Menn leverer bedre inn i tellekantsystemet enn kvinner. Er det fordi fagområdene menn er sterkest på også har hatt større forskningstyngde? Det nasjonale publiseringsutvalget vil finne svar.
Menn leverer bedre inn i tellekantsystemet enn kvinner. Er det fordi fagområdene menn er sterkest på også har hatt større forskningstyngde? Det nasjonale publiseringsutvalget vil finne svar.

Menn er best på tellekanter

Tellekanter. Menn er flinkest til å publisere poeng innenfor det norske tellekantsystemet, viser nye publiseringstall. Det nasjonale publiseringsutvalget har nedsatt en arbeidsgruppe for å finne årsaker.

Publisert
Fakta

Menn, kvinner og tellekanter

Kvinnene utgjør 47,6 prosent av de faglige ansatte som blir medregnet når man beregner publikasjonspoeng per ansatte i universitets- og høgskolesektoren.

Kvinnene produserer 33,76 prosent av publikasjonspoengene fra sektoren.

Tallene for 2017 viser at antall publikasjonspoeng per faglig mannlig ansatt var 1,132, mens tallet for kvinner var 0,814.

På 29 av 32* institusjoner som har produsert poeng er det menn som relativt sett produserer mest, på kun på tre institusjoner er situasjonen motsatt:

  • Ansgar Teologiske Høgskole
  • Samisk høgskole og
  • Høyskolen Diakonova

Av de litt større institusjonene er det:

  • Norges handelshøyskole
  • Norges idrettshøgskole og
  • OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus)

som har minst kjønnsforskjeller på sine tellekanter.

I den andre enden av skalaen befinner

  • Universitetet i Stavanger (UiS),
  • NTNU
  • Høgskolen Innlandet seg.

På UiS er det 50 prosent faglige kvinnelig ansatte, de står for 30 prosent av pulikasjonspoengene.

På NTNU er 41 prosent av de faglige ansatte kvinner, og de leverer drøyt 25 prosent av poengene til universitetet.

* Når vi sammenligner tall på institusjonene har vi selvsagt tatt høyde for at noen har relativt sett flere kvinner enn menn i sin faglige stab.

Kilde: NSD/DBH

47,6 prosent av de faglige ansatte som blir medregnet når man beregner publikasjonspoeng per ansatte i universitets- og høgskolesektoren er kvinner.

Likevel produserer kvinner bare 33,76 prosent av publikasjonspoengene i sektoren.

Tallene for 2017 viser at antall publikasjonspoeng per faglig mannlig ansatt var 1,132, mens tallet for kvinner var 0,814, viser tall Khrono har hentet og beregnet fra NSD/DBH.

Khrono har sett på tallene for publiseringspoeng i 2017, og hvordan forskjellene er på hva menn og kvinner leverer inn til de såkalte tellekantene.

Når vi sammenligner tall på institusjonene har vi selvsagt tatt høyde for at noen har relativt sett flere kvinner enn menn i sin faglige stab.

Vi ønsker å få kartlagt hvilke virkninger innføringen av den nasjonale publiserings-indikatoren har hatt for nettopp kjønns-forskjeller i publiserings-mønstre.
Anne Kristine Børresen
Leder av Det nasjonale publiserings-utvalget

Menn produserer mest på 29 av 32 institusjoner

På 29 av 32 institusjoner som har produsert poeng er det menn som relativt sett produserer mest, på kun på tre institusjoner er situasjonen motsatt.

Ved Ansgar teologiske høgskole og Samisk høgskole produserer menn og kvinner omtrent like mye, med en svak overvekt av at kvinnene produserer mest, mens på Høyskolen Diakonova produserer de kvinnelig faglig ansatte definitivt mest.

Felles for disse tre høgskolene er samtidig at de har svært få faglig ansatte (fra drøyt 14 til drøyt 22) og at tallene derfor må vurderes med stor forsiktighet.

I forrige uke skrev Khrono om at Norges idrettshøgskole nok en gang var i publiseringstoppen. Deres ansatte produserte 2,42 publikasjonspoeng per faglige årsverk.

Les også: Idrettshøgskolen best av alle på publisering

Men dette er ikke bare menns fortjeneste. Idrettshøgskolen er også blant de institusjonene der menn og kvinner produserer mest likt, bare en liten overvekt i favør av mannlige faglig ansatte.

Kjønnsmønsteret overrasker ikke

Anne Kristine Børresen er dekan på det Humanistiske fakultet på NTNU i Trondheim. Hun er også leder av Det nasjonale publiseringsutvalget som er nedsatt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Det nasjonale publiseringsutvalget er et nasjonalt utvalg med ansvar for den faglige forvaltningen av den norske publiseringsindikatoren.

— Mønsteret fra årets tall overrasker ikke, for dette har vært kjent en stund. Og det er nettopp derfor at Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU) er opptatt av dette, svarer Børresen Khrono når vi spør om våre funn på kjønnsforskjeller.

Hun legger til:

— Vi har tatt initiativ til et samarbeid med Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning, red.anm.) om temaet og sammen med dem ønsker vi å få kartlagt hvilke virkninger innføringen av den nasjonale publiseringsindikatoren har hatt for nettopp kjønnsforskjeller i publiseringsmønstre.

Ble evaluert i 2013

Børresen trekker fram at virkningene av indikatoren ble evaluert i 2013.

— Men hvorvidt den har virket ulikt for kvinner og menn har altså foreløpig ikke vært analysert, forteller Børresen.

Hun legger til at de finnes en stor forskningslitteratur som dokumenterer kjønnsforskjeller i publiseringsaktivitet.

— Det vi ønsker å få analysert i dette prosjektet er om innføringen av den nasjonale publiseringsindikatoren har forsterket eller redusert kjønnsforskjeller i publiseringsmønstre. Videre om kjønnsforskjeller i publiseringsatferd er endret i løpet av den tiden publiseringsindikatoren har vært virksom (fra henholdsvis 2006 for UH-sektoren og 2011 for instituttsektoren), forklarer Børresen.

Har nedsatt en ny arbeidsgruppe

Børresen forteller at det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å utforme et grunnlagsdokument for et forskningsprosjekt om kjønnsforskjeller i publiseringsaktivitet.

— I dette utvalget sitter professor Knut Liestøl som sitter i Det nasjonale publiseringsutvalget og samtidig leder programstyret for Balanseprosjektet i Norges forskningsråd. Videre sitter Mari Teigen i arbeidsgruppen. Hun er også medlem av Det nasjonale publiseringsutvalget og samtidig medlem av programstyret i Balanseprosjektet. Fra Kif-komiteen sitter Julia Orupabo fra Institutt for samfunnsforskning og Tor Grande fra NTNU. Denne arbeidsgruppen skal ha sitt første møte i slutten av mai, forteller hun, før hun legger til:.

— Dette understreker at publiseringsutvalget er opptatt av dette og vil skjønne mer av utfordringene.

UiS har størst forskjeller

Av de litt større institusjonene er det Norges handelshøyskole, Norges idrettshøgskole og OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) som har minst kjønnsforskjeller på sine tellekanter.

OsloMet har eksempelvis 66,34 prosent kvinnelige faglig ansatte. Disse leverer 58,36 prosent av OsloMets totale produksjon av publiseringspoeng.

I den andre enden av skalaen befinner Universitetet i Stavanger (UiS), NTNU og Høgskolen i Innlandet (Lillehammer og Hedmark) seg.

På UiS er det 50 prosent kvinnelige faglig ansatte, og de står for 30 prosent av publikasjonspoengene.

På NTNU er 41 prosent av de faglig ansatte kvinner, og de leverer drøyt 25 prosent av poengene til universitetet.

Forskere avstår fra å kommentere

Khrono har kontaktet noen forskere som selv er flinke til å skaffe publikasjonspoeng, både blant menn og kvinner, men ingen ønsker så langt å svare åpent på våre spørsmål om hvorfor man ser disse forskjellene.

Flere av de vi har kontaktet trekker likevel fram at når man eksempelvis ser store forskjeller på NTNU, UiA og UiS, som alle er ganske teknologitunge universiteter, ja så kan det hende at forskjellene ikke handler om kjønn og menn og kvinner, men at ulike områder har ulik tradisjon og forskningsvekt.

På de nevnte universitene har de tekniske miljøene en sterk posisjon forskningsmessig, og der er det mest menn, mens andre områder der det relativt sett er mange kvinner kanskje til nå har hatt mindre fokus på forskning.