Suppleringsopptak løser ikke lærermangelen

Nord-Norge. Jeg har tidligere ikke bekymret meg om virkningen av suppleringsopptaket. Men i fjor, som riktignok var et uår i Nord-Norge, økte antallet som fikk tilbud der med 45 prosent etter dette opptaket. I år var økningen i denne landsdelen begrenset til 35 prosent, men det var flere søkere, slik at antallet som nå har fått tilbud på lærerutdanningene for trinn 1-7, økte til fra 124 til 168. Det var utlyst 185 studieplasser.

Ifølge en ‘Gnist Indikatorrapport’ fra Statisk sentralbyrå er det imidlertid for denne lærerutdanningen slik at bare 67 prosent av dem som får tilbud, møter opp. Da vil tallet for Nord-Norges vedkommende synke til ca 115. Når man så vet at en drøy fjerdedel (27 prosent) faller fra underveis, og at 16 prosent (ifølge den samme rapporten, riktignok for alle lærergrupper) slutter i skolen etter fem år, kan antallet ‘langtidslærere’ for trinn 1-7 utdannet i Nord-Norge beregnes til å synke til ca 70 pr år.

I Nord-Norge er der i alt 4512 lærere som underviser på trinn 1-7. I Grunnskolestatistikken registreres de på det høyeste trinn de underviser på. Da er det 2367 som underviser på trinn 1-4, og 2145 som underviser på trinn 5-7.

På trinn 5-7 kan også andre lærere undervise. I teorien kunne man tenke seg at lærere utdannet for trinn 1-7 bare ble benyttet på trinn 1-4. Men det ville ikke gå i praksis, bl a fordi mange barneskoler er så små at lærerne må undervise på alle trinn for å få full stilling. Dermed må vel i hvert fall 1000 av de lærere som er registrert på trinn 5-7, også ha kompetanse for trinn 1-4. Det samlede behov for lærere med utdanning for trinn 1-7 kan dermed anslås til minst 3400: 2367 + ca 1000.

Selv om alle de som inngår i den årlige produksjon på 70 langtidslærere skulle undervise i 45 år, fra de er 23 til de er 68 år, ville bestanden bare være på 3150. Man kunne tenke seg at resten av behovet, på 250, ble dekket av de 16 prosent som slutter etter 5 år. Dermed har man i teorien full lærerdekning. Men en gjennomsnittlig yrkeskarriere på 45 år er helt urealistisk, selv når man ikke regner inn dem som slutter etter fem år. Jeg har vanskelig for å tro at man får mer enn 35 årsverk ut av en gjennomsnittlig langtidslærer, kanskje bare 30. Med 35 år blir bestanden 2450 når den årlige tilveksten er 70; med 30 år blir den på 2100. Mangelen på lærere med kompetanse for trinn 1-4 kan dermed bli av størrelsesorden 1000 i Nord-Norge, hvis det årlige opptaket ikke blir større enn årets på ca 170.

Og siden det nok er flere nord-norske lærere som bruker sin lærerutdanning som et springbrett til Sør-Norge, enn antallet søringer som bruker sin som basis for nord-norske opplevelser, forverres problemet, særlig så lenge der er en viss småskolelærermangel i landet som helhet. Regjeringens vedtak om å opprette flere slike småskolelærerstillinger virker her kontra-produktivt, siden et flertall av disse stillingene vil være i Sør-Norge, og dermed lokke lærere fra Nord-Norge. Dette tiltaket bør derfor avblåses umiddelbart. Forskningsprosjektet Two Teachers, som er et forsøk på å måle effekten av større lærertetthet, har tilsvarende negativ virkning, men det er i hvert fall tidsbegrenset.

For landet som helhet har suppleringsopptaket medført at antallet som får tilbud på trinn 1-7 er øket med 12 prosent, til 1889. Det er fem færre enn i fjor. Med 67 prosent frammøte fyller man da 1266 studieplasser, av de utlyste 1503. Ca 240 plasser blir dermed stående ledige. Det er ca 100 færre enn i fjor – men bare fordi man har lyst ut ca 100 færre plasser. Mens det i perioden fra 2005 jevnlig kunne være ca 100 ledige plasser på utdanningene for trinn 1-7, er dette tallet altså nå 2-3-doblet etter at firerkravet i matte ble innført. Resultatet av de i alt 1000 ubrukte plassene i årene 2005-15 har nå medført sterk økning i antall ufaglærte, i Nord-Norge var økningen på ca 35 prosent fra i fjor til i år. Når det nå blir enda flere studieplasser som ikke fylles opp, vil denne utviklingen gå fortere.

I det foregående er det ikke eksplisitt tatt hensyn til resultatene fra sommerkurset i matte for dem som ville forbedre mattekarakteren for å kunne bli lærer, men hvis disse ikke er regnet inn i suppleringsopptaket, er tallene så små at de har begrenset betydning: Bare 149 av de 1042 som hadde meldt seg på kurset, fikk 4 eller bedre.

Tvilsomt fra statsråden. Ifølge en nettside knyttet til NRK har statsråden i tilknytning til dette resultatet uttalt: «Og selv om vi har gjort det vanskeligere å komme inn, har vi flere søkere til grunnskolelærerutdanningen enn i årene mellom 2005 og 2011.  Det er mulig å ha høye ambisjoner og krav, og samtidig få nok kvalifiserte søkere.».

Dette er en tvilsom påstand, så meget mer som det finnes fire ulike versjoner av hva en søker er: Søker, førstevalgsøker, kvalifisert søker, og kvalifisert førstevalgsøker

Det er korrekt at søkningen i 2010 og 2011 er lavere enn søkningen i 2017, regnet i absolutte tall og med referanse til ‘søkere’. Men ser man på de mest seriøse søkerne, nemlig de ‘kvalifiserte førstevalgsøkerne’ til grunnskolelærerutdanning, som andel av det totale antall søkere til høyere utdanning, gikk søkningen ned; det er her tale om begge lærerutdanninger, både for trinn 1-7 og trinn 5-10, ved hovedopptaket (tall fra suppleringsopptaket er ikke direkte tilgjengelige for 2010 og 2011):

• 2010: 1280 + 1530 = 2810 kvalifiserte førstevalgsøkere, som er 2,72 % av 103400 søkere
• 2011: 1283 + 1525 = 2808, som er 2,59 % av 108600 søkere
• 2017: 1428 + 1832 = 3260, som er en økning på 16 % i forhold til snittet av 2010 og 2011, men bare er 2,40 % av 135587 søkere.

Sammenlikninger med perioden før 2010 er tvilsomme, på grunn oppsplittingen i to former for grunnskolelærerutdanning (trinn 1-7 og 5-10), i kombinasjon med hvordan søknadsskjemaet fylles ut.

Og uansett er det ikke antall søkere som er interessant, det interessante er hvor mange som tas opp. Ifølge nevnte Gnistrapport var opptakstallet for grunnskolelærere i 2016 (2762) lavere enn alle år i perioden 2010-2015 (hvor de varierte mellom 2779 og 3254). Årets opptakstall er noe høyere, hvis det legges til grunn at 70 prosent av de 4165 som har fått tilbud, møter fram – det skulle gi 2915 studenter. Det er det nest høyeste i perioden, bare slått av 2015.

Det er imidlertid utdanningen for trinn 5-10 som står for den største økningen – her ble det ved suppleringsopptaket i år gitt hele 269 tilbud med grunnlag i 1445 studieplasser. For trinn 1-7 var suppleringstilbudet på 208 til 1503 plasser. Og både i Nord-Norge og for landet som helhet er det denne sistnevnte lærergruppen som det vil bli mangel på, så meget mer som trinn 5-10 også kan rekruttere lærere som har tatt fagutdanning og senere praktisk-pedagogisk utdanning. Gjennom denne utdanningsveien produseres det ifølge Gnistrapporten opp mot 2000 pr år. Dette utgjør bortimot halvparten av de lærere som utdannes for trinn 5-13.

Det dypt ironiske er at disse lærerne, som skal undervise på høyere trinn, ikke omfattes av firerkravet, hva enten de skal undervise i matematikk eller ikke. Denne vilkårligheten kommer i tillegg til den besynderlighet som består i at lærere som søker utdanningen for trinn 5-10, men som ikke vil bli mattelærere og derfor ikke velger dette faget som ett av sine undervisningsfag, likevel må ha fire i faget fra videregående for å komme inn.

Viktigere enn ironi, vilkårligheter og besynderligheter er likevel det som er påvist ovenfor, at kravet medfører voksende lærermangel for trinn skolens laveste trinn, 1-7. En slik politikk for lærermangel fastholdes til tross for at det er svært begrenset sammenheng mellom relativt elementær regning på disse trinnene, og den langt mer teoretiske matematikken på trinn 12. De nokså få som oppnår karakteren 4, har svært mange andre utdanninger å velge mellom, og mange av dem velger altså ikke læreryrket, slik at studieplasser blir stående tomme, jfr ovenfor. Og det ser ut til man nærmest ser bort fra at de som likevel velger å bli lærere på trinn 1-7, jo faktisk får undervisning i matematikk, siden dette faget er obligatorisk på dette lærerstudiet. Det burde være prestasjonene på lærerstudiet, ikke prestasjonene i teoretisk matte på videregående, som burde virke bestemmende på om de kunne bli lærere eller ikke.