Ikke grundig nok om vitenskapen bak vaksinene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ideen til dokumentaren How to survive a pandemic, slik den blir presentert av HBO, er god - og interessant. Den påberoper seg et blikk på de to siste års hendelser utfra vitenskap.

I det som forhåpentligvis er en nedadgående historisk fase - selv om akkurat det strengt tatt mest gjelder i de rike landene - har altså tiden kommet for å se på ulike sider av det som har hendt de drøye to årene som har gått. Og da bør vitenskapen være spesielt i søkelyset.

Som det sies i begynnelsen av filmen: Dette er verdens største krise og det er vitenskap som skal løse problemet.

Dokumentaren innfrir bare delvis på å fortelle om pandemi og vaksine ut fra denne forventningen. Den gir en del interessant og relevant stoff, men fyller opp med mer generelt stoff om pandemien - og ender dermed med å bli mindre fokusert enn ønskelig. De mest interessante delene er de der vi møter aktører som vi ellers bare hører om. Vi kunne kanskje kalle dem vaksinearbeidets grå eminense - men vel og merke der den reelle makten hos de vi møter er ulikt fordelt.

Filmen består for en stor del av samtaler seniorjournalist Jon Cohen i Science Magazine har med ulike vaksineaktører; først og fremst noen av dem som utviklet vaksinene, dernest noen av de politiske aktørene. Cohen ser ut til å være på fornavn med de fleste av dem. Han prater lett og utvunget med høy og (noen ganger) lav. Det gjør han delvis via nett fra hjemmekontor, delvis ved personlige møter.

Vi får også være med inn i et av laboratoriene, og lærer litt om hvordan vaksinen virker. Digitale møter med de nevnte aktørene er godt stoff i en dokumentar. De sitter på sine hjemmekontorer og diskuterer utviklingen av et svært betydningsfullt arbeid som på det beste kan redde mange menneskeliv. Da er det artig å se hjemmekontoret som er satt opp i en kjeller som brukes som familiens lagerrom, som preges av rotete skrivebord, eller der vi får spor av familiært liv i bakgrunnen. Vitenskapsfolkene blir mennesker, ikke bare aktører.

De fleste samtalene er relativt korte, og har på ingen måte preg av å være dybdeintervjuer. Dermed blir resultatet mer at problemstillinger identifiseres enn at de reelt sett diskuteres.

En interessant side ved filmen er sammenstillingen av samtalene med vitenskapsfolkene bak utviklingen av vaksinene og noen av de amerikanske statsbyråkratene som fulgte prosessen fra sine posisjoner. De sistnevnte forteller om å kjempe mot en politisering av arbeidet med å utvikle vaksinene, og særlig med tanke på presset fra Trump-administrasjonen for å få vaksinen ut i verden før presidentvalget høsten 2021.

Dokumentaren byr på en del morsomme enkeltscener, der intervjuet med den velkjente amerikanske aktøren Dr. Fauci er det desiderte høydepunktet. Han intervjues sent en kveld i mørket på sin terrasse over en øl. Stemningen er hyggelig og avslappet. Fauci forteller smilende at «Jeg er den eneste i Trumps Task Force som ikke er redd for å fortelle presidenten det han ikke vil høre».

How to survive a pandemic skal ha ros for å ta opp den globale vaksinesituasjonen og særlig for å framheve Covax-initiativet. Cohen reiser da også til Sør-Afrika for å orientere seg. Men når dette klippes sammen med innslag fra nabolagsarbeid i amerikanske byer for å få folk til å velge å vaksinere seg, blir det en underlig grøt. Det blir en slags «oss her hjemme» versus «dem der ute» som ikke fungerer i en internasjonalt distribuert film. Amerikansk vaksinemotstand har dessuten klare politiske ankerfester som ikke nødvendig kan gjenkjennes i andre land. Iallfall ikke like tydelig

Det er ikke til å komme forbi at Jon Cohen har hatt en mulighet til å belyse sitt tema på en grundig måte, men delvis lar sjansen gå fra seg. Intervjuobjektene er mange, med WHOs generalsekretær Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus som den mest prominente.

Likevel får filmen mer overflatepreg enn vi kunne forvente av en så erfaren vitenskapsjournalist. Blikket på vitenskapens rolle blir delvis utvannet etter hvert som vi beveger oss gjennom dokumentaren, og blikket på møtet mellom vitenskap og politikk blir heller ikke grundig behandlet.

Dessuten, når først en vitenskapsjournalist får en avtale med den verdensomspennenede aktøren HBO, kunne det vært svært interessant å lære mer om hva slags andre roller vitenskapen kan ha i forbindelse med en pandemi. Utvikling av en vaksine er èn ting. Og en svært viktig ting. Men potensielle andre forskningsblikk står i kø for å skape kunnskap ut av den situasjonen vi har hatt - og fremdeles har - ved covid 19 pandemien. Her ligger det mulig kunnskapsstoff til mange dokumentarer. Det bør HBO gjøre noe med.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!