stalking og trakassering

Ikke uvanlig at studenter utagerer, mener foreleser

NTNU-professor forteller om stalking, seksuell trakassering, slag og studenter som biter. — Alvorlige tilfeller bør ikke feies under teppet, sier han.

Særlig etter onsdagens episode der en student slo en medstudent i hodet med en sykkelhjelm, føler Roe Fremstedal behov for å si ifra.
Særlig etter onsdagens episode der en student slo en medstudent i hodet med en sykkelhjelm, føler Roe Fremstedal behov for å si ifra.
Publisert Oppdatert

Roe Fremstedal sier han kjenner til minst to tilfeller der studenter har stalket eller drevet med personforfølgelse av ansatte. Han sier han også vet om tilfeller der ansatte har blitt seksuelt trakassert av studenter.

Fremstedal er professor og foreleser i filosofi ved NTNU.

For noen dager siden skrev Khrono om hatmeldinger og trakassering fra studenter mot ansatte. Dette er en del av virkeligheten svenske universitetslærere rapporterer om til avisen Dagens Nyheter.

Det var ikke like enkelt å finne ut om dette var vanlig ved norske universiteter og høgskoler, men foreleser Fremstedal ved NTNU forteller nå.

Seksjonssjef Hilde Apneseth i HMS-seksjonen ved NTNU har sagt at hun ikke har oversikt over dette og derfor ikke har noen formening om hvorvidt det er et stort problem.

Roe Fremstedal opplever at det er et problem. Generelt synes han det er lite bevissthet og klarhet om hva man skal gjøre hvis en student oppfører seg grenseoverskridende — også overfor andre studenter.

Ble bitt av tidligere student

— Hvis jeg skal komme med en rask oppsummering her lokalt vet jeg om to tilfeller av stalking eller personforfølgelse, gjort av studenter mot ansatte.

Det ene tilfellet klassifiserer han som alvorlig.

— I tillegg har det vært tilfeller av trakassering, inkludert seksuell trakassering, og tilfeller av trusler, sier han.

— Og alt dette var det studenter som sto for?

— Ja.

— Jeg har selv opplevd at en student har prøvd å slå medstudenter. Normalt skjer ikke dette i et auditorium da, men på kveldstid, gjerne på byen, sier han.

— Jeg har vært utsatt for ett tilfelle av biting, på en kafé mens jeg sto og snakket med en kollega. En tidligere student hoppet på meg, sier han.

Fremstedal mener slikt oftest ikke skjer på små fag som filosofi, men heller på store fag som ex.phil.

Lite bevissthet

— De fleste tilfellene er ikke så alvorlige, men det er bekymringsfullt hvis vi ikke har et apparat for å håndtere de alvorlige tilfellene. Det er lite bevissthet i organisasjonen om hva man kan gjøre. Kan vi i det hele tatt gjøre noe? Det er i hvert fall vanskelig å få iverksatt sanksjoner.

Etter metoo var det mye fokus på å få opp varslingssystemer som «Si fra»-systemet.

— Du mener det ikke finnes gode måter å varsle på når studenter står bak oppførselen?

— Ja, det er ikke gode nok systemer eller verktøy for å håndtere alvorlige tilfeller. På profesjonsstudiene er de ofte bedre stilt — med mulighet til å gjøre skikkethetsvurderinger. De har særlig hjemmel for det. Men på de frie studiene, er dette langt vanskeligere, sier han.

Burde blitt rammet av loven

Særlig etter onsdagens episode der en student slo en medstudent i hodet med en sykkelhjelm, føler han behov for å si ifra.

Fremstedal skal selv ta over som foreleser i dette emnet i neste uke.

— Mange studenter er redde og utrygge, og vegrer seg for å i det hele tatt gå på forelesning nå. Dette påvirker flere kurs, sier Fremstedal.

— Jeg synes det er merkelig at ikke bare stump vold, men flere direkte ufine og trakasserende meldinger — ting som mange oppfatter som trusler, ikke skal føre til sanksjoner.

Fremstedal mener med dette at det burde vært mulig å bortvise studenten fra campus. Men fakultetsledelsen mener at Universitets- og høyskoleloven legger begrensninger. I loven står det under paragraf 4.8 at styret må komme med flere skriftlige advarsler i forkant av en eventuell bortvisning eller utestenging.

— I dette tilfellet foreligger ingen advarsler, tross tre ulike episoder med samme gjerningsmann. Det ser ikke ut til at man har verktøyene til å gjøre noe vesentlig, så dette kan vare og rekke, sier han.

— Dette er et problem, når det er undervisning allerede til uken. Vi kan ikke akkurat begynne å bevæpne oss i det offentlige rom. I beste fall vil det være to vektere tilstede, sier han.

Feies under teppet

— Slike alvorlige tilfeller bør ikke feies under teppet, mener Fremstedal.

Men det er nettopp det han mener tidligere har skjedd i sektoren.

— Man tenker gjerne at det ikke er noe man kan gjøre med slikt. Mindre alvorlige tilfeller må folk takle på egenhånd, naturligvis. Men mer alvorlige tilfeller bør håndteres av institusjonene. Og her har instituttet tatt den siste saken alvorlig, sier Fremstedal.

Fremstedal mener universitetet med fordel kan få en større bevissthet om — og oversikt over — disse problemstillingene.

— Både ledere og andre trenger å vite mer. Det er ikke helt heldig at ting er så diffust, at når man får en sak i fanget, vet man ikke hva man kan gjøre.

Gode nok sanksjonsmuligheter?

Leder ved Institutt for filosofi- og religionsvitenskap, Erling Skjei sier til Khrono at han har hørt om noen slike episoder før han ble instituttleder, men at han ikke har kjennskap til det Khrono legger fram.

Han mener instituttet har gode nok systemer for å melde inn denne typen saker, og tar det for gitt at slike hendelser blir meldt inn.

— Man kan ta kontakt med representanter på fakultetet, så blir saken behandlet. Hvordan den ender, avhenger av saken, sier han.

På spørsmål om han mener det er gode nok sanksjonsmuligheter overfor studenter som oppfører seg grenseoverskridende, svarer han at det er noe man bør diskutere.

— Det er et spørsmål som fortjener debatt, sier han.

— Må kjøre en prosess

Dekan ved Det humanistiske fakultet på NTNU, Anne Kristine Børresen sier hun er kjent med et tilfelle der en ansatt ble stalket, men da var det ikke en ansatt eller student som sto bak. Dette ble en politisak, og det ble ilagt besøksforbud, både hjemme hos den ansatte og på NTNU sine campuser.

— Vet du om noen andre tilfeller?

— Jeg vet at det har vært noen få andre slike saker, også på Institutt for filosofi og religionsvitenskap, sier hun.

Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU.
Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultet, NTNU.

— Opplever du at dere har gode nok system for å håndtere grenseoverskridende oppførsel fra studenter?

— Så snart vi som arbeidsgiver og institusjon får beskjed om sånne saker, prøver vi etter beste evne å ta tak i dem. Vi har ikke myndighet til fra en dag til en annen å utvise en student. Vi må kjøre en prosess. Fakultetet har heller ikke myndighet til å utvise. Det er det styret ved NTNU eller Klagenemnda som gjør. Vi har tatt tak i saken som ble omtalt i Khrono, og gir beskjed når overtramp er begått, sier hun.

Hun legger til:

— Det er ikke tvil om at NTNU ser svært alvorlig på den episoden som skjedde onsdag.

Opplever ikke at det er snakk om mange saker

— Har dere klare nok sanksjonsmuligheter, vil du si?

— Ja, det har vi, men vi kan ikke iverksette sanksjoner uten å ha hatt møter og kjørt prosess. De sanksjonsmulighetene vi har vil ikke nødvendigvis være tilfredsstillende for dem som har blitt utrygge. Her må vi ha god kommunikasjon med alle parter, sier hun.

— Vi har altså fått høre at det har skjedd flere episoder med personforfølgelse og trakassering på ditt fakultet. Hva synes du om det?

— Det er vanskelig å uttale seg generelt om det, når jeg ikke kjenner til sakene, sier hun.

— Jeg opplever ikke at vi har mange sånne saker. Det er i hvert fall ikke mange saker som ender på dekanens bord. Det trenger selvsagt ikke å bety at det ikke finnes flere saker, sier hun.