Da Russland angrep Ukraina, åpnet universitetet dørene for flyktningene

Bucuresti (Khrono): Da den russiske invasjonen av Ukraina startet gikk Anastasia Oreschenko som vanlig til jobben sin i sentrum av hovedstaden Kyiv. Hun nektet å tro at de virkelig ville invadere landet.

Da hun gikk fra jobb senere samme dag møtte hun en by av køer.

— Det var panikkstemning. Det var lange køer langs veiene, det var køer for å ta ut penger, køer utenfor apotekene og supermarkedene. Folk ville komme seg ut av byen så raskt som mulig.

Selv nektet hun og reise. Anastasia ble værende, sammen med søsteren Olha.

— Vi ville ikke forlate Kyiv, vi elsker byen vår, vi har kanskje ikke storslått arkitektur, men det er fine steder. Vi er ukrainere, vi ville ikke forlate Ukraina.

Noen dager senere skulle de likevel reise. Anastasia Oreschenko forteller om netter uten søvn, frykt for nye eksplosjoner, hvordan de hele tiden så opp når de kunne være ute, i frykt for nye missiler. De flyttet først inn til kontoret i sentrum, der det var flere ukrainske soldater og de kjente seg tryggere. Et par dager senere var det en stor eksplosjon ved jernbanestasjonen ikke langt unna, de hørte også andre eksplosjoner.

Det er da de bestemmer seg for å reise, men de er ikke alene. Hun forteller om store mengder av folk som forsøker å komme seg med togene.

— Det var som Titanic, da de siste båtene skulle dra og folk slåss for å redde livene sine. Dét er situasjonen på jernbanestasjonene.

De fant til slutt en bil med frivillige og ble kjørt til utkanten av Kyiv.

Flere enn to millioner på flukt

Noen dager senere sitter søstrene foran oss på Universitetet i Bucuresti.

Du kan høre mange slike historier på universitetet i den rumenske hovedstaden nå. Universitetet har åpnet dørene for folk på flukt fra krigen i nabolandet, det er ryddet 300 sengeplasser, ansatte og studenter koker mat og pakker nødvendighetsvarer på dugnad, mens stadig nye flyktninger kommer med busser til campus.

Antallet flyktninger fra Ukraina har økt raskt etter den russiske invasjonen, søstrene Oreschenko er blant flere enn to millioner som ifølge FN har flyktet over grensa til Romania eller andre naboland.

I Romania er de møtt av frivillige i grensebyer som Siret i nord og Tulcea ved Svartehavet, i sørøst.

På Gara de Nord, den største jernbanestasjonen i hovedstaden, møter vi frivillige som tar imot ukrainere som kommer med tog. Noen flyr videre fra andre deler av landet. Fra Milisauti ved grensa i nord skriver ordfører Vasile Carare i en melding til Khrono at de samme dag har sendt 215 indiske studenter med busser til flyplassen i Suceava, han regner med ytterligere 115 vil reise til flyplassen samme kveld.

Frykter for familien

Anastasia Oreschenko og søsteren kom med tog til Gara de Nord, før de ble kjørt med buss til universitetet.

Det er mange slike historier rundt bordene ved universitetet nå.

En annen som kom samme vei, over grensen ved Siret, er Vira Stroiva. Hun jobber som designer i et it-selskap og flyttet inn til venner i Kyiv da krigen startet og ble der i ni dager før hun bestemte seg for å flykte sammen med en venn. Hun sier at forloveden allerede var ute av landet og at hun en dag kanskje skal føde en ny ukrainer.

— Den dagen vi reiste kjente vi dørene i huset riste av kampene rundt. Når du hører kampene så nære forstår du at du kan dø, så jeg forlot Kyiv for å redde livet og framtida, sier hun.

Begge frykter for slektninger som er igjen i Ukraina. Stroiva sier hun frykter for moren, som valgte å bli igjen. Oreschenko sier de har en tante de ikke har hørt fra på flere dager.

Over 75.000 internasjonale studenter

De første som ble innlosjert i studentrommene i Bucuresti var internasjonale studenter, fra land som Egypt, Marokko, India og Nigeria. Ukraina har jobbet aktivt for å tiltrekke seg internasjonale studenter, og de har hatt suksess. Det var innskrevet 76.548 internasjonale studenter i Ukraina da landet ble invadert.

Les om de internasjonale studentene som flyktet fra Ukraina

De kom til Ukraina som attenåringer for å studere medisin. Nå ligger papirene deres i en bombet by

Mange studerte medisin i universitetsbyen Kharkiv, som har vært under harde angrep. Når vi møter noen av dem i Bucuresti viser de bilder av hvordan universitet der papirene deres ligger står i brann.

Nå har de tatt farvel med studiehverdagen i Ukraina.

I Bucuresti har universitetet åpnet for at de kan fortsette studiene der, selv om dokumentene som bekrefter studentstatusen ligger i ruinene i byer som Kharkiv.

Kan bli værende i måneder

For de internasjonale studentene er sovesalene på Universitetet i Bucuresti et kort stopp, før de reiser videre til hjemlandene.

Marius Dabija, som styrer kantinene og studenthjemmene ved universitetet, forteller Khrono at studentene gjerne blir tre-fire dager før de reiser videre. Når de reiser frigjøres sengeplassene til nye flyktninger.

Mens de internasjonale studentene reiser raskt videre, er situasjonen en annen gruppe, som har kommet til universitetet de siste dagene. Disse har ikke et hjemland å reise videre til.

Dabija forteller Khrono at det dagen før kom 20 ukrainske familier til universitetet. Noen av dem skal raskt videre, som Oreschenk, de forteller at de skal videre til venner i Tyrkia.

Andre blir værende. Ingen vet hvor lenge.

— Det kan ta måneder, sier Dabija.

Han står inne i en stor sal universitetet har åpnet for innsamling og distribuering av alt fra tannbørster til bleier, samlet inn og sortert av ansatte og studenter.

På kjøkkenet er lunsjen ferdig og skal fraktes ut til studentboligene.

Frykter mye entusiasme kastes bort

Luciana Alexandra Ghica svinger over Universitetsplassen i hjertet av Bucuresti. Det var her Det fyrstelige akademiet ble bygd i 1679, før Universitetet i Bucuresti ble grunnlagt og universitetsplassen bygd i 1857.

Hun svinger forbi plassen der myndighetene våren 1990, like før det første valget etter at Ceaușescu-regimet ble styrtet i desember, slo ned på opprørske studenter som krevde at tidligere ledende medlemmer av kommunistpartiet ikke skulle kunne stille i valget. Hun girer om mens hun peker på balkongen der Nicolae Ceaușescu holdt sin siste tale, før han ble styrtet og henrettet 25. desember 1989.

Ghica er førsteamanuensis ved det samfunnsvitenskapelige fakultet på universitet, og sentral i universitetets arbeid med støtte til de som flykter fra krigen.

Hun er både overrasket og ikke overrasket over hvordan folk i Romania stiller opp for de som flykter fra nabolandet.

— Det er selvsagt mye solidaritet når det skjer noe slikt, det har vi sett før også. Men omfanget er overraskende, og det er hjertevarmende.

Det er samtidig en utfordring, sier hun.

— Det er mye entusiasme nå, men mye av det kastes bort, fordi folk ikke vet hva de skal gjøre. Så det er behov for informasjon, sier hun.

Utvikler informasjonsplattform

Det er nettopp informasjon hun jobber med å samle i et prosjekt lansert av ansatte og studenter ved masterprogrammet International Public Affairs, der de utvikler en egen plattform med informasjon.

— Vi har konsentrert oss om studenter og universitetsansatte, men det er selvsagt nyttig for alle som kommer fra Ukraina, sier Lutz Drieling, tysk førsteårsstudent ved masterprogrammet og sentral i arbeidet med plattformen.

I plattformen uni4ukraine samler de informasjon for både flyktninger og for ansatte og studenter som vil hjelpe. Tanken er ifølge Drieling å samle alt av informasjon som kan være relevant og gjøre den lettest mulig tilgjengelig, de jobber nå med å oversette all informasjonen til åtte språk.

Ghica sier mye av informasjonen kommer fra offisielle kilder, jobben er å samle det og gjøre det tilgjengelig. De gjør i tillegg en annen viktig ting, sier hun.

— Det er fare for overgrep mot flyktninger, vi har laget en side spesielt om hvordan du kan identifisere og rapportere overgrep raskt. Dette er viktig, det er ingen andre steder du finner dette raskt, du må lete etter det, hos oss ligger det på forsiden.

Universitetet i Bucuresti er ikke alene om å mobiliserer for å hjelpe akademikere, studenter og andre som flykter fra krigen.

Under emneknaggen #ScienceForUkraine har forskningsinstitusjoner over hele Europa de siste dagene delt informasjon om alt fra jobbmuligheter til tilgjengelige steder å bo for studenter og akademikere på flukt. Det er blitt så omfattende at all informasjonen nå samles på en egen nettside.

Det er nå tretti personer som koordinerer arbeidet, ifølge Science Business.

Håper på å kunne reise hjem igjen

Anastasia Oreschenko sier hun selv jobbet med veldedighet i hjembyen Kyiv. Hun forteller at hun møtte en kvinne med tre barn på grensen.

— Da tenkte jeg at vi kan ikke stjele deres plass, det er mange som vil dra fra Ukraina, vi er voksne, vi kan ikke ta deres plass. Vi blir en dag, så drar vi videre, sier hun.

Oreschenko sier hun likevel har et håp om å kunne reise tilbake til Kyiv raskt.

— Alle har et håp om at det skal være over om en uke, kanskje ti dager, men når det er krig er det ingen som vet hva som skjer om en uke eller en måned.

Anastasia Oreschenko sier hun vanligvis elsker å reise og at hun tidligere jobbet i et reisebyrå.

— Vi tuller med det, at om noen tilbød deg å reise gratis til Europa før ville du tatt bagasjen din å dra, nå vil du ikke. Du vil ikke til Italia, du vil ikke til Paris, du vil bare være hjemme, du vil være trygg, gå til arbeidet hver dag, drikke kaffe med kollegaene, ha et normalt liv, men så kan du ikke det lenger.

Vil ha flyforbudssone over Ukraina

Mens søstrene Oreschenko er på vei Tyrkia forteller Vira Stroieva at hun er på vei til en venn i Portugal. Men hun håper på at hun ikke får bruk for billetten 12. mars.

— Jeg håper på å kunne kansellere og reise hjem. Det var hardt å reise fra Kyiv, jeg har en mor som fortsatt er i sentrum av byen, mange venner som vil være der fordi de har slektninger, noen de må ta seg av. Det er en beslutning alle ukrainere må ta nå, om en vil reise eller være.

Hun fikler med telefonen, sier hun kommuniserer med folk i Ukraina.

— Jeg trenger ikke å skyte noen for å kjempe, sier hun og forteller hvordan folk deler erfaringer og informasjon om fluktruter.

Selv om hun håper på å kunne reise tilbake uttrykker hun en frykt for hva som skal skje med Kyiv.

— Putin er gal nok til å konsentrere mye våpen rundt byen og begynne å bombe alt, sier hun før hun legger til at hun tror den ukrainske hæren kan stå imot. Hun gjentar også den ukrainske presidenten Volodomyr Zelenskyjs bønn om å opprette en flyforbudssone over landet, for å stenge luftrommet over Ukraina for russiske fly, noe Nato har avvist.

— Jeg skjønner at dette er politikk, men jeg håper Nato endrer mening. Dette vil ikke bli slutten fra Putins side, sier hun.