Handling foran ord

Hvis noen sier «innovasjon og entreprenørskap» tenker de fleste på de som starter sin egen virksomhet. Vi tenker kanskje på en venn som alltid har hatt en gründer i magen og stadig forteller om sine nye forretningsideer. Vi tenker på Moods of Norway og Odd Reitan. De fleste tenker derimot kanskje ikke på at innovasjon og entreprenørskap hører hjemme også i utdanninger som ikke har entreprenørskap i navnet.

Når noen nevner høyere utdanning vil mange tenke teori, store bøker og lange dager på lesesalen. Man skal pugge, og man skal gjengi. I alt for mange utdanninger er dette virkeligheten. Det er mye fokus på å tilegne seg kunnskap, og lite fokus på å benytte seg av den. Det er viktig at høyere utdanning ikke glemmer at kandidatene de utdanner også skal ut i arbeidslivet og omsette kunnskap til faktisk handling.

Dagens studenter skal bli aktive og handlende deltakere i samfunnet. Da må de også under utdanningen få erfaring med å bruke kunnskap og kompetanse til å løse praktiske problemstillinger. Det kan ikke være slik at kunnskap og kompetanse knyttet til entreprenørskap og innovasjon skal være forbeholdt de får som tar en utdanning med de rette ordene i tittelen. Kunnskapen kan ikke være forbeholdt fremtidens Steve Jobs og Mark Zuckerberg.

Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket slår fast at innovasjon skal spille en rolle i all norsk høyere utdanning. Det betyr ikke at alle studenter skal starte sin egen bedrift i løpet av studietiden. Det betyr at alle studenter skal ha evne til å omsette kunnskap til praksis, kjenne til egen kompetanses bruksområder og bygge opp en verktøykasse som setter dem i stand til å forbedre ting rundt seg. Kandidater fra høyere utdanning skal evne å tenke nytt, ha vilje til å tenke innovativt og kompetanse til å handle. Innovasjonskompetanse må ha en naturlig plass også utenfor gründereliten.

De fleste har erfaring med at man lærer bedre ved å utføre en handling enn å lese om hvordan den utføres; «Learning by doing». Skal du lære deg å skrelle poteter er det få som vil nekte for at det lærer du best ved å plukke opp poteten og potetskrelleren, for så å prøve deg frem. På samme måte må man i høyere utdanning legge til rette for at studenter kan lære gjennom problembasert undervisning og vurdering. Studentene må utfordres til å løse oppgaver et pensum ikke gir dem fasiten på. De må utfordres til å tenke høyt sammen med studenter fra andre fagretninger rundt nye problemstillinger.

Arbeidslivet må inkluderes og inkludere seg i hva som foregår på høyere utdanningsinstitusjoner. Skal studenter bli innovatører må de møte innovatører i utdanningen, de må bli utfordret på reelle problemstillinger og få innsikt i hvordan kompetanse og kunnskap kan omsettes til handling og verdi for samfunnet.

Det handler om å la studenter utvikle handlingskompetanse, evne til å tenke nytt og kreativt, evne til å løse fremmede problemstillinger, evne til å se sin kompetanse i sammenheng med andres, samt vilje og evne til å endre omgivelsene rundt seg. Det legger man ikke best til rette for gjennom klassiske forelesninger eller eksamener som tester evne til å pugge. Det må legges til rette for at studenter kan være aktive og nysgjerrige gjennom dialog, problemløsning og møte med andre fagfelt og samfunns- og arbeidsliv.

Innovasjon og entreprenørskap trenger ikke å være så komplisert. Det handler om å sette studenter i stand til å bruke sin egen kompetanse, og å se verdien av den kompetansen. Det må ikke skrives nye strategier eller utvikles nye emner og grader for å få det til. Institusjonene må bare være villige til å tenke nytt rundt undervisning og vurdering.