ubrukte midler

Jobber på spreng med investerings­planer

Universiteter og høgskoler har dårlig tid på å komme opp med investeringsplaner som gjør at de slipper å betale tilbake ubrukte midler til statskassen.

Forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe besøkte NTNU tidligere i høst. Rektor Anne Borg er jobber for å tilfredsstille krav om investeringsplaner for å beholde oppsparte midler.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Pandemien har gitt et økt underforbruk av penger på universiteter og høgskoler. Ved utgangen av andre tertial hadde statlige universiteter og høgskoler 4,5 milliarder kroner på bok, viste tertialregnskapene.

FAKTA

Det nye reglementet for avsetninger (5 prosent regel)

  • Reglementet gjelder for statlige universiteter og høyskoler og regulerer institusjonenes adgang til å utsette aktivitet og overføre ubenyttet bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra ett budsjettår til et annet. Reglementet regulerer hvor store avsetningene kan være per 31. desember i regnskapsåret.
  • Avsetningene er delt inn i to hovedkategorier:
    1: Avsetninger til investeringer
    2: Avsetninger til andre formål
  • Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonene kan avsette til investeringer. Avsetninger til investeringer skal dokumenteres i en investeringsplan som er vedtatt av styret.
  • Planlagte påkostninger av leide lokaler som skal dekkes av institusjonenes bevilgning fra Kunnskapsdepartementet regnes også som avsetninger til investeringer.
  • For avsetninger til andre formål er det satt en øvre grense på 5 prosent av bevilgningene gitt fra Kunnskapsdepartementet per 31. desember i regnskapsåret. Hvis disse avsetningene overstiger grensen skal de fra regnskapsåret 2022 tilbakeføres til statskassen.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Samtlige 21 lå over den nye fem prosentgrensen til departementet og risikerer derfor å få inndratt store beløp til statskassen.

For å slippe inndragning må universitetene og høgskolene komme opp med investeringsplaner for ubrukte midler som overstiger fem prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2021. Alle vrir hodene for å komme opp med investeringsplaner som Kunnskapsdepartementet kan godta og som er realistiske å få gjennomført. Det haster, for planene må være vedtatt før regnskapet for 2021 skal leveres, aller siste frist er 15. mars.

NTNU vedtok en investeringsplan for over en halv milliard kroner 2. desember. OsloMet hadde sin plan oppe på styremøtet 8. desember, men skal gjøre vedtak i februar. Og ved Universitetet i Sørøst-Norge skal styret vedta sin plan torsdag 16. desember.

Vil investere i campus

OsloMet ligger an til å ha 374,2 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2021, noe som tilsvarer 13,8 prosent av årets bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Dermed trengs en investeringsplan for å unngå at penger må sendes tilbake til statskassen.

Investeringsplanen skal vedtas i februar, etter å ha blitt utsatt fra desember. Tanken er å legge 97,7 millioner kroner av de ubrukte midlene inn i en investeringsplan. I tillegg planlegger man å legge inn 28,8 millioner fra 2022-bevilgningen for å dekke et investeringsbehov på i alt 126,5 millioner i 2022.

85 millioner av dette settes av til campusprogrammet.

— Vi har bedt fakulteter og sentre melde inn hvilke investeringsbehov de har, og i tillegg har vi behov for investeringer i vårt campusprogram. Ikke egentlig til ny campus på Romerike, men fordi vi må gjøre en del endringer i Pilestredet, sa økonomidirektør Line Haugen på styremøtet 8. desember.

I femårsperioden fram til 2027 er investeringsbehovet anslått til 624,5 millioner kroner. Fra 2023 overstiger det totale investeringsbehovet de finansieringskildene OsloMet så langt har identifisert, går det fram av styresaken om langtidsbudsjettet

«Universitet vil jobbe videre for å identifisere finansieringskilder fram mot investeringsplanen skal vedtas av styret i februar 2022», heter det.

Nær en milliard ubrukt på NTNU

NTNU ligger an til å ha cirka 900 millioner kroner i ubrukte midler ved utgangen av 2021, ifølge en prognose som det er knyttet en del usikkerhet til.

For å slippe inndragning må NTNU komme opp med en investeringsplan for 525 millioner kroner, gitt at ubrukte midler ender på 900 millioner 31. desember 2021.

2. desember vedtok NTNU-styret en slik investeringsplan, der 425 millioner skal gå til fellesinvesteringer og 100 millioner til investeringer på fakultetene.

FAKTA

Avsetning til andre formål per 2. tertial, i prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet

(Alle tall i prosent)

  • Samisk høgskole 25,3
  • Høgskolen i Molde 23,1
  • OsloMet 20,1
  • Norges handelshøyskole 19,3
  • Høgskolen i Østfold 17,5
  • NTNU 17,24
  • Høgskolen i Innlandet 16,9
  • Høgskolen i Volda 16,66
  • Universitetet i Sørøst-Norge 15,6
  • Nord universitet 13,8
  • Universitetet i Stavanger 9,95
  • Høgskolen på Vestlandet 9,7
  • Universitetet i Agder 9,38
  • NMBU 9,22
  • Kunsthøgskolen i Oslo 8,6
  • Norges idrettshøgskole 8
  • UiT Norges arktiske universitet 7,95
  • Norges musikkhøgskole 7,8
  • Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 7,5
  • Universitetet i Bergen 5,48
  • Universitetet i Oslo 5,45

Kilde: Note 15, nederst, regnskap 2. tertial, DBH/NSD

Planen gjelder for årene 2022-2025, og rektor fikk fullmakt av styret til å justere omfanget av investeringsplanen i tråd med nivået på de ubrukte midlene ved utgangen av året, går det fram av styrevedtaket.

I januar vil styret ha en detaljert investeringsplan på bordet, med konkrete investeringsformål, ifølge vedtaket.

Kunnskapsdepartementet har bekreftet at det er greit at de planlagte investeringene kan gjennomføres i løpet av en 4-årsperiode.

Lager investeringsplan

Også ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har de merket seg behovet for å etablere en investeringsplan, for å ikke måtte betale tilbake de pengene de har stående på bok utover fem prosent av bevilgningen. De behandler sin investeringsplan på styremøte torsdag.

Etter andre tertial hadde USN ubrukte midler i størrelsesorden 15,6 prosent av bevilgning fra Kunnskapsdepartementet. Det er godt over den fem prosent grensen Kunnskapsdepartementet har lagt opp til.

Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonen kan avsette til investeringer, og planen kan gå over flere år, inntil fire.

Universitetets ledelse har i samarbeid med fakulteter og institutter utarbeidet forslag til investeringsplan for USN. Planene strekker seg over perioden 2021 – 2024 og utgjør til sammen 260 millioner kroner.

Rektor skriver at han på bakgrunn av størrelsen på universitetets avsetninger og økonomiske handlingsrom, anbefaler at styret vedtar en investeringsplan på 158 millioner kroner for perioden 2022 – 2023.

Og dermed at resterende investeringer anses som planlagte for senere i perioden. Rektor vil legge fram reviderte investeringsplaner til styret dersom situasjonen tilsier det.

Rektor poengterer for styret at det er første gang detaljerte investeringsplaner i fakulteter og avdelinger legges fram for styret. Fram til nå har investeringer blitt budsjettert ved tilskudd fra styret, eller besluttet i fakulteter og avdelinger innenfor rammestyringsprinsippet.

Universiteter og høgskoler har frist fram til årsregnskapet skal levers i mars med å vedta en endelig investeringsplan.

Og rektor Petter Aasen beskriver for sitt styre at eventuelle nødvendige endringer vil fremmes som forslag til årsoppgjørsdisposisjoner i forbindelse med styrebehandling av årsregnskapet. Han legger til at foruten virksomhetskapital på 29 millioner kroner og vedtatt investeringsplan på 158 millioner kroner, har USN mulighet til å overføre 105 millioner kroner til kommende budsjettår, heter det i styrepapirene.

Plan vedtatt i Volda

Ved Høgskulen i Volda viser en foreløpig prognose at avsetningene av ubrukte midler ved årsskiftet vil ligge på 45,4 millioner kroner, går det fram av styrepapirene til møtet 9. desember.

Ved utgangen av andre tertial utgjorde ubrukte midler 16,7 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet i 2021.

På styremøtet 9. desember vedtok styret en investeringsplan for årene 2022 til 2025 med en ramme på til sammen 165 millioner kroner.

På investeringsplanen står vedlikeholdsinvesteringer for å holde kvaliteten på inventar og utstyr på et akseptabelt nivå. Høgskolen vil også bruke penger på renovering av bygg og campusutvikling.

En oppdatert plan skal legges fram for styret igjen i forbindelse med at årsregnskapet for 2021 skal godkjennes.

Overgangsordning for 2021

Regjeringens fem prosentregel gjelder fra regnskapsåret 2021, men med noe fleksibilitet det første året.

Universiteter og høgskoler som sprenger maksimalgrensen på fem prosent i avsetninger til såkalte andre formål (det vil si alt unntatt investeringsformål) skal redegjøre for årsakene til dette overfor Kunnskapsdepartementet. Departementet tar deretter stilling til om midlene skal inndras.

Fra 2022 vil retningslinjene forvaltes av Finansdepartementet og håndteres innenfor stramme rammer, går det fram av redegjørelsen som institusjonene har fått.

(Saken er oppdatert 15. desember kl 16 med vedtak om investeringsplan fra Høgskulen i Volda)

kunnskapsdepartementet nyheter 5 prosentregelen avsetninger ubrukte midler investeringsplan regnskap
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS