F.v. styreleder Vigdis Moe Skarstein, forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø og avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen, på styremøtet ved Nord universitet i januar 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen
F.v. styreleder Vigdis Moe Skarstein, forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø og avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet, Rolf Larsen, på styremøtet ved Nord universitet i januar 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Desentraliserte ansvarlige styrer eller sentralisering?

Nord universitet. Hvis Stortinget skal kunne gripe inn når det passer seg i styrenes arbeid, blir det umulig å ha et ansvarlig styre, og uten et ansvarlig styre på universiteter og høgskoler, må disse underlegges statsråden direkte, skriver Marianne Synnes Emblemsvåg og Jan Emblemsvåg.

Publisert   Sist oppdatert

Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om en desentralisert høyere utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige lokalsamfunn (Dokument 8:146 S (2018–2019), behandles nå av Utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget.

Representantforslaget oppsummeres i tre punkt:

Vi må holde fast ved at styret, gitt de fakta som eksisterer i saken, har fattet en best mulig beslutning totalt sett. Ellers har vi ikke et kompetent styre.
Jan Emblemsvåg og Marianne Synnes Emblemsvåg
Prof.II NTNU og stortingsrepr. (H)
  1. Stortinget ber regjeringen om å stoppe den foreslåtte endringen av studiestedsstruktur ved Nord universitet.
  2. Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en plan for hvordan man kan oppfylle intensjonene i Meld. St. 18 (2014–2015) om å styrke studiestedene slik at de kan bli mer betydningsfulle i sin region.
  3. Stortinget ber regjeringen om å legge fram en helhetlig plan for framtidig struktur for høyere utdanning i Norge.

Representantforslaget retter seg mot en konkret sak, men innholdet er også av stor prinsipiell betydning, og kan få presedens for hele universitets- og høgskolesektoren om det vedtas. De viktigste prinsipielle spørsmålene er hvorvidt universitets- og høgskolesektoren fortsatt skal ha lovfestede ansvarlige styrer, og hvorvidt Stortinget skal kunne gå inn og overstyre vedtak man ikke liker.

I forhold til universitets- og høgskoleloven, er styrene ved norske universiteter gitt myndighet til selv å organisere sin virksomhet på alle nivåer. Statsråden er ikke i UH-loven gitt myndighet til å overprøve styret i slike spørsmål.

Representantforslaget er et forsøk på å instruere en statsråd til å overprøve et styre, som i lovs form er gitt myndighet til selv å organisere sin virksomhet. Ikke bare ber man Stortinget gripe inn og stoppe den foreslåtte endringen ved Nord universitet, men Stortinget skal også be regjeringen legge fram en helhetlig plan for framtidig struktur for høyere utdanning i Norge. Hva blir så styrenes rolle i universitets- og høgskolesektoren i forhold til å organisere sin egen virksomhet dersom dette vedtas?

Hvis Stortinget skal kunne gripe inn når det passer seg i styrenes arbeid, blir det umulig å ha et ansvarlig styre, og uten et ansvarlig styre på universiteter og høgskoler, må disse underlegges statsråden direkte. Da blir det Kunnskapsdepartementets og statsrådens jobb å utmeisle UH-sektorens strategier og holde oppsyn med den daglige driften. Dette vil medføre en sterkt sentralisert styring.

Det er lett å være enig i at forslaget til Nord universitet får store konsekvenser for ansatte og studenter ved campus Nesna og nærmiljøet. Likevel må vi holde fast ved at styret, gitt de fakta som eksisterer i saken, har fattet en best mulig beslutning totalt sett. Ellers har vi ikke et kompetent styre. Det relevante spørsmålet er derfor ikke for eller mot saken, men hvorvidt vi har et kompetent styre eller ikke. Vi har ingen grunn til å betvile styrets arbeid eller kompetanse. Det er styrets plikt å vurdere universitetets studietilbud i forhold til faglige og ressursmessige forhold. Vi liker nødvendigvis ikke konklusjonen, men det er ikke det samme som å si at den er feil.

Kort sagt, denne saken handler prinsipielt om at man skal ha desentraliserte styrer med reelt ansvar og myndighet, eller sentralstyring fra Stortinget via Kunnskapsdepartementet. Nå har venstresiden i norsk politikk vanligvis ikke noen aversjon mot sentralstyring, men de vil ha store problemer med å finne et slikt system som fungerer godt i praksis. Er man opptatt av at ting skal fungere i praksis, er det bare ett valg. Styrer som sitter nært, vil stort sett fatte de beste beslutningene, derfor er det svært uklokt å pulverisere deres ansvar og myndighet.