midlertidighet

Instituttdirektør: Lever godt med bare faste stillinger

Ola Borten Moe ber universiteter og høgskoler lære av instituttsektoren, der midlertidigheten er langt lavere.

Lars Holden er direktør for Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena. Han ser mange fordeler ved bare å ha fast ansatte.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren går til felts mot bruk av midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler og ber dem lære av instituttsektoren.

— Vi vet at midlertidige stillinger særlig benyttes når det ansettes i prosjekter som er eksternt finansiert. Det er ikke alltid nødvendig. Her kan universitetene og høgskolene ha mye å lære av instituttsektoren, sa Ola Borten Moe på Forskerforbundets fagpolitiske seminar denne uken.

Under én prosent midlertidige

Ved instituttene som er organisert i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er midlertidigheten under én prosent, opplyser styreleder Lars Holden, som også er administrerende direktør i Norsk Regnesentral.

— Alle våre institutter har samme praksis. Vi bruker så å si ikke midlertidig ansatte, til tross for at vi er 100 prosent eksternt finansiert, sier han.

Ved universiteter og høgskoler er til sammenligning midlertidigheten på 11,7 prosent i 2021. Da er alle ansattegrupper med, også teknisk/administrative, men stipendiater og åremål er holdt utenfor.

Lever godt med bare faste

— Er du enig med statsråden i at universiteter og høgskoler bør lære av dere?

— Jeg skjønner at han sier det og er enig i det. Men jeg respekterer at universitets- og høgskolesektoren er annerledes enn oss, og blant annet har en annen praksis for frihet i stillingene. Samtidig så lever vi godt hos oss uten midlertidighet, selv om forskningen vår er eksternt finansiert, sier Holden.

Et av argumentene som brukes ved universitetene er at midlertidige stillinger er nødvendig når man skal ansette i eksternt finansierte prosjekter. Ellers vil man kanskje sitte igjen med fast ansatte som det ikke lenger er bruk for når prosjektet er avsluttet.

Lars Holden på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 9. november.

Et ledelsesansvar

Lars Holden påpeker at det er et ledelsesansvar å sørge for at de ansatte hele tiden er sysselsatt.

Det sa han også da han kommenterte Ola Borten Moes innlegg på Forskerforbundrets seminar.

— Vi har ansatte som jobber på flere prosjekter, og det er et ledelsesansvar å bestemme hvem som skal jobbe på hvilke prosjekter. Dette i motsetning til uh-sektoren, der den som henter inn forskningsmidlene selv gjerne plukker de som skal jobbe på prosjektet, sier han.

— Men dine ansatte har noe de skal ha sagt om hvilke prosjekter de vil jobbe med?

— Så klart, det blir dårlig forskning hvis en leder skal bestemme hva den enkelte skal forske på. Til syvende og siste er bemanningen likevel et ledelsesansvar, sier han.

Ifølge Forskerforbundets ferske forskermelding er forskningen i UH-sektoren i langt større grad enn i instituttene styrt av individuelle ideer og prosjekter. Ofte er det enkeltpersoner som etablerer forskningsgrupper etter å ha fått finansieringen til et prosjekt og denne forskninglederen er ansvarlig for prosjektet og budsjettet, og dermed andre ansatte i prosjektet.

Mindre press i fast stilling

Holden påpeker videre at faste stillinger har mange fordeler, for eksempel at det kan være enklere å holde arbeidstiden.

— I universitets- og høgskolesektoren vil midlertidig ansatte ofte oppleve et press for å jobbe mye mer, og slik kvalifisere seg for fast stilling. Så faste stillinger kan redusere noe av problemene med at forskere må jobbe mye utenom arbeidstiden, sier han.

I Forskerforbundets forskermelding brukes begrepet «fritidsforskning» med henvisning til at forskere i akademia arbeider langt flere timer enn avtalt normalarbeidsdag.

Holden legger også til:

— Faste stillinger kan også føre til at ansatte tør å si sin mening. I utgangspunktet har en forsker i universitets- og høgskolesektoren større frihet til å uttale seg og si sin mening, men dette gjelder ikke nødvendigvis midlertidig ansatte.

Ulikt hos instituttene

Selv om 35 instituttene som er organisert i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har lav midlertidighet, er ikke situasjonen helt entydig i instituttsektoren som helhet.

I Forskerforbundets forskermelding står det at også i deler av instituttsektoren er midlertidighet en utfordring, først og fremst ved enkelte forskningsintensive avdelinger ved statlige institutter som Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet.

Noen samlet statistikk over midlertidigheten i instituttsektoren foreligger ikke. Instituttsektoren er heterogen og består av både store statlige institutter med grunnbevilgninger direkte fra departementene, slik som Folkehelseinstituttet, og de 35 instituttene i FFA som får grunnfinansiering gjennom Forskningsrådet. I 2020 tilsvarte grunnbevilgningen i snitt 10 prosent av inntekten til disse instituttene.

instituttsektoren ola borten moe nyheter forskerforbundet midlertidighet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS