gaza

Mener UiB er feigt: — Ikke rett arbeids­sted for meg

— Både profesjonelt og personlig er det problematisk for meg å arbeide et sted der man velger å ha et samarbeid med et land som aktivt støtter folkemord, sier stipendiat Nawar Sayyad.

Jeg gjør jobben jeg er ansatt til å gjøre, men så går jeg, skriver Nawar Sayyad. Hun er utdannet sosionom, har jobbet mange år i barnevernet, og er nå stipend ved Hemil-senteret ved Det psykologiske fakultetet ved Universitetet i Bergen.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

«UiB er ikke det rette arbeidsstedet for meg i fremtiden, så lenge dette er deres holdning og ledelse. Jeg skal gjøre jobben jeg er blitt ansatt til å gjøre, men så går jeg».

Det skriver Nawar Sayyad, stipendiat ved Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen (UiB), i en kronikk i Bergens Tidende.

Sayyad er norsk-palestinsk og reagerer sterkt på det hun karakteriserer som feighet fra UiB-ledelsen. Hun etterlyser et tydelig standpunkt mot det som skjer i Gaza.

— UiB er den største stjernen for meg, og lykken var stor da jeg fikk en telefon om at de ville ansette meg i en stipendiatstilling. Men for meg er det problematisk, både personlig og profesjonelt, å jobbe et sted som samarbeider med et land som aktivt støtter folkemord. Det klarer jeg ikke, sier Sayyad til Khrono.

Bruker begrepet «folkemord»

Hun forteller at bakgrunnen for at hun skrev kronikken er at hun tok kontakt med UiB før jul fordi hun reagerte på at UiB omtalte situasjonen på Gaza som en konflikt.

— Fra kommunikasjonsavdelingen ble jeg møtt med at de tok mine kommentarer til etterretning. Det ble jeg veldig satt ut av. UiB er en selvstendig institusjon, og jeg har tenkt at universitetet er tøffe og sier ifra.

Svaret hun fikk var at UiB fulgte Utenriksdepartementet sine formuleringer.

«Det er et utrolig feigt svar og viser hykleriet», skriver Sayyad i innlegget.

— Hvilket ord skal man bruke? Krig, terror, konflikt...?

— Det som foregår er mest sannsynlig et folkemord, og det skjer krigsforbrytelser. Vi må heller ikke glemme at det handler om okkupasjon; en okkupant og en okkupert. Dette er termene vi må bruke, sier Sayyad.

Hun viser til et innlegg jussprofessor Terje Einarsen nylig hadde i Khrono. Her skriver han blant annet at «det dreier seg om massemord utført av topp-politikere og et militærvesen som har kastet alle etiske og folkerettslige prinsipper til side». 

— Vi må lytte til eksperter som Einarsen. Han kaller en spade for en spade.

— Akademisk frihet for hvem?

I det samme innlegget tar Einarsen til orde for akademisk boikott av Israel. En slik boikott er noe som nå diskuteres ved flere norske universitet og høgskoler, blant annet ved Universitetet i Oslo.

En oversikt Khrono har hentet inn, viser at det nå er åtte norske universitet og høgskoler som har samarbeid med Israel på institusjonsnivå. Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), sa til Khrono at USN har hatt en løpende vurdering av avtalene siden krigen startet. 

— Nå har den tiltatt voldsomt, og vi opplever at det er et annet grunnlag for å vurdere saken på nytt. Derfor gjør ledergruppa nå en grundig vurdering av avtalene. 

Bing-Jonsson sa også at USN-ledelsen vurderer om akademisk boikott er det riktige å gjøre når krisen er så stor som den er. 

Sayyad peker på at norske universitet er pliktige til å følge folkeretten.

— Det betyr at vi må ta det ansvaret. Vi må kartlegge vår rolle, hva er det vi medvirker til? Skal et norsk universitet legitimere og normalisere krigsforbrytelser, okkupasjon og kolonialisme, spør stipendiaten, og legger til at dette er spørsmål som gjelder samarbeid med flere land enn Israel.

Hun peker på det samme som ble sagt da UiO hadde styremøte denne uken: Det er et tett bånd mellom israelske universitet og det israelske militæret.

— Det betyr at norske universitet gjennom samarbeid kan bidra til både våpenteknologi, til å vedlikeholde og forsterke okkupasjonen og til at den akademiske friheten til både studenter og ansatte i Israel og i Palestina blir kneblet. Så når man snakker om akademisk frihet, hvem sin akademiske frihet er det vi skal opprettholde, spør Sayyed.

Ved UiO ble det diskutert å ikke kjøpe varer fra Israel. Det er et godt grep, mener stipendiaten, og sier at Palestinakomiteen har god oversikt over hvilke leverandører, blant annet på IT-siden, man bør unngå.

Får beskjed om at hjelp kan finnes

Stipendiaten forteller at hun har blitt kontaktet av palestinske studenter ved UiB. De forteller at de ikke har fått noen spesiell oppfølging fra universitetet, bare henvisning til hvor man kan søke hjelp.

— De opplever ikke at de blir ivaretatt, sier Sayyad, men legger til at hun vet at rektor Margareth Hagen har hatt møte med noen studenter.

Som ansatt har hun blitt ivaretatt av ledere på instituttet, men har ikke hørt noe fra UiB sentralt.

— Jeg har også vært i kontakt med ansatte som kommer fra andre land med krig. Deres opplevelser blir reaktiverte nå.

Rektor tok kontakt

Selv om hun ikke ser for seg en framtid som ansatt på UiB, holder Sayyad døren på gløtt. Men da må noe skje.

— Universitet har en vital samfunnsrolle, og må gå foran. Vi må arbeide for å styrke både demokrati, rettsstat og akademisk frihet — vi må tørre!

Etter at innlegget stod på trykk i BT, har hun fått mye positiv respons. 

— Jeg gjorde selvsagt noen vurderinger før jeg skrev kronikken, og snakket med kolleger her på instituttet. Etter at kronikken var publisert, fikk jeg en e-post fra UiBs rektor. Der skriver hun at hun støtter ytringsfriheten og det at jeg skriver, og hun har invitert meg til en samtale. Det setter jeg stor pris på, sier Sayyad.

Forbereder sak til styret

— Jeg tror det blir et fint møte, skriver rektor Margareth Hagen i en e-post til Khrono.

Hun sier at det var viktig for henne å formidle til Sayyad at hun respekterer retten hennes til å uttrykke både skuffelse og kritikk mot universitetsledelsen. 

— Ytringsfriheten er en grunnleggende verdi for meg og universitetet. Samtidig ønsket jeg også å invitere til samtale for å få høre nærmere hennes vurderinger, skriver Hagen.

Hun sier hun forstår at flere ansatte og studenter mener at UiB burde støtte akademisk boikott og bruke tydeligere ord mot Israels krigføring.

— Men dette handler ikke om feighet, men om hvilken rolle et universitet skal ha i en slik situasjon og hvilke virkemidler universitetet bør bruke når vi samtidig skal verne om noen grunnleggende verdier. Sayyad ønsker at vi skal ta mye klarere stilling i konflikten mellom Israel og Hamas, og at vi skal ytre sterkere kritikk mot Israels politikk. Vi har gjentatte ganger understreket at folkeretten må respekteres, at Israels krigshandlinger i Gaza rammer sivilbefolkningen på fryktelig vis og vi har uttrykt vår sterke medfølelse med ofrene og de som er berørt av krigen, skriver Hagen.

Hun sier at rektoratet ved UiB mener at universitetets rolle er å verne om kunnskapssamarbeidet – også der det er vanskelig, og at de har tillit til at fagmiljøene selv vurderer hva som er klokt. 

— UiB, forskere og forskergrupper, samarbeider med institusjoner og kollegaer i mange land, også land som mange vil definere som totalitære, hvor vold og undertrykkelse utøves. Dette handler om at kunnskapen skal være fri og også om at kunnskapskanalene tjener oss på sikt, sier Hagen. 

UiB har så langt ikke diskutert innkjøp av varer fra Israel. Universitetsstyret har heller ikke behandlet en sak om akademisk boikott, slik styret ved UiO har, men ledelsen forbereder nå en sak til styret, skriver Hagen.

terje einarsen margareth hagen gaza universitetet i bergen israel-palestina konflikten nyheter israel
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS