Berømmer løft i grunn-finansiering til instituttene

50 millioner i ekstra grunnfinansiering til de teknisk-vitenskapelige forskningsinstituttene og 10 millioner ekstra til miljøinstituttene, ligger i forslaget til statsbudsjett for 2021. Leder i Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA), Agnes Landstad, har fått innfridd noen av ønskene til statsbudsjettet.

Omstillingsfaktor i næringslivet

— For sektoren er dette bra, og ikke minst for Norge. Den økte grunnbevilgningen er noe vi har vært opptatt av lenge, og det setter instituttene i stand til å bli en enda sterkere omstillingsfaktor i samarbeid med næringslivet og bygge den kunnskapen som skal til for å fyre opp det grønne skiftet, sier Landstad.

FFA har foreslått en opptrappingsplan der grunnbevilgningen til forskningsinstituttene økes til det de betrakter som et minium i forhold institutter i verden som Norge sammenligner seg med. Det betyr 25 prosent statlig grunnbevilgning som andel av årlig totalomsetning.

Tverrsektorielt

les også

Ny rapport om finansiering av instituttsektoren

— Vi ser denne budsjettveksten som ledd i en opptrappingsplan, og er fornøyde med at regjeringen ser ut til å anerkjenne en slik opptrapping, sier Agnes Landstad.

Hun mener likevel at primærnæringsinstituttene og de samfunnsvitenskapelige instituttene også må komme inn under samme opptrapping. Disse fikk ingen ekstra finansiering i forslaget til statsbudsjett for 2021.

— Det grønne skiftet er et tverrfaglig og tverrsektorielt kunnskapsutvikling. Derfor må bredden av forskningsinstitutter tas med i dette løftet, sier FFA-lederen.

STIM-EU videreføres

Sektoren har før statsbudsjettet vært opptatt av at støtten i arbeidet med å søke forskningsmidler i EU blir styrket. Et pilotprosjekt i den såkalte STIM-EU-ordningen ser nå ut til å bli videreført, med forsterkede midler til instituttene som har under 15 prosent grunnfinansiering.

— Det står ingenting konkret i budsjettforslaget, men på spørsmål svarte departementet at den forsterkede ordningen blir videreført i 2021, samtidig som den evalueres. Dette er vi fornøyd med, i og med at Horisont Europa starter først i 2022. Men instituttene har behov for en bekreftelse på at ordningen videreføres, før de kan legge store ressurser i søknadsprosesser, sier Agnes Landstad.

Sintef fornøyd

— Forskning og innovasjon er helt avgjørende når vi er i en stor omstilling som nå, og vi er fornøyde med at statsbudsjettet er en bekreftelse på det, sier strategi- og kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer i Sintef.

Han trekker frem tre punkter som de er spesielt positive til.

— For det første er vi glade for at regjeringen vil at Norge skal satse på den europeiske forskningsarenaen gjennom deltakelse i Horisont Europa og Digital Europe Programme. Det samme gjelder videreføringen av ordningen med kostnadsdekning den forsterkede støtten i forbindelse med deltakelse i EU-prosjekter for institutter som oss, sier Fleischer.

Han trekker også frem den økte grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene som totalt får 50 millioner ekstra.

— Det er ikke det løftet vi har argumentert for , men det er et skritt i riktig retning, sier Sintef-direktøren.

Det tredje punktet handler om midler til prosjektering av Ocean Space Center i Trondheim.

— Norge er en havnasjon og Ocean Space Center handler om havromsteknologi som blir svært viktig for at vi fortsatt skal være ledende på havet. Men slik lederskap kommer ikke av seg selv, sier Fleischer. Han nevner også at det er positivt at grønn plattform som ble lansert i juni, visersees igjen i statsbudsjettet.

— Noe dere ikke synes regjeringen gjør riktig?

— For oss er det ikke tilfredsstillende at områder som helse og samferdsel fortsatt har svak satsing på forsknings- og innovasjonsfeltet. Budsjettene er store i sektorene, men det er for lite vektlegging av forskningspolitikken på slike områder som vil være avgjørende med tanke på hva som kreves for et fremtidig bærekraftig samfunn her til lands, sier Vincent Fleischer.

Sintef er positive til at kostnadsdekning i forbindelse med EU-prosjekter er forsterket, men kritiske til at dette ikke gjøres permanent.

— Det er flott med en forsterkning av kostnadsdekningen, men det kan ikke fortsette som en prøveordning. Det kan ikke være slik at vi hvert år skal lure på om vi får dekket kostnadene eller plutselig må ta 40 prosent av regningen selv, sier Vincent Fleischer.