styremøte

Ingen akademisk boikott av Israel ved Universitetet Bergen

Styret ved Universitetet i Bergen ønsker ikke å begrense «fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid». 

Styremedlem Jørgen Melve, universitetsdirektør Tore Tungodden og rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen jobber iherdig med forslaget til vedtakstekst.
Mats Arnesen
Tekst: Mats Arnesen
Publisert

Hvordan skal norske universiteter og høgskoler forholde seg til den israelske krigføringen i Gaza? Er en akademisk boikott riktig virkemiddel? 

Torsdag var turen kommet til styret ved Universitetet i Bergen (UiB), som hadde som punkt på agendaen i styremøtet å diskutere akademisk boikott. 

I forkant av møtet skrev 18 UiB-studenter og ansatte et brev der de oppfordret styret til umiddelbart å avslutte avtaler om studentutveksling med israelske institusjoner som støtter krigen på Gaza.

FAKTA

Akademisk boikott

Denne vinteren har flere universiteter diskutert akademisk boikott av Israel.

Rektor og styreleder Margareth Hagen innledet med å forklare hvorfor universitetsledelsen har vært imot akademisk boikott som et virkemiddel. 

— Å boikotte et land vil være en begrensning og en innskrenking av den akademiske friheten for det enkelte fakultet, den enkelte forsker og student. Enkelte vil hevde at akademisk boikott kun rammer samarbeid mellom institusjoner og ikke vil ramme forsker-til-forsker-samarbeid. Men en boikott vil begrense fremtidig forsker-til-forsker-samarbeid og vil være retningsgivende og begrensende for et universitet, sa Hagen i sin innledning. 

Imot en boikott

Flere støttet Hagen og universitetsledelsens prinsipielle standpunkt, blant dem eksternt styremedlem Shirin Ahlbäck Öberg. 

— Universiteter er kritikernes hjem, men det er ikke selv en kritiker. Det er ikke en klubb, bransjeorganisasjon eller en lobbyvirksomhet. Når et universitet inntar et kollektivt standpunkt, hemmer det den fulle friheten til avvikende meninger som er selve livsluften til ansatte og studenter. Hvis vi som universitet tar et politisk standpunkt, kan det virke avskrekkende for selve debatten, sa Öberg.

Universitetet har per dags dato en utvekslingsavtale på institusjonsnivå med BirZeit-universitetet på Vestbredden, og en utvekslingsavtale med Tel Aviv-universitetet ved Det juridiske fakultet. Sistnevnte er det ingen studenter som benytter seg av, men det er fem studenter fra BirZeit-universitetet som oppholder seg ved Universitetet i Bergen dette semesteret. 

Fakultet for kunst, musikk og design avsluttet i desember avtalen med det israelske kunstakademiet Bezalel.

Også representant for vitenskapelige ansatte, Inga Berre, var imot en akademisk boikott.

— Jeg mener at det vil være uklokt. Jeg mener at det er viktig at vi har kontakt med forskere og at vi har forskningssamarbeid med forskere i land som vi er dypt og grunnleggende uenige i. Det mener jeg er et veldig viktig prinsipp. I en del internasjonale samarbeid er institusjonelle avtaler på ulike nivåer nødvendig for å gjøre kontakt mellom forskere mulig. At vi har den typen samarbeid betyr på ingen måte at vi legitimerer institusjonens virksomhet, sa Berre.

 Se diskusjonen her: 

Hvor skal grensen gå?

Representant for de teknisk-administrative ansatte, Jørgen Melve, mente at det er absurd å ha en prinsipiell motstand mot enhver form for akademisk boikott.

— Jeg har vært i mange debatter om akademisk boikott i løpet av de siste 25 årene, og jeg har vært imot. Er det noen som mener at man ikke skulle ha boikottet sørafrikanske, raseskille universiteter under apartheid? På den andre siden kan det ikke være slik at vi ikke har noe å gjøre med land som gjør ting vi ikke liker. Da utelukker vi ganske mange universiteter. Men hvor skal grensen gå? For det finnes en grense.

Han påpekte at det er en rekke land som UiB ikke har samarbeid med. 

— Og det av gode grunner. Det er ikke mange nordkoreanske utvekslingsavtaler. Man kan kalle det en boikott. Det er mange vi ikke vil ha noe med å gjøre, og så er det mange vi ønsker å ha noe med å gjøre på tross av at det skjer fryktelige ting i disse landene, sa Melve. 

Melve forklarte at hans grense går ved å gi aktiv støtte til en statlig virksomhet som er grunnleggende i strid med menneskerettighetene og som støtter oppunder grove menneskerettighetsbrudd. 

— Jeg ser ikke på det som brudd på den akademisk friheten om man tar bort en utvekslingsavtale. 

Jørgen Melve uttrykte mest støtte til en akademisk boikott under styremøtet. Her sammen med studentrepresentant Victor Rovira Botnevik og universitetsledelsen.

Stemte mot vedtak

Etter en diskusjon på omtrent én time falt universitetsstyret ned på en tekst som ble vedtatt:

1) Akademisk frihet er en rettesnor for UiB. Styret ønsket ikke å begrense de akademiske fagmiljøenes muligheter til akademisk arbeid. Universitetets desentraliserte faglige organisering tilsier at fagmiljøene selv bestemmer over denne delen av den akademiske virksomheten, og universitetsstyret vil dermed ikke gjøre vedtak som begrenser fagmiljøenes autonomi. 

2) Universitetsstyret ber universitetsledelsen om å vurdere virkemidler som kan støtte akademiske miljøer og forskere som er rammet av krigen. 

Styrerepresentant Melve valgte å stemme mot punkt 1 i vedtaket. 

— Jeg vil ikke stemme for en tekst som fratar universitetsstyret muligheten til å ta avgjørelser på vegne av hele universitet. Det er greit med faglig autonomi, men vi skal ikke definere bort det ansvaret som faktisk sitter på toppen av universitetet, sa Melve.

Representant for de vitenskapelige ansatte, Steinar Vagstad, fikk smilebåndene til å løsne med sitt svar til Melve.

— Jeg skjønner det Jørgen sier, men vi gjør et vedtak som gjelder inntil vi gjør et annet vedtak.

styremøte studentutveksling akademisk boikott universitetet i bergen gaza israel nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS