instituttfusjoner
— Ikke akkurat fristende å starte en fusjonsprosess
Nina-sjef Norunn S. Myklebust vil ha en evaluering av fusjonene som har skjedd i instituttsektoren. — Når kommer resultatene i form av mer og bedre forskning, spør hun.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2018 var Norsk institutt for naturforskning (Nina), Norsk institutt for vannforskning (Niva) og Norsk institutt for luftforskning (Nilu) trekløveret som annonserte at de ville utrede alt fra tettere samarbeid til fusjon.
Nina trakk seg fra forhandlingene allerede i januar 2019. I forrige uke kom nyheten om at to av de samme instituttene er med i gruppen som utreder et nytt samarbeid og mulig fusjon. Men Nina har valgt å stå utenfor. Nina-sjefen mener det langt ifra er sikkert at en fusjon vil gi større gevinst enn kostnader.
Betaler det seg?
— Det er klart at vi som forskningsinstitusjoner er helt avhengige av å samarbeide både tett og bredt med andre. Når det gjelder fusjoner og strukturelle omdanninger er det likevel grunn til å spørre når de begynner å betale seg, sier administrerende direktør Norunn S. Myklebust i Nina.
Hun etterlyser en evaluering av sammenslutningene som har skjedd i instituttsektoren.
— De omdanningene som har vært gjennomført burde evalueres. Dette er det også lagt opp til i regjeringens nye strategi for instituttsektoren. Det er store transaksjonskostnader når enheter slås sammen strukturelt. Om disse faktisk fører til mer og bedre forskning bør undersøkes, sier Myklebust.
Ser utfordringene
— Du er altså skremt av det som eksempelvis skjer i Norce?
— Vi observerer jo at det er utfordringer. Vi ser heller ikke hele bildet, og vet at det er gode fagmiljøer som presterer godt innenfor de instituttene som nå jobber med å få fusjonen til å fungere. Men med slike nyheter fremstår det ikke veldig fristende å gå inn i en fusjonsprosess, sier Norunn S. Myklebust.
Hun forteller at hun er ute etter å måle om kunnskapsproduksjonen øker, sammen med godt arbeidsmiljø og kreativitet. Eller om en fusjon heller virker konserverende, iallfall i en periode. Myklebust forklarer at blikket ofte må rettes innover i organisasjonen, mens det heller burde vært flyttet utover og at tiden kunne vært brukt på å søke andre former for samarbeid.
Nina-sjefen mener også det kan høstes erfaringer fra fusjoner utenfor sektoren i et evalueringsarbeid.
— Målet må jo være å få mer og bedre forskning for pengene. Og i mange sammenhenger vil mer samarbeid være svaret. Men det er ikke sikkert at man trenger er full fusjon for å nå dette målet, sier Nina-toppen.
Bevare driven
Hun forklarer at Nina har valgt å takke nei til videre fusjonsplaner sammen med de andre natur-, klima- og miljøinstituttene. Hun viser til at at forskningsmiljøer krever engasjement på grunnplanet, og at argumentasjonen for sammenslåinger og fusjoner kan bli for svak.
— Forskningsinstitusjoner er bottom-up drevne virksomheter, der driven blant medarbeiderne er det helt avgjørende. I Nina er vi opptatt av arbeidsmiljø og organisasjonskultur for å sikre dette. Om man skal starte en full strukturomdanning må svaret på at det er nødvendig være helt entydig. Er det ikke entydig, er det en risiko for at forskerne mister engasjementet vi er så avhengige av Dersom ikke er det lett for at de på grunnplanet mister engasjementet vi er så avhengige av, sier Myklebust.
Innadvendt
Hun mener også det ikke nødvendigvis fører til mer samarbeid dersom det blir store enheter i sektoren.
— I utlysninger av forskningsprosjekter blir mer samarbeid med andre virksomheter mye vektlagt. Det blir et dilemma dersom det lages store virksomheter der alt er innomhus. Da blir man gjerne opptatt av å levere mest mulig selv og det vil lett oppstå konflikter dersom det skal hentes kunnskap fra andre for samarbeidets skyld, sier Myklebust.
— Men er det ikke slik at man trenger større enheter med tanke på å konkurrere bedre internasjonalt om forskningsmidler?
— Her er det to forhold. Størrelse betyr selvfølgelig noe, og med 300 ansatte regner jeg at Nina har store nok muskler til å hevde seg internasjonalt. Dersom vi ser på hvem som lykkes i EU er det også mange mindre norske institutter som scorer høyt her. Det gjelder for eksempel Cicero og Nerc, understreker Nina-direktøren.
Gikk ikke opp
Hun mener en evaluering også bør kartlegge disse forholdene.
— Det er også slik at mange av disse instituttene er å se på som private virksomheter. Vi er en stiftelse med ansvar for oss selv, og må ta risiko etter det, sier Myklebust.
— Det betyr at dere vurderer en fusjon som for usikker?
— Ja, da vi var med i konsernutredningen sammen med Niva og Nilu fikk vi sett dypere i denne problematikken. Gevinsten må være minst like stor som innsatsen. I dette tilfellet vurderte vi at regnestykket ikke gikk opp, sier Norunn S. Myklebust.
I den nye strategien for en helhetlig instituttpolitikk heter det at «regjeringen vil ta initiativ til en evaluering av gjennomførte fusjoner og andre strukturendringer i instituttsektoren».
I Kunnskapsdepartementet har de ikke satt i gang noe evalueringsarbeid ennå.
«Vi har med hensikt ventet med igangsettelse av denne evalueringen. Det har vært mange strukturendringer i instituttsektoren de siste årene og vi regner med at det er bedre å høste erfaringer på et litt senere tidspunkt», skriver statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo i en epost til Khrono.
Størrelse betyr noe
Områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet forstår at det er flere institutter som er skeptiske til fusjoner og strukturelle samarbeid.
— For det første kan det være andre årsaker enn selve sammenslåingen som gjør at noen sliter. Det vet vi lite om. Men verden blir tøffere også i denne sektoren, og skal man være relevant og holde kvalitet er det klart at størrelse kan bety noe, sier Kristin Danielsen.
Hun viser til at kampen om EU-pengene bare hardner til.
— Vi forventer at det blir enda høyere konkurranse i Horisont Europa etter hvert som de nasjonale midlene kanskje blir færre, sier Kristin Danielsen.
— Men det er også institutter som beviselig er lykkelig som liten?
— Ja, noen greier seg godt i sin nisje. Men samarbeid og konkurranse blir mer internasjonal, og jeg vil tro det blir mer krevende å være et lite institutt i framtiden, sier Kristin Danielsen.
