Jens Petter Berg (1952-2020) til minne

Jens Petter Berg gikk bort 21. april 2020, etter lengre tids sykdom, dagen etter at han fikk formelt godkjent sitt opprykk som professor i rettsvitenskap ved Oslomet – storbyuniversitetet.

Jens for noen – Jens Petter for andre – var en ekte Oslo-gutt, født 28. november 1952, med to foreldre som begge hadde overlevd Auschwitz. Etter eksamen artium ved Oslo Katedralskole i 1971 og avlagt svennebrev som reprofotograf i 1974, gikk Jens løs på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, der han tok graden cand.jur i 1980.

Etter å ha vært saksbehandler i skattelovavdelingen i Finansdepartementet, dommerfullmektig ved Asker og Bærum herredsskriverembete, og deretter innehatt ulike stillinger ved Oslo likningskontor, tok Jens Petters karriere gradvis en akademisk retning, med ulike former for tilknytning til Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Hans arbeid ved Juridisk fakultet munnet bl.a. ut i avhandlingen «Vitenskapsteoretiske og moralfilosofiske grunnproblemer i en postrettsrealistisk norsk rettsvitenskap». Dette var i 2008, og han ble da den siste som ble tildelt graden dr.juris.

Jens, som i mange år også drev egen advokatvirksomhet, ble i 2010 ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, senere Oslomet – storbyuniversitetet. Jens søkte om professoropprykk i mars 2019 og gikk av med pensjon 1. desember 2019. Det var altså som pensjonist at Jens ble tildelt professortittelen, etter en uvanlig tidkrevende prosess.

Jens Petter var en meget samfunnsengasjert person, glad i faglige debatter, og opptatt av rettspolitiske spørsmål, blant annet innenfor rammen av Rettspolitisk Forening. Videre gjorde han en sterk innsats i ulike lokale og sentrale verv i Juristforbundet. Jens Petter talte utrettelig til forsvar for svake grupper, og han hjalp mange mennesker som på ulikt vis var kommet ut i et uføre. Jens Petter så menneskerettslige perspektiver, personvern, diskriminering og maktmisbruk i mang en sammenheng, og utvidet sitt interessefelt også til dyrevern.

Jens Petter var modig, påpekte andres ugunstige atferd og gjorde en rekke forsøk på å sette mektige personer og institusjoner på rett spor. Et utslag av dette var da han i august 2019 anmeldte daværende justisminister Jøran Kallmyr for «mulige forsøk på brudd på straffeloven § 102» (bokstavene h og k), om forbrytelse mot menneskeheten.

Som kollega av Jens lærte jeg ham å kjenne som en kreativ person med en overlegen analytisk kraft, som en rettskaffen person, og som en person med en unik evne til å formulere seg humoristisk. Han kunne spille på utrolig mange strenger, fra den rettsfilosofiske og rettsteoretiske refleksjon, via rettspolitisk aktivitet og undervisning i rettsvitenskap på en rekke felt, til advokatutøvelse og praktisk juristhåndverk.

Jens Petter Berg fikk en strålende bedømmelse av utvalget som vurderte hans kvalifikasjoner i forbindelse med opprykket til professor. Utvalget la særlig vekt på hans rettsfilosofiske doktoravhandling, hans betydelige rettspolitiske virke, hans store faglige bredde (i tillegg til dybde), og at han på flere felt var forut for sin tid.

Ifølge utvalget har Jens Petter Berg vært en innovativ forsker, en pioner for den internasjonale fortolkningsstilen i nyere norsk og nordisk rettsvitenskapelig forskning, og har bidratt til en fornying av rettsvitenskapelig dogmatikk.

Jens var en stor humanist, en akademisk fargeklatt og en pålitelig kollega. Han var en meget raus samboer og familiefar.

Jens vil bli dypt savnet.

Dag Flater Hwang, førsteamanuensis OsloMet