Menn er mest involvert i internasjonale samarbeid

En ny studie gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at menn er mer involvert i internasjonalt samarbeid, og publiserer flere artikler med internasjonalt samforfatterskap enn kvinner.

Studien ble publisert i tidsskriftet Scientometrics.

En viktig forklaring på disse forskjellene ligger i at menn relativt sett er mer involvert i fagområder hvor internasjonalt samarbeid er mer utbredt.

— Vi finner store fagfeltforskjeller. Internasjonalt samarbeid er mye mer utbredt i naturvitenskapene enn samfunnsvitenskapene og humaniora, som har en større andel kvinner, sier NIFU-forsker Dag W. Aksnes.

Når dataene justeres etter faktorene fagfelt, faglig stilling og antall publikasjoner, er kjønnsforskjellene minimale og ikke statistisk signifikante, opplyser NIFU.

— Grunnleggende sett er det altså ingen forskjell på menn og kvinner, legger Aksnes til.

Kvinner sto kun for 32 prosent av publikasjonene

Les også:

Menn er best på tellekanter

Totalt publiserer kvinner mindre enn menn i gjennomsnitt, noe som minsker sannsynligheten for internasjonalt medforfatterskap.

— Antall publikasjoner vektes i stor grad blant annet ved opprykk og i ansettelser, så dette kan forsinke kvinners karriereutvikling. At kvinner publiserer mindre kan føre til at de ikke klarer å nå forskningstoppen i samme grad som menn, sier Aksnes.

Det er Aksnes, sammen med NIFU-forskerne Fredrik Niclas Piro og Kristoffer Rørstad, som står bak studien.

Studien er basert på en analyse av 5 600 forskere og 44 000 publikasjoner. Materialet er hentet fra Cristin-databasen, og er begrenset til professorer, førsteamanuenser, postdoktorer og phd-kandidater med minst én publikasjon under analyseperioden.

Som mål på internasjonalt samarbeid er det benyttet en indikator på internasjonalt medforfatterskap, altså publikasjoner hvor både norske og internasjonale institusjoner er bidragsytere.

Kvinner utgjorde tilsammen 42 prosent av utvalget, men sto for bare 32 prosent av publikasjonene.

Dette er i tråd med tidligere publiseringstall fra NSD/DBH.

Store fagfeltforskjeller

Andelen kvinnelige forskere varierer stort mellom forskningsfeltene, og er størst i medisin- og helsevitenskapene (53 prosent), samfunnsvitenskapene (50 prosent) og humaniora (46 prosent). I naturvitenskapene utgjorde kvinner bare 31 prosent, og i teknologi kun 22 prosent.

Allikevel publiserer kvinner færre enn menn uavhengig av fagfelt. Størst er forskjellene innen medisin- og helsevitenskap, hvor kvinner kun står for 40 prosent av publikasjonene, selv om de utgjør 53 prosent av utvalget.

Totalt var 56 prosent av de kvinnelige forskerne involvert i minst ett internasjonalt forskningssamarbeid, mens 66 prosent av mennene var det samme.

Forskerne påpeker at den lavere andelen kvinner delvis skyldes kjønnsrepresentasjonen i de forskjellige fagfeltene.

— Det er mer kvinner for eksempel i humaniora, hvor internasjonalt samarbeid er mindre utbredt, sier Aksnes.

Særlig i naturvitenskapene, medisin- og helsevitenskapene og teknologi er frekvensen av internasjonalt samarbeid høyt, sammenlignet med samfunnsvitenskapene og humaniora.

Forskjellen mellom feltene gjelder for begge kjønn.

Videre utgjør kvinner en større andel av akademikere med lavere akademisk rang og lavere publiseringsproduktivitet. Når faglig stilling og produktivitet var kontrollert for, forsvant forskjellene mellom menn og kvinner.

— Internasjonalt samarbeid er lønnsomt

Aksnes påpeker at internasjonalt samarbeid mellom forskere har blitt mer vanlig de siste ti årene, og at det gagner både forskningen og forskerne.

— I dag har over halvparten av publikasjonene fra norske forskere medforfattere fra andre land, sier han, og legger til:

— Vi ser en stor økning i internasjonaliseringen av norsk forskning. Dette er ikke unikt for Norge, og er relatert til en generell globaliseringsprosess.

Det økte samarbeidet løfter forskningskvaliteten, mener Aksnes.

— Det er også gunstig for forskernes karriere. Det styrker nettverket deres, og hjelper dem inn i internasjonale prosjekter og grupper.

I tråd med tidligere funn

Khrono har tidligere dokumentert forskjeller i publiseringspoeng mellom mannlige og kvinnelige forskere.

— Vi er ikke overrasket over funnene. Tidligere studier både i Norge og utlandet viser at kvinner publiserer mindre, sier Aksnes.

Tall fra 2017 viser at antall publikasjonspoeng per faglig mannlig ansatt var 1,132, mens tallet for kvinner var 0,814.

På 29 av 32 institusjoner som har produsert poeng har menn relativt sett produsert mest. Kun på tre institusjoner var situasjonen motsatt: Ansgar Teologiske Høgskole, Samisk høgskole og Høyskolen Diakonova.

Blant de store institusjonen var det Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole og OsloMet som hadde jevnest kjønnsfordeling.

Størst var forskjellen på UiS. Der utgjorde kvinner 50 prosent av de faglige ansatte, men de sto bare for 30 prosent av publikasjonene.

Videre var 41 prosent av de faglige ansatte på NTNU kvinner, og de leverte drøyt 25 prosent av poengene til universitetet i 2017.

Både UiS og NTNU er teknologitunge universiteter.

— Når det gjelder internasjonalt samarbeid, spriker funnene internasjonalt, fortsetter Aksnes.

Han sier noen studier har vist at kvinner samarbeider mindre, mens andre studier ikke har funnet noen kjønnsforskjell.

— Vår studie bidrar til en mer nyansert forståelse av kjønnsforskjellene i internasjonalt samarbeid og hvilke faktorer som påvirker dette, avslutter Aksnes.