Iran

Iranske professorer fordømmer opptøyene

10.000 iranske akademikere skal ha skrevet under på et opprop som tar avstand fra opptøyene. Men det er ikke sikkert det er så ektefølt, sier ekspert.

Demonstrasjoner i nærheten av Universitetet i Teheran tidligere denne måneden.
Demonstrasjoner i nærheten av Universitetet i Teheran tidligere denne måneden.
Publisert

Masseprotestene mot regimet fortsetter i Iran. Lørdag demonstrerte tusenvis av mennesker i Iran, mange av dem kvinner, under slagordet «begynnelsen på slutten».

Studenter har hatt en sentral rolle i protestene, som begynte etter at kvinnen Mahsa Amini (22) døde i det såkalte moralpolitiets varetekt.

Lørdag demonstrerte studenter blant annet i hovedstaden Teheran og i byene Isfahan og Kermanshah. I tillegg til at det var store støttemarkeringer i en rekke andre land.

Men fra professorene ved iranske universiteter har det vært få synlige protester. Mange ser tvert imot ut til å støtte regimet, skriver Times Higher Education (THE).

«Formålsløse opptøyer»

De skriver at statskontrollert media i Iran forrige uke publiserte et opprop som skal være signert av 10.000 professorer og universitetsansatte. I oppropet fordømmer de universitetsansatte urolighetene i landet, og hevder «fienden» er ansvarlige for «formålsløse opptøyer» under et «falskt påskudd av å forsvare kvinner».

Amerikansk-iranske Samad Josef Alavi, som underviser i persisk ved Universitetet i Oslo, legger imidlertid ikke mye i dette oppropet. Om publikasjonen som har publisert det, sier han:

— Det er ikke en avis jeg eller andre jeg kjenner leser. Og når jeg åpnet artikkelen, ser det veldig ut som offisielle nyheter. Og spørsmålet en må stille seg når det gjelder statskontrollerte medier, er hvor seriøst man skal ta dette.

Alavi er født i USA og følger godt med på utviklingen i landet.

Han tror ikke nødvendigvis oppropet er falskt, men sier:

— Jeg vil ikke spekulere for mye, men jeg tror det vil være klokt å ha navnet sitt på den listen hvis du ønsker å beholde jobben din.

Skjellsord mot professorer

Til THE sier Keypour Greenblatt, som er leder for den USA-baserte tenketanken Middle East Institute, at riktignok har en liten gruppe professorer «sluttet seg til» studentene eller forlatt sine stillinger. Men det har ikke vært organiserte protester fra universitetene.

THE skriver også at studenter har etterlyst engasjement fra professorene.

Ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Center for Human Rights in Iran ropte de under en demonstrasjon i Teheran (engelsk oversettelse):

«Streets are full of blood, but professors are bloody silent!».

Under andre demonstrasjoner har de også adressert professorene, og blant annet kalt dem bisharaf, altså uten ære.

Alavi ved Universitetet i Oslo er ikke enig i at iranske akademikere sitter stille i båten.

— Jeg kan gi deg et eksempel som jeg mener er mye mer relevant. For tre uker siden kom en gruppe professorer ved Universitetet i Mashhad med en uttalelse der de fordømte vold mot demonstrantene. For meg er det mer representativt for hvordan folk med jobber å miste og familie å forsørge, tar store risikoer for å uttrykke sin misnøye med regimet.

Mange reiste i eksil

Iran-ekspert Marianne Hafnor Bøe sier til Khrono at det var mange akademikere som støttet den «grønne bevegelsen» i Iran i 2009. Da strømmet millioner ut i gatene i protest mot valgfusk. Og da skjedde det også en «siling» i akademia. Mange ansatte reiste enten i eksil eller mistet jobbene sine.

— Og blant de som er igjen, kan det være at mange er veldig redde for å uttale seg kritisk om regimet. Eller kanskje ønsker stabilitet og støtter regimet. Regimet har fortsatt oppslutningen i befolkningen, sier Bøe, som er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

— Generelt er en som ansatt ved et universitet forsiktig med å uttale seg for regimekritisk. Det er ganske stort press og stor grad av kontroll når det gjelder de ansattes ytringsfrihet.

Lojale borgere

Hun tror det er mange akademikere som er regimekritiske, men at de holder en lav profil.

— Hvor frie er universitetene i Iran?

— Det er jo sterk kontroll fra myndighetene over hva som kan settes på pensum, hvem som kan undervise og hvem som ansettes.

En anonym akademiker forteller i THE om silingen som skjer før en blir ansatt i en innstegsstilling ved et universitet. Personen, som selv har vært gjennom prosessen, sier at en må gjennom ulike former for evalueringer, inkludert spørsmål om moral og religion. Og betegner det som et avhør.

— Disse filtrene er der for å gi staten en garanti for at alle universitetene kun ansetter de mest lojale borgerne, sier personen.

Powered by Labrador CMS