjon på en rekke fronter. Studentsamskipnadene har psykologer med spesialisert kompetanse på studentenes situasjon. Jeg mener dette er en vinn-vinn for både studenter og kommuner. Studentene får tilgang på psykologer som er spesialiserte innenfor de spesifikke problemstillinger studenter møter, og kommunen unngår at deres psykologtjeneste blir ytterligere belastet.
Uheldigvis er det i all hovedsak studentene selv som finansierer dette tilbudet, gjennom semesteravgiften: Penger som kunne gått til støtte for studentfrivilligheten og studentidretten, som er avgjørende for å skape et godt og sunt studentmiljø.
Målet i arbeidet for en bedre psykisk helse kan ikke kun være så mange psykologer som mulig, men også at behovet er så lavt som mulig. Her bidrar regjeringen gjennom tilskuddsordningen som samskipnaden og utdanningsinstitusjonene kan søke til for forebyggende og helsefremmende tiltak. Økningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2018 var et positivt signal på at våre folkevalgte tar studentenes psykiske helse på alvor. Men selv om 18,4 millioner er betydelig økning fra tidligere tildelinger er det i store bildet en ganske beskjeden sum. Studentsamskipnaden på Vestlandet bruker for eksempel nesten 15 millioner alene på sitt psykiske helsetilbud. Jeg håper regjeringen ser på muligheter for å øke denne potten.
Samtidig er det viktig at tiltakene treffer. Da trenger vi kunnskap om hvor skoen trykker. Vi vet at det er flere faktorer som bidrar til at studentene er i en sårbar situasjon. Vi ser at en av tre studenter er ensomme, at en av tre studenter som sliter med søvnløshet, og at studenter føler faglig og kroppslig press. Vi vet også at studiestøtten ikke er tilstrekkelig til å finansiere studietiden uten deltidsjobb eller støtte hjemmefra.
Man kan jobbe for å bedre kvaliteten på læringsmiljøet, styrke utdanningskvaliteten og vurderingsformene og støtte studentfrivilligheten og studentidretten, som gir arenaer hvor studenter knytter sosiale relasjoner, opplever mestring og er i aktivitet. Regjeringen kan øke studiestøtten. Samskipnadene kan gi kurs for mestring av studieliv og prestasjonspress. Men vi vet ikke hvor skoen trykker mest eller hvilke tiltak som treffer best. SHoT gir en viktig innsikt, men kunnskapsgrunnlaget er fortsatt for tynt.
Den norske studentbevegelsen har lenge krevd en studentmelding om studenthelse. Det kan bidra til dette kunnskapsgrunnlaget.
Det gjør godt å se at også regjeringen tar studentenes psykiske helse på alvor. Jeg håper at det på sikt resulterer i en fokusert satsing for å angripe de utfordringene og den utviklingen SHoT-tallene viser, med en klar bevissthet på den særstillingen studentene står i.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!