styremøte
Ingen akademisk boikott av Israel ved Universitetet Bergen
Styret ved Universitetet i Bergen ønsker ikke å begrense «fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid».
Hvordan skal norske universiteter og høgskoler forholde seg til den israelske krigføringen i Gaza? Er en akademisk boikott riktig virkemiddel?
Torsdag var turen kommet til styret ved Universitetet i Bergen (UiB), som hadde som punkt på agendaen i styremøtet å diskutere akademisk boikott.
I forkant av møtet skrev 18 UiB-studenter og ansatte et brev der de oppfordret styret til umiddelbart å avslutte avtaler om studentutveksling med israelske institusjoner som støtter krigen på Gaza.
Rektor og styreleder Margareth Hagen innledet med å forklare hvorfor universitetsledelsen har vært imot akademisk boikott som et virkemiddel.
— Å boikotte et land vil være en begrensning og en innskrenking av den akademiske friheten for det enkelte fakultet, den enkelte forsker og student. Enkelte vil hevde at akademisk boikott kun rammer samarbeid mellom institusjoner og ikke vil ramme forsker-til-forsker-samarbeid. Men en boikott vil begrense fremtidig forsker-til-forsker-samarbeid og vil være retningsgivende og begrensende for et universitet, sa Hagen i sin innledning.
Imot en boikott
Flere støttet Hagen og universitetsledelsens prinsipielle standpunkt, blant dem eksternt styremedlem Shirin Ahlbäck Öberg.
— Universiteter er kritikernes hjem, men det er ikke selv en kritiker. Det er ikke en klubb, bransjeorganisasjon eller en lobbyvirksomhet. Når et universitet inntar et kollektivt standpunkt, hemmer det den fulle friheten til avvikende meninger som er selve livsluften til ansatte og studenter. Hvis vi som universitet tar et politisk standpunkt, kan det virke avskrekkende for selve debatten, sa Öberg.
Universitetet har per dags dato en utvekslingsavtale på institusjonsnivå med BirZeit-universitetet på Vestbredden, og en utvekslingsavtale med Tel Aviv-universitetet ved Det juridiske fakultet. Sistnevnte er det ingen studenter som benytter seg av, men det er fem studenter fra BirZeit-universitetet som oppholder seg ved Universitetet i Bergen dette semesteret.
Fakultet for kunst, musikk og design avsluttet i desember avtalen med det israelske kunstakademiet Bezalel.
Også representant for vitenskapelige ansatte, Inga Berre, var imot en akademisk boikott.
— Jeg mener at det vil være uklokt. Jeg mener at det er viktig at vi har kontakt med forskere og at vi har forskningssamarbeid med forskere i land som vi er dypt og grunnleggende uenige i. Det mener jeg er et veldig viktig prinsipp. I en del internasjonale samarbeid er institusjonelle avtaler på ulike nivåer nødvendig for å gjøre kontakt mellom forskere mulig. At vi har den typen samarbeid betyr på ingen måte at vi legitimerer institusjonens virksomhet, sa Berre.
Se diskusjonen her:
Hvor skal grensen gå?
Representant for de teknisk-administrative ansatte, Jørgen Melve, mente at det er absurd å ha en prinsipiell motstand mot enhver form for akademisk boikott.
— Jeg har vært i mange debatter om akademisk boikott i løpet av de siste 25 årene, og jeg har vært imot. Er det noen som mener at man ikke skulle ha boikottet sørafrikanske, raseskille universiteter under apartheid? På den andre siden kan det ikke være slik at vi ikke har noe å gjøre med land som gjør ting vi ikke liker. Da utelukker vi ganske mange universiteter. Men hvor skal grensen gå? For det finnes en grense.
Han påpekte at det er en rekke land som UiB ikke har samarbeid med.
— Og det av gode grunner. Det er ikke mange nordkoreanske utvekslingsavtaler. Man kan kalle det en boikott. Det er mange vi ikke vil ha noe med å gjøre, og så er det mange vi ønsker å ha noe med å gjøre på tross av at det skjer fryktelige ting i disse landene, sa Melve.
Melve forklarte at hans grense går ved å gi aktiv støtte til en statlig virksomhet som er grunnleggende i strid med menneskerettighetene og som støtter oppunder grove menneskerettighetsbrudd.
— Jeg ser ikke på det som brudd på den akademisk friheten om man tar bort en utvekslingsavtale.
Stemte mot vedtak
Etter en diskusjon på omtrent én time falt universitetsstyret ned på en tekst som ble vedtatt:
1) Akademisk frihet er en rettesnor for UiB. Styret ønsket ikke å begrense de akademiske fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid. Universitetets desentraliserte faglige organisering tilsier at fagmiljøene selv bestemmer over denne delen av den akademiske virksomheten, og universitetsstyret vil dermed ikke gjøre vedtak som begrenser fagmiljøenes autonomi.
2) Universitetsstyret ber universitetsledelsen om å vurdere virkemidler som kan støtte akademiske miljøer og forskere som er rammet av krigen.
Styrerepresentant Melve valgte å stemme mot punkt 1 i vedtaket.
— Jeg vil ikke stemme for en tekst som fratar universitetsstyret muligheten til å ta avgjørelser på vegne av hele universitet. Det er greit med faglig autonomi, men vi skal ikke definere bort det ansvaret som faktisk sitter på toppen av universitetet, sa Melve.
Representant for de vitenskapelige ansatte, Steinar Vagstad, fikk smilebåndene til å løsne med sitt svar til Melve.
— Jeg skjønner det Jørgen sier, men vi gjør et vedtak som gjelder inntil vi gjør et annet vedtak.