Mer samarbeid gir gevinster

Vi har mye å vinne på å utnytte synergiene og redusere dobbeltarbeid i oppfølgingen av arbeidet med nye retningslinjer for grunnutdanningene i helse- og sosialfagene (RETHOS) og Forskrift for felles rammeplan i utdanningene. Gevinstene er også økt tverrprofesjonell samarbeidslæring og bedre kvalitet på læringsaktiviteter og vurderingsordninger.

Nanna Haugsdottir etterlyser i sitt innlegg i Khrono 18.september mer samarbeid og samkjøring i de nasjonale prosessene knyttet til utviklingen av nye retningslinjer for grunnutdanningene i helse- og sosialfagene i Norge (RETHOS). Ekspedisjonssjef i KD Toril Johansson responderer på dette 30.september og formidler blant annet at Haugsdottir sine påstander om lukkede profesjonssiloer beror på misforståelser. Fakultet for helsevitenskap på OsloMet har 9 bachelorprogram som inngår i RETHOS og i tillegg til å kommentere begge innleggene, ønsker vi å formidle at vi ser stort behov for samkjøring og at vi forsøker å gjøre dette på fakultetet.

Johansson beskriver hvordan prosjektet drives fremover i åpne, inkluderende prosesser og med mange muligheter for innspill. I så måte har hun rett i at det er åpenhet i prosjektet, og i tillegg har departementet gitt tjenestene stor plass og påvirkning på læringsutbyttene. Det er veldig bra. Vi er også godt fornøyd med at ny Forskrift for felles rammeplan i helse- og sosialutdanningene formulerer 12 felles læringsmål som alle kandidater i helse- og sosialfagutdanningene skal ha og at det dermed «legges et unikt grunnlag for en mer lik kompetanseplattform i utdanningene enn tidligere».

En mer lik kompetanseplattform i helse- og sosialfagene er både nødvendig og viktig, blant annet for å sikre kvalitet og bedre samhandling i tjenestene. Her støtter vi imidlertid Hauksdottirs bekymring om at profesjonssiloene får jobbe videre i fred uten at man fra departementets side utnytter den muligheten man kunne hatt for en organisatorisk samkjøring både på nasjonalt- og institusjonsnivå, og at vi kunne fått til en tverrprofesjonell «dugnad» om en slik felles kompetanseplattform.

UH-sektoren har mye å hente, ikke minst ressursmessig ved å samarbeide og dele. Tenk for eksempel hvilken stor mulighet det kunne vært for samarbeid i utvikling og deling av e-læringsressurser for kjernekompetansen alle skal oppnå gjennom de 12 felles læringsmålene. Dette skjer nå parallelt på alle UH-institusjonene med svært liten grad av samarbeid. Vi har understreket denne bekymringen både i vårt høringssvar og i møter med departementet. Departementet er imidlertid tydelige på at RETHOS kun skal «definere sluttkompetanse og ikke innsatsfaktorer eller pedagogiske metoder», og at de derfor ikke vil legge seg opp i hvordan dette oppnås, men overlater dette til UH-sektoren selv.

Innenfor helsefagene preger profesjonssiloene organiseringen av fakultetene i sektoren. De fleste ledere av fakultetene strever med å oppnå synergier på tvers, og mer tverrfaglig samarbeidslæring. Mer tverrfaglig samarbeidslæring er avgjørende for å forberede kandidatene på helsetjenestene de skal ut i der samarbeid er nødvendig for både kvalitet og pasientsikkerhet.

Studentene ønsker også mer tverrprofesjonell læring- og undervisningsopplegg slik for eksempel leder av studentparlamentet ved OsloMet, Bjørn Harald Hegreberg Garborg, sa i klartekst da rektor Curt Rice intervjuet ham ved kick-off for OsloMet som universitet. Garborg løftet nettopp frem tverrfaglighet som den viktigste saken for ham som leder av parlamentet.

Parallelt med at RETHOS-gruppene jobber med sine profesjonsspesifikke planer har vi arbeidsgrupper på fakultetet som utvikler nye programplaner basert på utfallet av de nasjonale prosessene. Helt siden den nye forskriften med felles læringsmål kom for ett år siden har vi på Fakultet for helsevitenskap jobbet for at dette må utnyttes nettopp til å oppnå synergier og redusere dobbeltarbeid. Basert på RETHOS samler vi oss derfor nå om å lage det vi har kalt felles-fellesemner for noen områder på tvers av alle fakultetets ni bachelorprogram. Vi har valgt ut temaene folkehelse (inkludert arbeid og helse), kunnskapsbasert praksis og helse- og velferdssystemet til slike på-tvers prosesser.

Samtidig jobber et antall andre fakultet i Norge med det samme, kanskje til og med kun profesjonsspesifikt. Det burde være unødvendig, - og vi tenker at KD kunne vært en facilitator for økt samarbeid. Hadde det for eksempel vært mulig å gi et oppdrag til UHR, slik KD har gitt UHR andre oppgaver som koordinerende rådgivende organ på vegne av sektoren?

Samtidig skal vi bruke OsloMet sitt nyutviklede Tech.phil -program til å oppfylle læringsutbytter knyttet til teknologi og digitalisering. Vi bruker også prosjektet INTERACT (Interprofessional Interaction With Children and Youth) til læringsutbytter knyttet til barn og unge. INTERACT er et tverrfaglig prosjektet som inngår i en større satsing ved universitetet der målet er å møte samfunnets behov for bedre samordning av tjenester rettet mot barn og unge. Vi utnytter altså KDs store prosjekt med å etablere et nytt styringssystem og prosessene knyttet til dette til å gi oss mer tverrfaglig samarbeidslæring, felles basiskompetanse på tvers av profesjoner, men ikke minst bidra til delingskultur og redusere unødvendig dobbeltarbeid.