kristin halvorsen
Redd fusjonsplaner er bortkastede krefter
— Jeg er redd fusjonsplaner kan bli bortkastet arbeid som heller kunne vært benyttet til forskning, sier Cicero-sjef Kristin Halvorsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Cicero-sjef Kristin Halvorsen ser ikke for seg at forskningsinstituttet hun leder skal bli en del av et større konsern i nærmeste fremtid.
— Vi er et lite institutt, men har en sterk merkevare. Vi har et omfattende internasjonalt samarbeid, og jeg tror ikke organisasjonsformen ville endret dette til det bedre, sier Halvorsen.
Ikke fasitsvar
Hun trekker likevel fram samarbeid som en avgjørende faktor.
— Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på om det er store enheter som er det beste, eller mindre mer spesialiserte institutter. Men det er helt klart at samarbeid er nøkkelen for å lykkes både internasjonalt og her til lands, sier Halvorsen.
Hun har merket seg at de fire forskningsinstituttene NGI (Norges Geotekniske Institutt), NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og Institutt for energiteknikk (IFE) har bestemt seg for å utrede et tettere samarbeid.
Full fusjon til et stort forskningskonsern er også et av alternativene de fire ha på arbeidslisten. Blir dette en realitet blir de Norges nest største forskningskonsern med oppimot 1500 ansatte.
— Selv om det i noen tilfeller vil være slik at størrelsen betyr noe i forhold til faglig bredde og kapasitet tror jeg det er viktig med mangfold i instituttsektoren. Det er også i tråd med politikken som er lagt for sektoren, sier Cicero-sjefen.
Sin egen mening
— Hva tenker du om de fire som nå utreder samarbeidsløsninger og har et mulig forskningskonsern som et av alternativene?
— Det er spennende at de vil samarbeide tettere, og en full sammenslåing kan være riktigt for dem dersom de kommer til den konklusjonen. Men det er viktig at hver enhet i denne sektoren gjør seg opp sin egen mening og velger den organisasjonsformen som gir best grunnlag for å levere i tråd med vårt samfunnsmandat, sier Halvorsen.
Kaster bort krefter
— Men er det å snakke om størrelse en slags elefant i rommet når det gjelder forskningsinstituttene?
— Jeg tror at det er viktig med rom for mangfold i vår sektor. Organisering og eventuelle samarbeidsmodeller må være forankret i hvert enkelt institutts strategi. Det er heller ikke nødvendigvis stordriftsfordeler i våre virksomheter. Det er en fare for at det kan bli kastet bort mye krefter på fusjonsplaner som heller kunne vært brukt på forskning, sier Kristin Halvorsen.
Hun forklarer at Cicero likevel har vekstplaner fremover. Instituttet opplever større etterspørsel etter klimaforskning.
— Vår største utfordring i øyeblikket er kapasitet. Samfunnet har behov for klimaforskning, samtidig som vi er å regne som en privat bedrift med 13 prosents statsstøtte. Resten av inntektene må vi konkurrere om. Det blir derfor et dilemma å finansiere våre løpende kostnader samtidig som vi skal ha kapasitet til å gå inn på nye prosjekter og utfordringer, sier Kristin Halvorsen.
Røttingen er positiv
Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet reagerer positivt på samarbeidsplanene til de fire instituttene NGI (Norges Geotekniske Institutt), NILU – Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og Institutt for energiteknikk (IFE)
— Forskningsrådet er positive til et strategisk samarbeid mellom institutter. Uavhengig av hvilken modell de skulle ende på. Utgangspunktet må være at de ved et slikt samarbeid kan produsere mer og bedre forskning for ressursene, sier Røttingen.
— Hva betyr størrelse i forskningssammenheng?
— Det avhenger selvfølgelig av konteksten, men i hovedsak handler det om enten å ha kapasitet nok til å konkurrere godt om forskningsmidler eller oppdrag. Da vil gjerne de større instituttene ha bedre kapasitet. Eller det kan handler om å tilby en tverrfaglig bredde i konkurransen om private eller offentlige oppdrag. Da vil miljøer som samarbeider på tvers kunne bli sterkere, sier John-Arne Røttingen.
Nedenfra
— Kommer det til å bli flere institutter som vurderer å slå seg sammen av disse årsakene?
— Det har allerede vært en del konsolidering i sektoren. Slike initiativ må komme nedenfra og være noe de aktuelle instituttene ser som en fornuftig veg å gå. Men det er ikke utenkelig at det er flere som vil se på muligheten til å bli større og sterkere sammen, sier forskningsrådsdirektøren.
— Hva med de mindre, spesialiserte instituttene. Vil de være først i køen når det gjelder å søke samarbeid?
— Det er også veldig avhengig av hva de gjør og hvor de er. Noen er spesialiserte og fyller en nisje som de lever godt i. Andre kan ha en viktig regional rolle. Men det er klart at generelt vil et mindre institutt være mer sårbart med tanke på svingende inntekter. De med en viss størrelse har ofte en buffer som gjør at slike svingninger påvirker dem i mindre grad, sier John-Arne Røttingen.
I Kunnskapsdepartementet er det statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo ,som svarer via e-post.
«Dette er et spennende initiativ, som vi ser fram til å følge med på. Jeg er enig i at det ikke er størrelsen i seg selv som er det mest interessante, men hva man kan få ut av et tettere samarbeid», skriver statssekretæren.
Gode landslag
Daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA). Agnes Landstad mener de fire instituttene som planlegger tetter samarbeid er et av svarene på hvordan Norge kan hente mer midler fra EU.
— Det er viktig å bygge gode landslag når vi skal konkurrere internasjonalt. Men i den sammenhengen kan det godt være at et tett samarbeid kan være like hensiktsmessig som en full fusjon, sier Agnes Landstad.
Hun trekker frem regjeringens ambisjoner om å øke returen av forskningspenger fra Horisont Europa, der Norges bidrag kan tenkes å bli rundt tre milliarder kroner årlig i perioden 2021-27. Her har forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim antydet at det må satses hardere på å hente hjem mer penger. Og i fremtiden kunne skaffe mer midler fra EU enn det som betales inn.
Evaluering
— Å bygge noen større og sterkere samarbeidsenheter er iallfall et av svarene på hvordan vi kan vinn frem i konkurransen om EU-midlene, sier Landstad.
Hun er også opptatt av mangfoldet i instituttsektoren. Og at størrelse ikke nødvendigvis er det avgjørende.
— Tror du det kommer flere initiativ til sammenslutninger?
— Det vil nok bli fortsatt dynamikk i sektoren, på samme måte som vi allerede har hatt en del konsolideringer og fusjoner i sektoren. I regjeringens helhetlige politikk heter det at erfaringene fra disse sammenslutningene skal evalueres for å trekke erfaring. Det skal bli spennende å se hvilke resultater som kommer ut av det, sier Agnes Landstad.
