Krigen i Ukraina
Instituttleder i beleiret by: Slik vil de fortsette undervisningen
De internasjonale studentene er evakuert fra Sumy. Målet er at alle studentene skal sluttføre studiene, sier instituttleder.
Brussel (Khrono): — Beskytningen av boligområder og sivil infrastruktur utgjør en trussel mot barnesykehusene, det kan føre til en massedød av barn.
Advarselen kommer fra Andrii Loboda, leder for Medisinsk institutt ved Sumy State University. Overfor Khrono forteller han om virkeligheten i en av de første byene som ble angrepet da russiske styrker invaderte Ukraina. Byen ligger bare noen mil fra grensen mot Russland, nordøst i Ukraina.
— Vi hadde ikke mange egne soldater før krigen, bare en enhet av den ukrainske hæren og en enhet av nasjonalgarden, uten tunge våpen. Men det ble organisert et territorialforsvar de første dagene av krigen, sier han og legger til at de skal ha tatt flere pansrede russiske kjøretøy.
Intervjuet med Loboda går over tre dager, til slutt per e-post, etter at både internett- og telefondekningen sviktet. Bilder som har kommet fra byen viser store ødeleggelser etter tre uker med krig. Loboda forteller at de i en periode var uten lys og vann, etter at en russisk bombe ødela hovedkraftstasjonen, men at det nå er tilbake. Sykehusene ble berget av egne generatorer, sier han.
Han forteller også at universitetet forrige uke fikk mer enn hundre vinduer ødelagt av fem bomber som skal ha blitt sluppet i nærheten.
Tar barna ned i bomberom
Instituttlederen beskriver en prekær helsesituasjon preget av mangelfull tilgang på medisiner, ødelagt logistikk og problemer med å gi akutthjelp både i Sumy og deler av regionen som er okkupert av russiske styrker.
Primærhelsetjenesten holder det gående, legene mottar egne pasienter for konsultasjoner, men det er begrenset med sykehusinnleggelser og de to barnesykehusene behandler stort sett bare nødstilfeller, forteller han.
— Under beskytningen og bombingen av byen, som noen ganger finner sted flere ganger om dagen, tar personalet alle de syke barna med til bomberommene. Regelmessig beskytning i en av bydelene gjorde at vi måtte evakuere barnehjemmet, med foreldreløse barn under tre år, fra hele regionen, sier han.
Etter tre uker med krig har FN registrert 780 drepte sivile, inkludert 58 barn, fra invasjonen startet 24. februar til 16. mars. Det er hovedsaklig forårsaket av eksplosive våpen i befolkede områder, slår de fast. FN slår samtidig fast at de tror de faktiske tallene er høyere. De viser også til ukrainske myndigheter, som hevder at 108 barn er blitt drept og 120 skadet fram til 17. mars.
I Sumy meldte lokale myndigheter 8. mars at 21 sivile, inkludert to barn, var blitt drept under et russisk luftangrep. Ifølge Loboda var det snakk om tre barn, i en familie der seks mistet livet. To gater og femten hus, skal ha blitt ødelagt. Han er bekymret for den psykiske tilstanden hos barna.
— De lider av stress, er redde for beskytning og bombing, demonstrerer søvn- og appetittforstyrrelser, sier han.
Internasjonale studenter ble evakuert
Da Russland invaderte Ukraina fikk også flere tusen internasjonale studenter i Ukraina studiehverdagen lagt i grus. Ifølge den ukrainske regjeringen er det 76.548 internasjonale studenter fra 155 land innskrevet på ukrainske universiteter. Nesten en av fire, 18.000, er indiske. Så følger Marokko, Turkmenistan, Aserbajdsjan, Nigeria, Kina og Tyrkia.
Mange av dem studerer medisin, noen i studentbyen Kharkiv sørøst for Sumy, andre ved Lobodas institutt ved Sumy State University.
Universitetet har over 1700 internasjonale studenter. Loboda forteller at de allerede før invasjonen ga informasjon til studenter som ville forlate landet og at de la til rette for fjernundervisning, først for noen, deretter for alle internasjonale studenter.
Da Russland invaderte landet stanset undervisningen, det ble gitt ordre om ferie for alle studentene, ut mars. De internasjonale studentene søkte ly i studentboligene ved universitetet. Og mens den beleirede byen var under tung beskytning, fortalte desperate studenter om hvordan de ventet på å bli evakuert.
— Hver dag håper de på at dette er dagen de vil bli evakuert, så skjer det ikke, de blir mer og mer deprimerte og mister alt håp. Enkelte studenter har begynt å få alvorlige psykologiske problemer. Om natta begynner de å gråte, eller gå rundt, fortalte Renish Joseph fra Kerala i India, studentkoordinator ved universitetet, som selv var på studenthjemmet med sin ukrainske kone og en to måneder gammel baby, til The Guardian.
Samtidig begynte evakueringen av studentene og andre sivile fra byen. Loboda sier at alle forsøkene på å få åpnet en «grønn korridor» for å evakuere folk fra byen ble stanset av Russland fram til 8. mars.
— I løpet av de neste to dagene sørget vi for evakuering av nasjonale og internasjonale studenter, samt kvinner med barn, funksjonshemmede og eldre.
På to dager ble 80.000 evakuert fra Kyiv og Sumy, 60.000 av dem fra Sumy.
Planen er at alle skal sluttføre
Loboda sier planen er komme i gang med nettbasert undervisning fra 1. april. Han forteller at studentene vil få praktiske oppgaver, tester og hjelpemidler som gjør at de kan studere individuelt, mens arbeidet evalueres av lærerne i Sumy.
— Vi kontakter også partneruniversiteter i utlandet for å organisere praksis for de internasjonale studentene vår innenfor rammen av akademisk mobilitet og bilaterale avtaler, sier han.
Planen er ifølge Loboda at alle studentene skal få sluttført studiene dette studieåret, de vil likevel forberede papirene for de som vil overføres til andre universiteter, sier han.
Loboda forteller at ingen ble skadet da universitet forrige uke ble rystet av bomber som ble sluppet i nærheten. Til tross for ødeleggelsene fortsetter de så lenge sikkerhetssituasjonen tillater det, håpet er at universitetet raskt skal kunne gjenopprette infrastrukturen og invitere flere internasjonale partnere til samarbeid, straks krigen er over, sier han. For landets del håper han på en flyforbudssone over Ukraina på kort sikt og at de skal bli en del av EU på lengre sikt.
Nyeste artikler
Forskning og innovasjon for framtid, nysgjerrighet og nytte
Sintef-sjef og Midtøsten-forsker kan bli Årets trønder
En akademisk julefortelling
Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver
Fortelling er beredskap
Mest lest
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
Disse universitetslederne publiserer minst og mest
Ikke lønnsøkning før i mars og april. Advarer mot skattesmell
Forskaren vaks opp i Israel. No veit han ikkje om han vil reisa tilbake