koronaloven

Ingen stor motstand mot å forlenge kriselov

Regjeringen ønsker å forlenge koronaloven med en måned og har sendt spørsmålet på høring. Så langt uten å møte mye motbør.

Justisminister Monica Mæland vil forlenge koronaloven med én måned. Her under åpningen av studieåret høsten 2018 ved Universitetet i Bergen.
Justisminister Monica Mæland vil forlenge koronaloven med én måned. Her under åpningen av studieåret høsten 2018 ved Universitetet i Bergen.
Publisert Oppdatert

Koronaloven gjelder kun fram til 27. april, men justis- og beredskapsdepartementet ønsker å forlenge loven i en måned og sendte spørsmålet på høring med frist 8. april.

Blant høringsinstansene er universiteter og høgskoler, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Ifølge koronaloven er det 62 lover som kan utfylles, suppleres eller fravikes, som følge av utbruddet av Covid-19. En av lovene er universitets- og høyskoleloven.

Fakta

Koronaloven

  • Lørdag 21. mars ble koronaloven enstemmig vedtatt av Stortinget. Lovvedtaket ble bifalt ved andregangsbehandlingen tirsdag 24. mars.
  • Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) sier at Kongen (regjeringen) kan utfylle, supplere eller fravike en rekke lover så langt det er nødvendig for å ivareta lovens formål.
  • Begrunnelsen for lovforslaget fra regjeringen var at det ikke er tid til å følge Grunnlovens bestemmelser for lovvedtak i den krisen Norge befinner seg i som følge av koronapandemien.
  • Koronaloven trådte i kraft 27. mars.

Kilde: stortinget.no

Ap og Sp skeptiske til forlengelse

— Nå er tiden inne for å gå tilbake til det som er normalen i Norge, nemlig at det er Stortinget som har ansvar for lovgivningsprosessen, sa Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad til Aftenposten søndag 5. april. Dagen etter sa Ap-leder Jonas Gahr Støre, også ifølge Aftenposten, at Ap vil vurdere om det er saklig behov for forlengelse av loven, og om erfaringene med loven er akseptable.

I høringen, derimot, er det lite skepsis å spore mot forlengelse.

Onsdag 8. april kl 16, da fristen gikk ut, hadde det kommet inn 28 høringsuttalelser til spørsmålet forlengelse av koronaloven, kun én av dem fra universitets- og høgskolesektoren. Den var fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som ikke hadde noen merknader. Ingen av høringssvarene går tydelig mot å forlenge loven.

En eventuell forlengelse av koronaloven skal vedtas i Stortinget i to omganger etter påske.

Kriseforskrifter ble stoppet

Koronaloven var ikke på høring før den ble gjort gjeldende 27. mars, men flere midlertidige kriseforskrifter med hjemmel i koronaloven var på en hastehøring med frist 26.mars.

Formuleringer i fem av seks forskrifter på Kunnskapsdepartementets område ble ikke godkjent av Stortinget og disse ble opphevet 1. april. Blant annet gjaldt dette universitets- og høgskoleloven og formuleringen om at reglene i loven bare gjaldt «så langt det var mulig.»

Kriseforskrifter med hjemmel i koronaloven kan blokkeres av en tredjedel av representantene i Stortinget, hvis disse meddeler dette skriftlig innen 24 timer, går det fram av loven.

Les også: Kriseforslag for universiteter og høgskoler stoppes av Stortinget

Delte meninger blant universitetene

Meningene i universitets- og høgskolesektoren var delte om kriseforskriftene. og om det var greit å sette universitets- og høgskoleloven til side under krisen.

Nord universitet støttet kriseforskriften med hjemmel i koronaloven.

«Det forventes likevel at det sikres en lik forståelse og praktisering av regelverket på tvers av institusjonene», skrev studiedirektør Jan Atle Toska i hastehøringen om forskriften. Toska skrev videre at Nord la til grunn som et minimumskrav at læringsutbyttet i det enkelte emne eller studieprogram må kunne nås.

Nord universitet har, i likhet med andre universiteter og høgskoler, ikke levert inn noe høringssvar på om koronaloven bør forlenges, men på spørsmål fra Khrono svarer universitetet på om kriseforskriftene har fungert som de skulle.

— Kriseforskriftene med hjemmel i loven har fungert slik de skulle og gitt oss det handlingsrommet som er nødvendig. Det mest sentrale for oss er vedtaket om at vi har kunnet gjøre unntak fra eksisterende bestemmelser og iverksette tiltak så lenge de er nødvendige og forsvarlig og ivaretar læringsutbyttene, alt med siktemål om å gi studentene best mulig progresjon i studiene. Tidsrammen for disse unntaksbestemmelsene ser ut til å være dekkende for det vi trenger, heter det i en epost til Khrono fra kommunikasjonssjef Andreas Førde.

NTNU: Ingen mening om forlengelse

Rektor Anne Borg ved NTNU sier at de ikke har noen mening om koronaloven som sådan og heller ikke vil gi noen høringsuttalelse om forlengelse av loven.

— Vi ga en uttalelse til en forskrift under koronaloven for universiteter og høyskoler. Da var premisset at loven allerede var vedtatt av Stortinget. Gitt dette faktumet var vi positive til en forskrift som i ekstraordinære tilfeller kunne gi mulighet for unntak fra loven hvis nødvendig. Vi anså det ikke som særlig sannsynlig at forskriften ville bli brukt, sier Borg i en epost.

— Har loven fungert slik den skulle så langt og vil dere gå inn for forlengelse?

— NTNU har ingen formening om loven har fungert som forutsatt og har heller ingen mening om den bør forlenges eller ikke, svarer Borg.

Petter Aasen: Har fått handlingsrom

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) var positiv til kriseforskriften som tillot at universitets- og høgskoleloven kunne settes til side. USN mente at dette ville gi universitetet det nødvendige handlingsrommet.

Rektor Petter Aasen påpeker nå overfor Khrono at under koronakrisen må institusjonene sikres større handlingsrom og fleksibilitet for at studentene kan få gjennomført sin utdanning.

— Kunnskapsdepartementet har så langt vært imøtekommende. Det vil også være behov for stort handlingsrom og fleksibilitet i tiden framover. Det gjelder umiddelbare tiltak, men det gjelder også kontinuitetsplanlegging med tanke på behov for vedvarende tiltak i høstsemesteret, sier han i en epost.

— Hvordan større tillit til institusjonene bør hjemles, får myndighetene vurdere. På generelt grunnlag er det fra politisk hold understreket at vi trenger en tillitsreform i høyere utdanning. Den ekstraordinære situasjonen bør på noen områder foregripe en slik reform slik at sektoren kan håndtere den på en god måte. De siste ukene har vist at det ikke står på innsatsviljen til studenter og ansatte i sektoren, skriver Petter Asen.

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge mener regjeringen har gitt sektoren nødvendig handlingsrom under koronakrisen.
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge mener regjeringen har gitt sektoren nødvendig handlingsrom under koronakrisen.

Universitetet i Bergen kommer ikke til å uttale seg om forlengelse av koronaloven, opplyser assisterende direktør Tore Tungodden.

— Hvis det kommer noe nytt med hensyn til vår forskrift i etterkant stiller det seg annerledes, skriver han i en epost.

LO er motstrebende

NHO har ingen merknader til regjeringens forslag om å forlenge koronaloven med en måned.

LO påpeker i sitt høringssvar at det opprinnelige lovforslaget fra regjeringen inneholdt en rekke prinsipielt betenkelige forhold, men i sin vedtatte form framstår koronaloven langt mer akseptabel, «sett fra et demokratisk og rettssikkerhetsmessig ståsted.»

Dermed mener LO det kan være behov for en viss forlengelse av koronalovens varighet, med tilhørende forskrifter.

Samtidig understreker LO at koronaloven, også i sin endrede form, «suspenderer grunnleggende demokratiske prinsipper, og at det må tilstrebes at lovens varighet blir så kort som mulig.»

Kritiserer hastehøring

Leder Kjersti Barsok i LO-forbundet Norsk tjenestemannslag kritiserer overfor Khrono at regjeringen har fremmet forslag til forskrifter med 24 timers høringsfrist.

— Vi har ikke oversikt over alle endringene etter koronaloven trådte i kraft, men ser jo at regjeringen har fremmet forslag til forskrifter med 24 timers høringsfrist og uten å sende det til høringsinstanser som den ellers ville gjort. Det er ikke godt nok. Alle sitter beredt til å behandle saker som kommer som følge av korona og vil også legge vekt på å svare opp raskt, sier hun i en epost.

Forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk tjenestemannslag.
Forbundsleder Kjersti Barsok i Norsk tjenestemannslag.

— Vi så tidlig at Stortinget måtte stoppe forskrifter på utdanningsområdet, og som vi mener var for vid og dårlig begrunnet. På tross av at vi og andre påpekte at den ikke var innenfor lovens rammer så gikk den uendret gjennom statsråd. Heldigvis ble den stoppet av Ap, Sv og SP i Stortinget, sier Barsok videre.

Behov for forlengelse

Justisdepartementet skriver i høringsnotatet at det etter departementets syn vil være et behov for tilpasninger til lovgivningen som en følge av utbruddet av covid-19 også etter 27. april 2020.

Dermed foreslår departementet én måneds forlengelse.

«I løpet av denne perioden vil både regjeringen og Stortinget ha høstet mer erfaring med anvendelsen av loven, som kan gi grunnlag for en vurdering av om lovens varighet bør forlenges ytterligere», heter det.

Et av spørsmålene Justisdepartementet ønsker svar på i høringen er om det er lover som bør tas bort eller tilføyes til listen over 62 lover som det er mulig å sette til side som følge av koronakrisen.