midlertidighet

Instituttdirektør: Lever godt med bare faste stillinger

Ola Borten Moe ber universiteter og høgskoler lære av instituttsektoren, der midlertidigheten er langt lavere.

Lars Holden er direktør for Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena. Han ser mange fordeler ved bare å ha fast ansatte.
Lars Holden er direktør for Norsk Regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena. Han ser mange fordeler ved bare å ha fast ansatte.
Publisert

Den ferske forsknings- og høyere utdanningsministeren går til felts mot bruk av midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler og ber dem lære av instituttsektoren.

— Vi vet at midlertidige stillinger særlig benyttes når det ansettes i prosjekter som er eksternt finansiert. Det er ikke alltid nødvendig. Her kan universitetene og høgskolene ha mye å lære av instituttsektoren, sa Ola Borten Moe på Forskerforbundets fagpolitiske seminar denne uken.

Under én prosent midlertidige

Ved instituttene som er organisert i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er midlertidigheten under én prosent, opplyser styreleder Lars Holden, som også er administrerende direktør i Norsk Regnesentral.

— Alle våre institutter har samme praksis. Vi bruker så å si ikke midlertidig ansatte, til tross for at vi er 100 prosent eksternt finansiert, sier han.

Ved universiteter og høgskoler er til sammenligning midlertidigheten på 11,7 prosent i 2021. Da er alle ansattegrupper med, også teknisk/administrative, men stipendiater og åremål er holdt utenfor.

Lever godt med bare faste

Er du enig med statsråden i at universiteter og høgskoler bør lære av dere?

— Jeg skjønner at han sier det og er enig i det. Men jeg respekterer at universitets- og høgskolesektoren er annerledes enn oss, og blant annet har en annen praksis for frihet i stillingene. Samtidig så lever vi godt hos oss uten midlertidighet, selv om forskningen vår er eksternt finansiert, sier Holden.

Et av argumentene som brukes ved universitetene er at midlertidige stillinger er nødvendig når man skal ansette i eksternt finansierte prosjekter. Ellers vil man kanskje sitte igjen med fast ansatte som det ikke lenger er bruk for når prosjektet er avsluttet.

Lars Holden på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 9. november.
Lars Holden på Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 9. november.

Et ledelsesansvar

Lars Holden påpeker at det er et ledelsesansvar å sørge for at de ansatte hele tiden er sysselsatt.

Det sa han også da han kommenterte Ola Borten Moes innlegg på Forskerforbundrets seminar.

— Vi har ansatte som jobber på flere prosjekter, og det er et ledelsesansvar å bestemme hvem som skal jobbe på hvilke prosjekter. Dette i motsetning til uh-sektoren, der den som henter inn forskningsmidlene selv gjerne plukker de som skal jobbe på prosjektet, sier han.

Men dine ansatte har noe de skal ha sagt om hvilke prosjekter de vil jobbe med?

— Så klart, det blir dårlig forskning hvis en leder skal bestemme hva den enkelte skal forske på. Til syvende og siste er bemanningen likevel et ledelsesansvar, sier han.

Ifølge Forskerforbundets ferske forskermelding er forskningen i UH-sektoren i langt større grad enn i instituttene styrt av individuelle ideer og prosjekter. Ofte er det enkeltpersoner som etablerer forskningsgrupper etter å ha fått finansieringen til et prosjekt og denne forskninglederen er ansvarlig for prosjektet og budsjettet, og dermed andre ansatte i prosjektet.

Mindre press i fast stilling

Holden påpeker videre at faste stillinger har mange fordeler, for eksempel at det kan være enklere å holde arbeidstiden.

— I universitets- og høgskolesektoren vil midlertidig ansatte ofte oppleve et press for å jobbe mye mer, og slik kvalifisere seg for fast stilling. Så faste stillinger kan redusere noe av problemene med at forskere må jobbe mye utenom arbeidstiden, sier han.

I Forskerforbundets forskermelding brukes begrepet «fritidsforskning» med henvisning til at forskere i akademia arbeider langt flere timer enn avtalt normalarbeidsdag.

Holden legger også til:

— Faste stillinger kan også føre til at ansatte tør å si sin mening. I utgangspunktet har en forsker i universitets- og høgskolesektoren større frihet til å uttale seg og si sin mening, men dette gjelder ikke nødvendigvis midlertidig ansatte.

Ulikt hos instituttene

Selv om 35 instituttene som er organisert i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har lav midlertidighet, er ikke situasjonen helt entydig i instituttsektoren som helhet.

I Forskerforbundets forskermelding står det at også i deler av instituttsektoren er midlertidighet en utfordring, først og fremst ved enkelte forskningsintensive avdelinger ved statlige institutter som Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet og Folkehelseinstituttet.

Noen samlet statistikk over midlertidigheten i instituttsektoren foreligger ikke. Instituttsektoren er heterogen og består av både store statlige institutter med grunnbevilgninger direkte fra departementene, slik som Folkehelseinstituttet, og de 35 instituttene i FFA som får grunnfinansiering gjennom Forskningsrådet. I 2020 tilsvarte grunnbevilgningen i snitt 10 prosent av inntekten til disse instituttene.

Powered by Labrador CMS