God NHO-invitasjon til innovasjonssamarbeid

Bruk av solcellepaneler på bygninger ble først prøvd ut på Massachusetts Institute of Technology. Ultralydteknologien kom fra et miljø ved Universitetet i Wien. Influensavaksinen ble utviklet ved Universitetet i Rochester. Google ble skapt av Sergei Brin og Larry Page som Ph.D-studenter på Stanford. Det livreddende setebeltet ble utviklet ved Cornell University.

Men universitetene er ikke gode nok til å omsette kunnskapsutviklingen til samfunnsverdier. Det er det næringslivet som er spydspissen for. Fra universitetene via næringslivet til markedet er det en lang innovasjonskjede av inkrementelle modifikasjoner; grunnforskning, anvendt forskning, industriell forskning og utvikling, og tilpasning til brukerbehov. Og når Steve Jobs viste fram iPhonen for første gang, lå denne kjeden bak; en rekke vesentlige deler var sprunget ut fra universiteter og offentlige forskningsinstitutter, inkludert internettet, GPS, berøringsskjermer og mobilnettet. 

Dette gjelder all vesentlig utvikling; vår evne til å adressere nye utfordringer, modernisere velferdssamfunn og konkurrere på eksportmarkedet er en funksjon av hvor flinke vi er til å lage effektivt samarbeid langs denne innovasjonskjeden.

Universitetene og næringslivet er knyttet sammen i et skjebnefellesskap, men forstår hverandre dårlig. I hele Europa prøver myndigheter å bygge bruer, men oftest er tiltakene sjarmerende naive. Departementer som har ansvaret for universiteter og høyere utdanning vet ofte like lite om næringslivet som universitetene selv gjør, mens departementer som har ansvaret for næringsutvikling ofte er like uskyldsnaive om universitetssektoren som næringslivet ofte er.  Heldigvis blir vi stadig dyktigere, og over årene har ulike tiltak som har gode effekter begynt å få fotfeste. 

I dette bildet er det sylferske “Innovasjonspolitiske dokument” fra NHO gledelig lesing. NHO fremmer mange gode forslag til tiltak og fokuserer stort sett på å styrke vellykkede virkemidler som Nærings-PhD, SkatteFUNN, FORNY-programmene i Forskningsrådet og tiltak som å fremskynde arbeidet med åpen tilgang til forskningsresultater, såkalt Open Access. Det applauderer vi. 

Når vi styrker eller justerer slike slike insentiver er det svært viktig å ha målet tydelig,  å totalt sett øke Norges innovasjonskraft. Jeg håper særlig at innretningen på virkemidlene fortsetter å oppfordre til økt samarbeid mellom akademia og næringslivet, og forslag som Nærings-postdoc er et bra supplement for å videre etablere langsiktige samarbeid mellom partene.

NHO har tidligere etablert begrepet “Læringslivet”.  Med uttrykket “læringslivet gir kraften til innovasjonslivet” understreker de at kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for Norges høye produktivitet. Kompetansen som man opparbeider seg i livet er en kombinasjon av læring i utdanning og på arbeidsplassen, og invitasjonen jeg opplever at NHO kommer med til å øke samarbeidet i både utdanning, forskning og innovasjon er hjertelig velkommen. 

Om ett år har Norge et nytt universitet.  HiOA er tett koplet på arbeidslivet, både gjennom sin forskning og utdanning  som er tydelig problemrettet, anvendt orientert og umiddelbart relevant.  Dette gir oss en nærhet og en forståelse av arbeidslivet i både offentlig og privat sektor som legger alt til rette for å drive transformerende innovasjon i tjenester, produkter og prosesser, og det optimale er å gjøre det i samarbeid med brukere og tjenesteytere.

Vi arbeider med å utvikle en omfattende innovasjonsstrategi og etablerer gründergarasjer og flere makerspace. Vi har gått inn i en avtale med Tøyen Startup Village, og i for kort tid siden skrev vi under på en samarbeidsavtale med IBM Norge om å jobbe sammen for å utvikle Norges mest moderne og arbeidslivsnære teknologiutdanning og skape innovasjons- og forskningsprosjekter som søker å løse dagens problemer for morgendagens generasjoner. Dette gir noen eksempler på hva vi må gjøre mer av for å løse de store utfordringene vi står overfor som samfunn, og sikre at bunnplanken i omstillingen av Norge er solid og bygger på kunnskap og kompetanse. 

Nå står snart en revideringen av langtidsplanen for forskning og utdanning for tur. Et punkt som er viktig for HiOA er at innsatsen for å øke Norges innovasjonskraft prioriteres.  Vi ber statsråd Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet om å la seg inspirere av NHOs innovasjonspolitiske dokument og UH-sektorens innspill inn mot revideringen av Langtidsplanen for forskning og utdanning for å oppnå dette, og vite at HiOA vil bidra med både vilje og evne til å levere på bestillingen. Vårt samfunnsoppdrag som utdannings- og forskningsinstitusjon gir oss et ansvar for å bidra til utviklingen mot en styrket kunnskapsbasert økonomi, og gjerne i samarbeid med næringslivet. Det opplever jeg at NHO inviterer godt til.