Lærerutdanning på rett vei

En lærerutdanning på masternivå vil gi læreren økt autonomi og status i samfunnet. Dette vil på sikt generere flere søkere til utdanningene, mener nestlederen i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Martin Asheim.

Publisert Oppdatert

04.06.2014 var en historisk dag for lærerutdanning i Norge, regjeringen gikk inn for en femårig lærerutdanning. En femårig masterutdanning Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har hatt som ett av sine øverste prinsipper i flere år.

Vi vil begynne og snakke om profesjon, lærerprofesjonen. Grunnlaget for å være en profesjon er kunnskap ervervet gjennom høyere utdanning basert på vitenskapelig forskning. Med profesjonsstatus følger det autonomi i yrkesutøvelsen. Autonomi til å stå imot ytre «krefter» som PISA, TIMSS og alle andre tester som har som mål å effektivisere og drifte skolen mer som en bedrift.

Det er ikke implisitt at en teoretisk masterutdanning gjør grunnskolen mer teoretisk. Men et enda viktigere poeng, er det en teoretisk master som skal komme?

Veien mot profesjonsstatus for lærere ligger i en femårig lærerutdanning, basert på vitenskapelig forskning. Men hvordan denne masteren skal se ut og hva den skal inneholde er det profesjonen selv som må være med å definere.

En femårig lærerutdanning vil ikke svekke rekrutteringen til utdanningen. Ser man på søkertallene fra samordna opptak i år er det lektorutdanning for trinn 8-13 som øker mest i antall søkere, med 15,89 % flere søkere i år enn i fjor. Den fireårige grunnskolelærerutdanningen på trinn 5-10 går ned 2,8 % i antall søkere. Dette sier oss at ungdommen er klar og villig til å ta en masterutdanning rettet mot skolen.

... vi er ikke så bekymret for hvor mange som søker på utdanningen.

Martin Bildøy Asheim

Så må vi regne med at  lønns- og arbeidsvilkårene vil være på plass når det første kullet kommer ut i arbeid høsten 2022.

Pr. dags dato er det kun få institusjoner som er klar for å iverksette en slik utdanning grunnet små fagmiljøet. Men at UH-sektoren klarer å få på plass den førstekompetansen som kreves innen 2017 tror vi er mulig. Det er ambisiøst, men en utfordring de er klar for og villig til å ta. Det er ingen selvfølge at sammenslåinger vil føre til at det kun tilbys lærerutdanning i de store byene. 

Det skrives at det er behov for ekstraordinære tiltak som kortere utdanning og nye veier inn i læreryrket. Intervju nevnes som et alternativ til karakterkrav i enkeltfag. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at opptak til lærerutdanning skal skje på grunnlag av generell studiekompetanse med minimum 35 skolepoeng. I følgegruppen for lærerutdanningsreformen sin rapport om den nye lærerutdanning påpekes det at antall kvalifiserte primærsøkere i perioden 2010-2013 har ligget mellom 58-64 prosent. Det vil si at rundt 1/3 av søkerne ikke oppfyller kravene om karakter 3 i norsk og matematikk. Her ligger det helt klart et potensiale for rekruttering, men vi er ikke så bekymret for hvor mange som søker på utdanningen. Det viktige er at det stilles høye krav i utdanningene, slik at fremtidens skole fylles av kompetente og dyktige lærere.

En lærer som har faglig trygghet i ryggmargen og som klarer å skille populistisk forskning fra forskning forankret i skolen er viktig. En femårig lærerutdanning som gir høy faglig kompetanse og legger grunnlaget for forskning på egen praksis og kontinuerlig videreutvikling, som er essensielt i veien mot profesjonsstatus. Framtidens skole blir da styrt av lærere med høy faglig kompetanse som jobber for barnas beste.

En lærerutdanning på masternivå vil gi læreren økt autonomi og status i samfunnet. Dette vil på sikt generere flere søkere til utdanningene.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!